Grunnloven: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Eidsvollsforsamlingen_1814_Oscar_Wergeland.jpg|thumb|''Grunnlovsforsamlingen Eidsvoll 1814''. Maleri av [[Oscar Wergeland]]]]

'''Kongeriket Norges Grunnlov''' ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] i [[Eidsvollsbygningen ]] den [[16. mai]] [[1814]]; underskrevet og datert den [[17. mai]] [[1814]]. Samme dag ble [[Christian Frederik]] (kronprins av [[Danmark]]) valgt til konge. Etter en [[Norske felttoget|kortvarig krig]] med [[Sverige]] ble [[Norge]] tvunget inn i [[personalunion]] med Sverige. I henhold til [[Mossekonvensjonen]] av [[14. august]], [[abdikasjon|abdiserte]] Christian Frederik [[10. oktober]], og [[Stortinget]] reviderte Grunnloven for å muliggjøre unionen [[4. november]] 1814. Disse endringene ble omstøtt ved oppløsningen av unionen [[7. juni]] [[1905]] – begynnelsen på det moderne Norges [[uavhengighet]].

Grunnloven var inspirert av [[USAs uavhengighetserklæring]] i 1776 og [[den franske revolusjonen]] i 1789 og påfølgende amerikansk og fransk [[konstitusjon]], og var blant [[Europa]]s mest radikale konstitusjoner på den tiden. Den var tydelig inspirert av opplysningstidens idealer, da særlig [[Montesquieu]]s lære om maktfordeling. Grunnloven er den høyeste [[rettskilde]]n i [[Norge]]. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike. Grunnloven inneholder bestemmelser om [[statsform]]en, om [[menneskerettigheter]], om den [[lovgivende makt]] ([[Stortinget]]), den [[utøvende makt]] ([[regjeringen]]) og den [[dømmende makt]] ([[domstol|domstolene]]).