Grorud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

m
layoutpirk
Ingen redigeringsforklaring
m (layoutpirk)
Linje 28: Linje 28:


Endelsen -rud er typisk for et stort antall gårder på Østlandet som ble ryddet i [[tidlig middelalder]] og [[høymiddelalder]] (fra ca. år 1000 fram til [[Svartedauden]] i 1350). En stor del av gårdene i Groruddalen stammer fra denne tidbolken. Grorud er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1595]].<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den tilhører da [[Leksikon:Domkapitel|domkapitelet]] i Oslo. Dette viser tilbake til katolsk tid. Det faktum at gården var i drift i seinmiddelalderen, viser i seg sjøl at den høyst sannsynlig har eksistert før 1350. En slik gård ville neppe blitt ryddet og bygget i ødetida etter Svartedauen.
Endelsen -rud er typisk for et stort antall gårder på Østlandet som ble ryddet i [[tidlig middelalder]] og [[høymiddelalder]] (fra ca. år 1000 fram til [[Svartedauden]] i 1350). En stor del av gårdene i Groruddalen stammer fra denne tidbolken. Grorud er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1595]].<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den tilhører da [[Leksikon:Domkapitel|domkapitelet]] i Oslo. Dette viser tilbake til katolsk tid. Det faktum at gården var i drift i seinmiddelalderen, viser i seg sjøl at den høyst sannsynlig har eksistert før 1350. En slik gård ville neppe blitt ryddet og bygget i ødetida etter Svartedauen.


== Eiere, brukere og drift fram til 1828 ==
== Eiere, brukere og drift fram til 1828 ==
I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs [[Leksikon:Prebende|præbende]]». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk.
I 1595 bestod Grorud av to jevnstore gårdsbruk, «Grorud Nørdre» og «Grorud Sødre».<ref>Oslo domkapitels jordebok 1595 side 174.</ref> Den var da tillagt «Bergs [[Leksikon:Prebende|præbende]]». Dvs. at den tilhørte en godssamling som kongen hadde overlatt inntektene av til [[Leksikon:kantor|kantor]] Claus Berg ved Oslo domkapitel. Det framgår av samme kilde at gården i katolsk tid fulgte Sta. Annas alter i Oslo domkirke. Mest sannsynlig har Grorud-gårdene på det tidspunktet ha vært drevet av leilendinger som betalte [[Leksikon:landskyld|landskyld]] og andre avgifter til kantor Berg. Men det er også en mulighet at Berg drev gården for egen regning med leide folk.


Linje 49: Linje 47:


== Familien Grorud ==
== Familien Grorud ==
Ole Engebretsens sønn Andreas var den første som tok etternavnet Grorud. Sønnesønnen hans, Alfred, fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Gårdsdriften ble gitt opp tidlig på 1900-tallet, men familien Grorud bodde i våningshuset helt fram til like før [[andre verdenskrig]].
Ole Engebretsens sønn Andreas var den første som tok etternavnet Grorud. Sønnesønnen hans, Alfred, fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Gårdsdriften ble gitt opp tidlig på 1900-tallet, men familien Grorud bodde i våningshuset helt fram til like før [[andre verdenskrig]].


Linje 55: Linje 52:


== Oppstykking fra slutten av 1800-tallet ==
== Oppstykking fra slutten av 1800-tallet ==
Ved matrikuleringen i 1886 er det registrert 23 bruksnummer under matrikkelgården Grorud.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0218&gnr=94 Matrikkelen 1886]</ref> Disse omfatter åpenbart både jordbruksenheter og annen næringseiendom ([[Grorud Klædesfabrik]]), og trolig også villa- og/eller landsteder.
Ved matrikuleringen i 1886 er det registrert 23 bruksnummer under matrikkelgården Grorud.<ref>[http://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0218&gnr=94 Matrikkelen 1886]</ref> Disse omfatter åpenbart både jordbruksenheter og annen næringseiendom ([[Grorud Klædesfabrik]]), og trolig også villa- og/eller landsteder.


Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828

redigeringer