Skribenter
18 597
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Grimstadbanen]]''' åpnet i 1907. Banen var opprinnelig privat, men i 1912 ble den overtatt av staten. Grimstadbanen ble nedlagt i 1961. | '''[[Grimstadbanen]]''' åpnet i 1907. Banen var opprinnelig privat, men i 1912 ble den overtatt av staten. Grimstadbanen ble nedlagt i 1961. | ||
I "Nedenes Amt" (Amund Helland 1904) omtales denne banen: | |||
<blockquote> | |||
Som privatbane er under bygning en jernbane fra Grimstad til Mæsel; den er 23.4 km. lang. Banen er forudsat bygget smalsporet, 1.067 m. sporvidde. Den gaar gjennem herrederne Fjære, Øiestad og Froland. | |||
: | |||
Grimstad—Mæselbanen kommer til at gaa fra en station nær Grimstad havn og svinger derfra om Sølekilen, en grund bugt vest for byen, ind i en bækkedal, der om Tønnevold og Berge fører op til sletterne ved Gjerbrøndene. Her sænker banen sig ned et kort fald til Rorevatn, hvis strand følges nordover til gaarden Deidalen. Den fjerner sig saa atter fra vandet og gaar østlig hen mod Fjære kirke. Banen gaar over Nidelven ned Krokmoen og nordover paa østsiden af Nidelven til Mæsel. | |||
: | |||
Som stationer er nævnt: Fjæremoen (nær Fjære kirke), Spedalen, Bjørnetraadalen, Kroken (nær Nidelven), Lindtveid (paa Øiestadsiden), Stene, Lodesøl og Rise, hvor station deles med Aren | |||
dal—Aamlibanen, og hvorfra fællesspor benyttes til det 1 km. oven- | |||
for beliggende Mæsel, Grimstadbanens endepunkt, hvor et sidespor | |||
paa 250 m. fører ned til Nidelvens bred. | |||
Banen er hovedsagelig beregnet paa tømmertransport og | |||
trænger to landsætningsapparater for trælast, et ved Rorevatn | |||
(sidespor Gjerbrøndene—Rorevatn) og et ved Mæsel. Den faar to | |||
tunneler, en ved bygrændsen og en ved overgangen over Nidelven. | |||
Ved storthingsbeslutning af 20de mai 1899 er bevilget som | |||
tilskud af statskassen 368 000 kr. til en tertierjernbane Grimstad | |||
—Mæsel i Froland. Banen antages at ville koste 736 000 kr., | |||
saa at halvdelen er statsbidrag. | |||
</blockquote> | |||
"Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av [[Stortinget]] som et ledd i "det store jernbanekompromisset". Planen var at banen skulle knytte kysten sammen med innlandet, på samme måte som [[Setesdalsbanen]]. Vedtaket førte også til at anlegget av den private Grimstadbanen (eller Frolandsbanen) ble satt i gang. Den ble først ferdig, og [[Rise stasjon|Rise]] som var banens endestasjon, skulle senere bli [[Statsbanens]] stasjon på Arendal-Åmlibanen. | "Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av [[Stortinget]] som et ledd i "det store jernbanekompromisset". Planen var at banen skulle knytte kysten sammen med innlandet, på samme måte som [[Setesdalsbanen]]. Vedtaket førte også til at anlegget av den private Grimstadbanen (eller Frolandsbanen) ble satt i gang. Den ble først ferdig, og [[Rise stasjon|Rise]] som var banens endestasjon, skulle senere bli [[Statsbanens]] stasjon på Arendal-Åmlibanen. | ||