Grorud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Informasjon om Bernt Anker) |
m (rettet lenke og la til kategori) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under [[Bern Anker]] på [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. Alfred Grorud fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Grorud skole og villaområdet rundt står også på tomter utparsellert fra Øvre Grorud. | Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under [[Bern Anker]] på [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. Alfred Grorud fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Grorud skole og villaområdet rundt står også på tomter utparsellert fra Øvre Grorud. | ||
Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til [[Grini]]. På den østre siden av tunet lå et stabbur fra 1790-årene med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til [[Nordtvet gård]] i 1994<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 56</ref>. | Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir|Grini]]. På den østre siden av tunet lå et stabbur fra 1790-årene med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til [[Nordtvet gård]] i 1994<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 56</ref>. | ||
Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da [[Grorud senter]] ble bygget i 1960-åra. | Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da [[Grorud senter]] ble bygget i 1960-åra. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
[[Kategori:Garder i Oslo kommune]] | |||
Sideversjonen fra 15. jul. 2009 kl. 20:12
Grorud gård, gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods[1]. Seinere ble den krongods. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ruð, rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.
Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under Bern Anker på 1700-tallet ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren[2]. Alfred Grorud fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge Grorud kirke, og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot Alna. Grorud skole og villaområdet rundt står også på tomter utparsellert fra Øvre Grorud.
Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til Grini. På den østre siden av tunet lå et stabbur fra 1790-årene med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til Nordtvet gård i 1994[3].
Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da Grorud senter ble bygget i 1960-åra.
Kilder
Bramness, Guri E. og Finhammer, Anne 1995: Lokalhistorisk vandring på Grorud, Groruddalen historielag og Fortidsminneforeningen
Nilsen, Karsten Sølve 2005: Alna (Loelva), Topografisk forlag, Oslo
Oslo byleksikon, fjerde utgave, 2000, Kunnskapsforlaget