Groruditt: Forskjell mellom sideversjoner
m (la til noe om hva steinen har blitt brukt til, pluss ny kilde) |
m (Pynter på kildelista.) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I moderne tid har man også satt pris på Groruditten, både for styrken og seigheten og for skjønnheten. Groruditt har blitt brukt i byggingen av for eksempel [[Grorud kirke]], [[Universitetet]]s søyler, trappa på [[Slottsplassen]] og løvene utenfor [[Stortinget]]<ref>Nilsen, Karsten Sølve 2005:side 163 </ref>. | I moderne tid har man også satt pris på Groruditten, både for styrken og seigheten og for skjønnheten. Groruditt har blitt brukt i byggingen av for eksempel [[Grorud kirke]], [[Universitetet]]s søyler, trappa på [[Slottsplassen]] og løvene utenfor [[Stortinget]]<ref>Nilsen, Karsten Sølve 2005:side 163 </ref>. | ||
== Fotnoter == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 11: | Linje 14: | ||
*Dons, Johannes A 1977: Geologisk fører for Oslo-trakten, Universitetsforlaget | *Dons, Johannes A 1977: Geologisk fører for Oslo-trakten, Universitetsforlaget | ||
*Nilsen, Karsten Sølve 2005: Alna (Loelva), Topografisk forlag, Oslo | *Nilsen, Karsten Sølve 2005: Alna (Loelva), Topografisk forlag, Oslo | ||
[[Kategori:Bergarter]] | [[Kategori:Bergarter]] | ||
[[Kategori:Byggematerialer]] | [[Kategori:Byggematerialer]] | ||
Sideversjonen fra 5. feb. 2010 kl. 13:35
Groruditt er en meget sjelden bergart som bare finnes i riftsoner som Oslofeltet. Her finnes den i en stripe fra Grorud til Årvollåsen. Groruditten er en gangbergart med granittisk sammensetning, og den grønne fargen kommer av innholdet av ægrin.
Groruditt er en tett og seig bergart, som når den splintres danner skarpe bruddflater. Dette gjorde den godt egnet som materiale for økser og liknende redskaper blant steinalderens Groruddøler - Groruditten kunne erstatte flint, som ikke fantes her i landet. [1]
I moderne tid har man også satt pris på Groruditten, både for styrken og seigheten og for skjønnheten. Groruditt har blitt brukt i byggingen av for eksempel Grorud kirke, Universitetets søyler, trappa på Slottsplassen og løvene utenfor Stortinget[2].
Fotnoter
- ↑ Geological survey of Norway
- ↑ Nilsen, Karsten Sølve 2005:side 163
Kilder
- Kulturminneatlas for Groruddalen. Den tidlige historien.(pdf)
- Dons, Johannes A 1977: Geologisk fører for Oslo-trakten, Universitetsforlaget
- Nilsen, Karsten Sølve 2005: Alna (Loelva), Topografisk forlag, Oslo