Grinderud (Drammen gnr. 84): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 27: Linje 27:
Som det meste av jorda på Konnerud, var Grinderud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, og Hausmanns sønn solgte gården til Hans Alstrup. Jarlsberg verk blei eier av gården i 1735 og eide gården fram til 1777. Grinderud var den neststørste gården på 2020 mål. Den største gården, Eikholt,  var på 2304 mål. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Grinderud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Grinderud blei utparsellert i flere små bruk og disse brukene solgt til sjøleiere. I 1904 var gården stykka opp i 14 bruksnummer. I 2003 var det 99 bruksnummer av eiendommen. Mange av bruksnumrene er hyttetomter. Gården er ikke i samme grad som andre Konnerudgårder oppstykka til boligtomter.
Som det meste av jorda på Konnerud, var Grinderud gammalt krongods, seinere blei gården grevegods. I 1699 blei H.C.Hausmann eier av gården ved makeskifte, og Hausmanns sønn solgte gården til Hans Alstrup. Jarlsberg verk blei eier av gården i 1735 og eide gården fram til 1777. Grinderud var den neststørste gården på 2020 mål. Den største gården, Eikholt,  var på 2304 mål. I gruvedriftstida bodde arbeiderne på verket på små bruk rundt omkring på Konnerud, og også Grinderud blei delt i flere små bruk. Grev Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811) hadde overtatt Jarlsbergverket etter at faren, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, døde i 1766, og den nye greven kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en stor auksjon i 1777. Gården Grinderud blei utparsellert i flere små bruk og disse brukene solgt til sjøleiere. I 1904 var gården stykka opp i 14 bruksnummer. I 2003 var det 99 bruksnummer av eiendommen. Mange av bruksnumrene er hyttetomter. Gården er ikke i samme grad som andre Konnerudgårder oppstykka til boligtomter.
[[Fil:Kinnerud.jpg|venstre|miniatyr|Kinnerud 1925      Foto: Hans Jensen/Toll Tollum]]
[[Fil:Kinnerud.jpg|venstre|miniatyr|Kinnerud 1925      Foto: Hans Jensen/Toll Tollum]]
Konnerud var ei jordbruksbygd til langt inn på 1900-tallet. Ved folketellinga i 1900 var det åtte gårsbruk bruk under matrikkelgåtrden Grinderud. I 1946 kom Vestfold-binda av bokverket Norske Gardsbruk og der er det oppført fire gårdsbruk under matrikkelgården Grinderud.  I 1991 kom andre utgave av Norske gardsbruk, og der er to av de same bruka oppført. To bruk er forsvunnet og ett er kommet til,. Det bruket som er kommet til, er det gamle hovedbruket av Grinderud, bnr. 2. Det er vel sannsynlig at den også var drevet i 1946, i alle fall er det ikke snakk om noe nytt bruk,. Ett av brukene, bnr. 5, er slått sammen med et bruka av Stubberud, gnr. 85, og regnes i dag som bnr. 88 av gnr. 85. Alle disse bruka hadde mindre enn 50 mål dyrka mark. Alle bruka hadde noe skog. Den største skogen hadde bnr. 2, 372 mål. I 2020 er to av brukene i drift, det gamle hovedbruket, gnr. 2, og Kinnerud som ligger ved Steglevannet. Drammen kommune gjorde bruk av forkjøpsretten og kjøpte Kinnerud  i 1973. I dag forpaktes gården bort. Forpakteren må forplikte seg til å drive etter en drifts- og verneplan som er utarbeidet for eiendommen for å bevare gården som et verneverdig kulturlandskap.<ref name=":0">https://byleksikon.drmk.no/kinnerud-sondre/</ref>  På Kinnerud skal det drives historieformidling i praksis skoleelver og andre kunne bli kjent med eldre jordbruksmetoder og besøkende kan få prøve seg som slåttefolk. Også hesjing og oppsetting av skigard gjøres på gamlemåten og kunnskap om dette formidles på åpen-gård.arrangement.<ref>Informasjon fra nåværende forpakter, 2020</ref>. Gården er på 100 mål med slåtteng og beiter.<ref name=":0" />
Konnerud var ei jordbruksbygd til langt inn på 1900-tallet. Ved folketellinga i 1900 var det åtte gårsbruk bruk under matrikkelgåtrden Grinderud. I 1947 kom Vestfold-binda av bokverket Norske Gardsbruk og der er det oppført fire gårdsbruk under matrikkelgården Grinderud.<ref>Norske gardsbruk, bd. 6. Vestfold II (1946).</ref>   I 1991 kom andre utgave av Norske gardsbruk, og der er to av de same bruka oppført. To bruk er forsvunnet og ett er kommet til,. Det bruket som er kommet til, er det gamle hovedbruket av Grinderud, bnr. 2. Det er vel sannsynlig at den også var drevet i 1946, i alle fall er det ikke snakk om noe nytt bruk,. Ett av brukene, bnr. 5, er slått sammen med et bruka av Stubberud, gnr. 85, og regnes i dag som bnr. 88 av gnr. 85. Alle disse bruka hadde mindre enn 50 mål dyrka mark. Alle bruka hadde noe skog. Den største skogen hadde bnr. 2, 372 mål. I 2020 er to av brukene i drift, det gamle hovedbruket, gnr. 2, og Kinnerud som ligger ved Steglevannet. Drammen kommune gjorde bruk av forkjøpsretten og kjøpte Kinnerud  i 1973. I dag forpaktes gården bort. Forpakteren må forplikte seg til å drive etter en drifts- og verneplan som er utarbeidet for eiendommen for å bevare gården som et verneverdig kulturlandskap.<ref name=":0">https://byleksikon.drmk.no/kinnerud-sondre/</ref>  På Kinnerud skal det drives historieformidling i praksis skoleelver og andre kunne bli kjent med eldre jordbruksmetoder og besøkende kan få prøve seg som slåttefolk. Også hesjing og oppsetting av skigard gjøres på gamlemåten og kunnskap om dette formidles på åpen-gård.arrangement.<ref>Informasjon fra nåværende forpakter, 2020</ref>. Gården er på 100 mål med slåtteng og beiter.<ref name=":0" />


== Gruvedrift ==
== Gruvedrift ==
Skribenter
1 865

redigeringer