Gropa (Kongsvinger gnr. 12/4): Forskjell mellom sideversjoner

|bilde=Gropa under Gjermshus nordre Kongsvinger 1959.jpg|førstnevnt=1670|bnr=4}}

Plassen er gammel, og det var trolig i Gropa at Gjermshus øvres eneste husmann i 1670, Jens Kjellersen holdt til. Gjennom første halvdel av 1700-tallet er det nevnt flere personer med navnet Gropen, men det eneste vi stort sett vet om dem, er at de har hatt tilhold her en viss tid.

I 1723 skulle husmannen her ha sådd 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] korn, og om skomaker Peder Hansen vet vi at han i 1731 ble gift med enken Pernille Pedersdatter Gropen. I 1741 sa eierne av Gjermshus, Ole og Klemet Erikssønner, opp enken Olaug Olsdatter fra Gropa uten at vi kjenner til omstendighetene rundt dette.

Noen år senere kom Peder Arnesen hit. Peder var gift to ganger, først med Marte Haagensdatter (1686 – 1737), deretter Inger Hansdatter Gjermshus (1716 – 1776). Han hadde to barn, ei datter, Malene d. 1767 og sønnen Haagen som ble neste bruker. Haagen Pedersen var gift med Inger Audensdatter født i 1713 fra Nordgarden på Gjermshus øvre. Sammen fikk de barna Arne i 1735, Nils d. 1741, Nils i 1743, Peter i 1746, Marte i 1749 og Grisille i 1752.

Haagen Pedersen kjøpte Gropa i 1760. Plassen var da skyldsatt for 1 kalveskinn og Haagen betalte 30 [[Leksikon:Riksdaler|riksdaler]] for eiendommen. Senere ble Gropa pantsatt for ei gjeld på 40 riksdaler, men Peder maktet ikke å gjøre opp for seg, og plassen gikk tilbake til gården og endte i 1781 i Mette Sofie Hygens eie. Haagen Pedersen døde i 1785.

Etter dette var det stadig bytte av eiere. Mette S. Hygen solgte Gropa til klokker i Vinger Jacob Frantsen Langeland i 1792, for deretter å bli videresolgt til landkremmer Jonas Henrik Albrechtsen i [[Vinger leir|Leiren]], så etter tur til Johannes Kristoffersen Bakken, Tjøstel Engebretsen Spetalen og hans sønn Engebret. I 1811 ble Albrechtsen igjen eier, og på en auksjon samme året kjøpte materialforvalter Bech på [[Kongsvinger festning]] eiendommen Gropa. Nå var prisen steget 1700 riksdaler.

Bech hadde imidlertid en baktanke med å kjøpe Gropa. Han hadde et forhold til ei ung kone, Kari Hansdatter (1780 – 1853) som bodde på [[Vildvangen (Kongsvinger gnr. 15/12)|Vildvangen]], Snare nordre. Kari fikk en dødfødt gutt i 1813 som Bech var faren til. Kari som nå var skilt, hadde flyttet til Gropa og fikk eiendommen som gave. Skjøtet ble skrevet i 1817. Hun fikk også noe løsøre. Avtalen var ellers at hun skulle levere materialforvalteren 3 [[Leksikon:Pott|potter]] melk annen hver dag og så mye ved til fyring som han måtte trenge - alt fritt levert i Kongsvinger.

Kari Hansdatter ble gift igjen, ikke med Bech, men med Thore Hansen Gropen (1792 – 1855) fra Berger nordre i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Han var tolv år yngre enn henne og en stor og sterk kar. Han drev med hestehandel og besøkte de fleste markeder.

På Grundset kjøpte han en gang ei unghoppe, Nipa, med et ildfullt gemytt og som viste glimrende traveregenskaper. Kaptein Andreas Engelhart på Gumpungrud kjøpte Nipa og kjørte den i konkurranse med [[Thorvald Meyer|Thorvald Meyers]] fullblodshester. Nipa skal ha innbrakt eieren 100 daler etter å ha veddet med Meyer om hvem som hadde den raskeste hesten. Nå kjøpte Meyer hoppa, og at den skal ha vunnet engelske Derbys, må vel tas med en klype salt. Etter at Nipa hadde ødelagt en fot kjøpte Engelhart tilbake hesten og satte Thore til å stelle den. Foten ble bra, og Nipa forble i Engelharts eie.

Det går flere historier om Thore Hansen Gropen. Han kom blant annet til å kjøre over en av fellesgravene etter kampene ved Lier i 1880. Graven må ha vært grunn for det ble merker etter Thores sammenstøt med den, og hver gang Thore passerte der senere hørte han det tusle i buskene rundt. Han mente det var de døde som ville hevne seg.

Thore ble enkemann og giftet seg igjen i 1855 med den tretti år yngre Anne Toresdatter Mellem. Han døde tre uker senere på lille julaften. Thore og Anne hadde sønnen Hans, født i 1855.  

Thore hadde solgt eiendommen til skoleholder Arne Torstensen Tollerudsagen (1801 – 1859), den ene halvpart i 1832 og den andre i 1840. I 1846 kjøpte Arne, sammen med broren Lars, plassen [[Mellem under Gjermshus øvre|Mellem]] av Anders Olsen Gjermshus. Den ble lagt til Gropa. Deretter delte brødrene Gropa, Lars fikk en tredjedel. Da Lars døde, kjøpte Arne tilbake hans del.

Både Arne og Lars hadde sine egne hus på Gropa, og Thore hadde sin egen kårstue. Huset til Lars stod omtrent der jernbanen går nå, Arnes noe høyere opp. Thores hus stod nederst, på andre siden av veien. Det kunne være stor trafikk her, dette var mellomriksveien til Sverige. I den tiden jerngruven i Duelien ble drevet for Odalens jernverk, gikk malmlassene her. Malmsteiner etter den gamle veileia finnes enda. Etter at Kongsvingerbanen ble åpnet høsten 1865, ble gjennomgangstrafikken langs veien mye mindre.

Maren Olsdatter Gropa (1812 – 1886), kona til Arne Torstensen, skal ha vært et driftig kvinnfolk. Hun satt i uskiftet bo i nesten tjue år etter at mannen døde og drev eiendommen sammen med et par sønner. Men hun var mer enn gardbruker. Hun fungerte også som dyrlege. Hun laget oppkok av forskjellig slag. Dette helte hun over dyrene eller gned dem inn med, og hun kunne "lese" over dem, og hjalp gjorde det. Hun hadde også sett underjordiske. To små tuslinger hadde gløttet inn gjennom fjøsdøra en kveld hun satt og mjølket, men de forsvant fort, som sunket gjennom fjøsgolvet.

Maren og Arne fikk sju barn: Ole i 1835, Bertea i 1838, Anne Rangdine i 1840, Maren i 1844, Theodor i 1846, Gunda Andrine i 1850 og Karen (1852 – 1861).

Eldste sønnen til Maren, Ole, reiste til Amerika og den yngre broren, Theodor Arnesen, tok over garden. To av døtrene hadde også reist til Amerika, men den ene av dem, Anne Rangdine d.1920 og hennes mann, Gulbrand Olsen Strengelsrud (1828 – 1910), vendte tilbake i 1876, og i 1887 kjøpte han eiendommen av sin svoger. Han flyttet alle husene opp i bakken der de nok opprinnelig hadde stått.

Ved folketellingen i 1920 har ekteparet datteren Anna født i 1907 og sønnen Sverre Gunnar født i 1912. Sammen med dem bor også Alberts mor Anne som føderådskone. Her losjerer også med full kost "Lærerinde i folkeskolen" Kjelfrid Akre født i 1896 fra [[Rendalen kommune|Rendalen]].Opp gjennom årene har flere skolefolk vært mer eller mindre knyttet til Gropa, og også en av Alberts søstre ble gift med en lærer, Simen Monsen Sandvik (1861 – 1944).

| 4

*{{Folketelling|bf01038039004332|Maren Olsdatter, Gropen|1865|Vinger prestegjeld|}}

*{{Folketelling|bf01052067001334|Theodor Arnesen, Gropen|1875|Vinger prestegjeld|}}

*{{Folketelling|pf01052733002165|Gulbrand Ols. Gropen, Gropen|1891|Vinger herred|}}

*{{Folketelling|pf01037058002224|Gudbrand Olsen, Gropa|1900|Vinger herred|}}

*{{Folketelling|pf01036405000720|Albert Gropen, Gropen|1910|Vinger herred|}}

*{{Folketelling|pf01073714003136|Albert Gulbrandsen, Gropen|1920|Vinger herred|}}