Grorud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (rettet lenke og la til kategori) |
m (små tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Grorud gård''', gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 58</ref>. Seinere ble den ''[[krongods]]''. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ''ruð'', rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo. | '''Grorud gård''', gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 58</ref>. Seinere ble den ''[[krongods]]''. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ''ruð'', rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo. | ||
Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under [[Bern Anker]] på [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. Alfred Grorud fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Grorud skole og villaområdet rundt står også på tomter utparsellert fra Øvre Grorud. | Grorud ble delt i Øvre og Nedre rundt 1700<ref>Aurbakken 2003</ref>. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under [[Bern Anker]] på [[1700-tallet]] ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren<ref>Nilsen 2005:side 169</ref>. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"<ref>Aurbakken 2003</ref>, og det var 4 husmannsplasser under gården. Alfred Grorud fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge [[Grorud kirke]], og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot [[Alna]]. Grorud skole og villaområdet rundt står også på tomter utparsellert fra Øvre Grorud, mange av kjøperne var lærere på skolen. | ||
Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir|Grini]]. På den østre siden av tunet lå et stabbur fra 1790-årene med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til [[Nordtvet gård]] i 1994<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 56</ref>. | Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til [[Grini fangeleir|Grini]]. På den østre siden av tunet lå et stabbur fra 1790-årene med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til [[Nordtvet gård]] i 1994<ref>Bramness og Finhammer 1995:side 56</ref>. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Aurbakken, Erik 2003: "Gårdene ved Grorudbekken - navn og beliggenhet", i AkersDølen, medlemsblad for Groruddalen historielag, nummer 1 2003 [http://www.grohi.no/Akersdolen.html]<br /> | |||
Bramness, Guri E. og Finhammer, Anne 1995: ''Lokalhistorisk vandring på Grorud'', Groruddalen historielag og Fortidsminneforeningen<br /> | Bramness, Guri E. og Finhammer, Anne 1995: ''Lokalhistorisk vandring på Grorud'', Groruddalen historielag og Fortidsminneforeningen<br /> | ||
Nilsen, Karsten Sølve 2005: ''Alna (Loelva)'', Topografisk forlag, Oslo | Nilsen, Karsten Sølve 2005: ''Alna (Loelva)'', Topografisk forlag, Oslo | ||
Sideversjonen fra 16. jul. 2009 kl. 13:15
Grorud gård, gnr 94, nevnes første gang i jordebøkene i 1617, som kannikegods[1]. Seinere ble den krongods. Navnet er sammensatt av kvinnenavnet Gro og ruð, rydning. Gården eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.
Grorud ble delt i Øvre og Nedre rundt 1700[2]. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94/196) ligger i dag i det som heter Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Under Bern Anker på 1700-tallet ble gården drevet som avlsgård for å skaffe hester til kammerherren[3]. På denne tiden var det Ole Engebretsen som var "Husfader"[4], og det var 4 husmannsplasser under gården. Alfred Grorud fikk skjøte på gården i 1890, og drev skyssstasjon. Han ga 4 mål til kirketomt da man ønsket å bygge Grorud kirke, og solgte jord til det som ble kirkegården ned mot Alna. Grorud skole og villaområdet rundt står også på tomter utparsellert fra Øvre Grorud, mange av kjøperne var lærere på skolen.
Nedre Grorud gård lå i det som i dag har adresse Rasmusbakken 1. Her har det vært prestebolig siden 1923. Våningshuset brant i 1945. Det hadde da vært rekvirert av tyskerne som kontorbygg siden januar 1943 da presten ble arrestert og sendt til Grini. På den østre siden av tunet lå et stabbur fra 1790-årene med et sekskantet klokketårn. Det ble restaurert og flyttet til Nordtvet gård i 1994[5].
Nordre Grorud var den yngste av de tre gårdene som har hatt navnet Grorud. Den ble revet da Grorud senter ble bygget i 1960-åra.
Kilder
Aurbakken, Erik 2003: "Gårdene ved Grorudbekken - navn og beliggenhet", i AkersDølen, medlemsblad for Groruddalen historielag, nummer 1 2003 [1]
Bramness, Guri E. og Finhammer, Anne 1995: Lokalhistorisk vandring på Grorud, Groruddalen historielag og Fortidsminneforeningen
Nilsen, Karsten Sølve 2005: Alna (Loelva), Topografisk forlag, Oslo
Oslo byleksikon, fjerde utgave, 2000, Kunnskapsforlaget