Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
(pirker litt) |
(Litt om industri, fra Heide 1980 og Groruddalen historielags årbok 2011.) |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
{{thumb høyre| Akers avis Groruddalen 2012 faksimile.jpg | Faksimile fra forsiden av Akers Avis Groruddalen 6. januar 2012. }} | {{thumb høyre| Akers avis Groruddalen 2012 faksimile.jpg | Faksimile fra forsiden av Akers Avis Groruddalen 6. januar 2012. }} | ||
{{thumb høyre| Ammerudblokk.JPG | En av de karakteristiske Ammerudblokkene sett fra gangstien langs [[Alna]]. }} | {{thumb høyre| Ammerudblokk.JPG | En av de karakteristiske Ammerudblokkene sett fra gangstien langs [[Alna]]. }} | ||
Tidligere brukte man enkelte ganger navnet Groruddalen på det ganske begrensete dalområdet som [[Alna]] danner fra [[Alnsjøen]] til Bryn. Navnet Groruddalen slik det brukes i dag er forholdsvis nytt. Det ble lansert av [[Hjalmar Kielland]] i 1960, da han la til undertittelen ''Groruddalen Budstikke'' på sin avis [[Akers avis]]. [[Groruddalen Historielag]] ble stiftet [[27. oktober]] 1981, og navnet Groruddalen har også blitt tatt opp av blant andre [[Groruddalen Ballklubb]], som er en overbygningsklubb for flere av idrettslagene i området. | Tidligere brukte man enkelte ganger navnet Groruddalen på det ganske begrensete dalområdet som [[Alna]] danner fra [[Alnsjøen]] til Bryn. Navnet Groruddalen slik det brukes i dag er forholdsvis nytt. Det ble lansert av [[Hjalmar Kielland]] i 1960, da han la til undertittelen ''Groruddalen Budstikke'' på sin avis [[Lokalavisen Akers Avis Groruddalen|Akers avis]]. Avisa omtaler valget av navn på denne måten: | ||
:''Navnet Groruddalen fremkom som et naturlig valg i et dalføre hvor Grorud var et «bærende» navn, og dette fellesbegrepet ga de mange stasjons- og utbyggingsområder en følelse av et samlende fellesskap og en god identitetsfølelse<ref>[http://www.groruddalen.no/avisens-historie.19216.no.html| Om navnets historie på Groruddalens lokalvis sitt nettsted.]</ref>.'' | |||
Kiellands navneoppfinnelse slo an, og er det naturlige navnet på hele området som omfatter både skog, kulturlandskap og industri - og en svært stor del av Oslos befolkning. [[Groruddalen Historielag]] ble stiftet [[27. oktober]] 1981, og navnet Groruddalen har også blitt tatt opp av blant andre [[Groruddalen Ballklubb]], som er en overbygningsklubb for flere av idrettslagene i området. | |||
Strøksnavnene i Groruddalen er ofte etter eldre gårder i området, men etter at T-banelinjene kom har strøkene gjerne fått navnene sine knyttet mer og mer til navngivingen av T-banestasjonene. Det har for eksempel ført til at navnet [[Rødtvet]] har «spredd» seg utover til i dagligtale også å gjelde områder som før ble regnet til gårdene [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]] og [[Kalbakken (gård i Oslo)|Kalbakken]]s grunn. | Strøksnavnene i Groruddalen er ofte etter eldre gårder i området, men etter at T-banelinjene kom har strøkene gjerne fått navnene sine knyttet mer og mer til navngivingen av T-banestasjonene. Det har for eksempel ført til at navnet [[Rødtvet]] har «spredd» seg utover til i dagligtale også å gjelde områder som før ble regnet til gårdene [[Bredtvet (gård i Oslo)|Bredtvet]] og [[Kalbakken (gård i Oslo)|Kalbakken]]s grunn. | ||
Linje 16: | Linje 20: | ||
Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra [[middelalderen]], 7 fra [[vikingtiden]] og 2 eldre<ref>Thuesen 1980:27</ref>. [[Svartedauden]] fór ille med Groruddalen: bare [[Rødtvet gård]] sto noenlunde vitalt igjen og var i drift på 1400-tallet<ref>Byantikvaren</ref>. Man regner med at det var først på 1600-tallet at antall bruk og mengde dyrket mark var på samme nivå som før pesten. | Andreas Holmsen daterer de 39 kjente gårdsnavnene i Groruddals-området til å være 14 fra [[middelalderen]], 7 fra [[vikingtiden]] og 2 eldre<ref>Thuesen 1980:27</ref>. [[Svartedauden]] fór ille med Groruddalen: bare [[Rødtvet gård]] sto noenlunde vitalt igjen og var i drift på 1400-tallet<ref>Byantikvaren</ref>. Man regner med at det var først på 1600-tallet at antall bruk og mengde dyrket mark var på samme nivå som før pesten. | ||
Groruddalen har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilgrimsreise til [[Nidaros]]. | Groruddalen har i lange tider vært en viktig gjennomfartsåre for folk som skulle inn til Oslo, og for folk som skulle på pilgrimsreise til [[Nidaros]]. På begynnelsen av 1600-tallet kom en ny type transport: småsagene på Romerike fraktet plank ned til [[Akerselva]]s os og [[Grønland]] gjennom Groruddalen, særlig over [[Strømsveien]]<ref>Thuesen 1980:33</ref>. Plankekjørerne dro gjerne fra [[Sagdalen]] på [[Strømmen]], gjennom [[Lørenskog]] og over [[Furuset]]. Hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll gjorde slutt på denne frakten. | ||
== Begynnende industrivirksomhet == | |||
Den første industrien i Groruddalen ble anlagt i tilknytning til Alnaelva. Elva var fattig på vannfall som kunne brukes til å drive sagbruk i stor stil slik det ble gjort på Romerike og i Akerselva. I Alna har det stort sett vært snakk om flomsager<ref>Heide 1980:91</ref>. Det har ligget sagbruk under gårdene Ammerud, Grorud og Nordtvet. | |||
Seinere kom teglverkene til. I 1865 var det teglverk blant annet på [[Hasle]], [[Ensjø]] og på [[Jordal]]<ref>Heide 1980:94</ref>. Nylands tændstikfabrikk ble opprettet i 1865, og i 1867 kom Grorud klædesfabrik. Ti år seinere hadde denne bedriften 94 arbeidere i sving, og man utvidet også etterhvert med en shoddyfabrikk på Ammerud<ref>Heide 1980:96</ref>. Dette var tiårene da Groruddalen langsomt sluttet å være jordbruksbygd, og fikk et visst innslag av arbeiderklasse. På Bryn og på Alna dukket for eksempel kjemiske fabrikker opp. | |||
Viktigst, både økonomisk og for Groruddalens identitet, har nok steinhuggervirksomheten vært. En mengde ulike steinbrudd i Groruddalen har levert stein - særlig til Oslo, men også til eksport. Det viktigste grunnlaget for steindriften har vært det man ofte kaller Grorud-granitt, men som i virkeligheten er steinarten nordmarkitt eller grefesensyenitt. Steinen er karakteristisk rødlig, og kan beundres mange steder i Oslo sentrum - og i vakre, underjordiske, [[Romsås]] T-banestasjon. | |||
== De første tettstedene == | == De første tettstedene == | ||
Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på [[Bryn stasjon|Bryn]] og [[Grorud stasjon|Grorud]]. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området. [[Grorudbanen]] ble bygget i 1966 og forlenget til Vestli i 1975. [[Furusetbanen]] kom i 1970 og [[Østensjøbanen]] i 1967. | Den første litt mer bymessige bebyggelsen i Groruddalen kom rundt 1900, i tilknytning til jernbanestasjonene på [[Bryn stasjon|Bryn]] og [[Grorud stasjon|Grorud]]. Likevel fortsatte Groruddalen å være hovedsakelig et jordbruksområde i mange tiår: i 1950 var det fremdeles drift ved 40 gårder i området. [[Grorudbanen]] ble bygget i 1966 og forlenget til Vestli i 1975. [[Furusetbanen]] kom i 1970 og [[Østensjøbanen]] i 1967. | ||
== Drabantbyene == | |||
[[Flaen (Oslo)|Flaen]], [[Kalbakken (strøk)|Kalbakken]], [[Grorud (strøk)|Grorud]] og [[Veitvet (strøk)|Veitvet]] ble bebygd med blokker på 1950-tallet. På 1960-tallet ble [[Ammerud (Oslo)|Ammerud]], [[Tveita (Oslo)|Tveita]] og [[Haugerud (Oslo)|Haugerud]] bebygget. De siste områdene som ble blokkbebyggelse var blant annet [[Stovner]], [[Furuset]], Romsås og [[Ellingsrud]]. | [[Flaen (Oslo)|Flaen]], [[Kalbakken (strøk)|Kalbakken]], [[Grorud (strøk)|Grorud]] og [[Veitvet (strøk)|Veitvet]] ble bebygd med blokker på 1950-tallet. På 1960-tallet ble [[Ammerud (Oslo)|Ammerud]], [[Tveita (Oslo)|Tveita]] og [[Haugerud (Oslo)|Haugerud]] bebygget. De siste områdene som ble blokkbebyggelse var blant annet [[Stovner]], [[Furuset]], Romsås og [[Ellingsrud]]. | ||
Bebyggelsen i | Bebyggelsen i 2013 var preget av industri og jernbane i dalbunnen, småhusbebyggelse, rekkehus og drabantbyer (som Romsås og Ammerud) opp mot skogområdene som omkranser dalen. | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
Linje 31: | Linje 43: | ||
*Byantikvaren: ''Gårder og kulturlandskap. Fra jordbruksbygd til storbyforstad.''. | *Byantikvaren: ''Gårder og kulturlandskap. Fra jordbruksbygd til storbyforstad.''. | ||
*Heide, Eivind 1980: ''Groruddalen'', Tiden norsk forlag, Oslo | *Heide, Eivind 1980: ''Groruddalen'', Tiden norsk forlag, Oslo | ||
*Heide, Eivind 1980: «Industrivirksomhet», i Heide, Eivind: ''Groruddalen'', Tiden norsk forlag, Oslo | |||
*Holden, Finn 2003: ''Akergårder i Oslo - en landsens byhistorie'', Andersen & Butenschøn AS | *Holden, Finn 2003: ''Akergårder i Oslo - en landsens byhistorie'', Andersen & Butenschøn AS | ||
*Strømme, Gro 2011: «Spor i stein - et kulturminne på Romsås», i Groruddalen historielags Årbok 2011 | |||
*Syversen, Bjørn H. 2011: «Vær så god sitt - det er grorudgranitt!», i Groruddalen historielags Årbok 2011 | |||
*Thuesen, Nils Petter 1980: «Fortidsminner i Groruddalen», i Heide, Eivind: ''Groruddalen'', Tiden norsk forlag, Oslo | *Thuesen, Nils Petter 1980: «Fortidsminner i Groruddalen», i Heide, Eivind: ''Groruddalen'', Tiden norsk forlag, Oslo | ||
*Thuesen, Nils Petter 1980: | *Thuesen, Nils Petter 1980: «Gardsutvikling og jordeiendomsforhold», i Heide, Eivind: ''Groruddalen'', Tiden norsk forlag, Oslo | ||
*Oslo byleksikon 1987 | *Oslo byleksikon 1987 | ||