Grorud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (mellomlagring) |
m (Kilder mm) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Grorud gård''', gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 58</ref>. Seinere ble den ''[[krongods]]''. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ''ruð'', rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo. | '''Grorud gård''', gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 58</ref>. Seinere ble den ''[[krongods]]''. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ''ruð'', rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo. | ||
Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Alfred Grorud fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården. | Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Alfred Grorud fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. | ||
Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til [[Grini]]. På den østre siden av tunet lå et stabbur fra 1790-årene med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til [[Nordtvet gård]] i 1994<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 56</ref>. | |||
Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da [[Grorud senter]] ble bygget i 1960-åra. | |||
== Kilder == | |||
Bramness, Guri E. og Finhammer, Anne 1995: ''Lokalhistorisk vandring på Grorud'', Groruddalen historielag og Fortidsminneforeningen<br /> | |||
''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, 2000, Kunnskapsforlaget | |||
Sideversjonen fra 15. jul. 2009 kl. 20:03
Grorud gård, gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods[1]. Seinere ble den krongods. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ruð, rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.
Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Alfred Grorud fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge Grorud kirke, og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot Alna.
Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til Grini. På den østre siden av tunet lå et stabbur fra 1790-årene med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til Nordtvet gård i 1994[2].
Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da Grorud senter ble bygget i 1960-åra.
Kilder
Bramness, Guri E. og Finhammer, Anne 1995: Lokalhistorisk vandring på Grorud, Groruddalen historielag og Fortidsminneforeningen
Oslo byleksikon, fjerde utgave, 2000, Kunnskapsforlaget