Grytten kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner

m
f1merket, lagt til bilde
(lenkeretting)
m (f1merket, lagt til bilde)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Grytten kraftverk]]''' produserer elektrisk strøm fra vannkraftutbyggingen i fjellområdene mellom [[Rauma kommune|Rauma]] og [[Nesset kommune|Nesset]] kommuner i [[Møre og Romsdal]]. Kraftstasjonen  ligger inne i fjellet [[Romsdalshorn]]. Kraftverket startet produksjonen i [[1977]], og har en midlere total årsproduksjon på 585 GWh. Grytten kraftverk er eid av [[Statkraft]] (88%) og [[Tafjord-kraft]] (12%).  
<onlyinclude>'''[[Grytten kraftverk]]''' produserer elektrisk strøm fra vannkraftutbyggingen i fjellområdene mellom [[Rauma kommune|Rauma]] og [[Nesset kommune|Nesset]] kommuner i [[Møre og Romsdal]]. Kraftstasjonen  ligger inne i fjellet [[Romsdalshorn]]. Kraftverket startet produksjonen i [[1977]], og har en midlere total årsproduksjon på 585&nbsp;GWh. Grytten kraftverk er eid av [[Statkraft]] (88%) og [[Tafjord-kraft]] (12%).  


Vannet kommer fra et stort nedbørsfelt i fjellet, mellom [[Romsdalen]], [[Isfjorden i Rauma|Isfjorden]] og [[Eikesdalsvatnet]]/[[Eikesdalen]]. Flere vann er regulerte. Grøttavatnet er det største reguleringsmagasinet og er regulert med hele 55 meter, og varierer mellom 980 og 925 moh. Mongevatnet er det andre magasinet og varierer med omtrent tretti meter.
Vannet kommer fra et stort nedbørsfelt i fjellet, mellom [[Romsdalen]], [[Isfjorden i Rauma|Isfjorden]] og [[Eikesdalsvatnet]]/[[Eikesdalen]]. Flere vann er regulerte. Grøttavatnet er det største reguleringsmagasinet og er regulert med hele 55 meter, og varierer mellom 980 og 925 moh. Mongevatnet er det andre magasinet og varierer med omtrent tretti meter.</onlyinclude>


* Kraftverket ved Venjestova under fjellet Romsdalshorn henter vann fra Oliskardsvatnet (Olaskardsvatnet) (1128 moh). Vannet må pumpes opp til Oliskardsvatnet.  
* Kraftverket ved Venjestova under fjellet Romsdalshorn henter vann fra Oliskardsvatnet (Olaskardsvatnet) (1128 moh). Vannet må pumpes opp til Oliskardsvatnet.  
Linje 14: Linje 14:


== Mardøla-aksjonen ==
== Mardøla-aksjonen ==
Utbyggingen av Grytten kraftverk skapte et stort engasjement og resulterte i [[Mardøla-aksjonen]]. Det var særlig det at Mardalsfossen skulle tørrlegges, en av norges høyeste fosser, som utløste aksjonen. Mongefossen regnes blant verdens 15 høyeste fossefall.
[[Bilde:Bilde:Mardalsfossen 2004.jpg|Mardalsfossen i 2004|thumb]]Utbyggingen av Grytten kraftverk skapte et stort engasjement og resulterte i [[Mardøla-aksjonen]]. Det var særlig det at Mardalsfossen skulle tørrlegges, en av norges høyeste fosser, som utløste aksjonen. Mongefossen regnes blant verdens 15 høyeste fossefall.


Mardøla-aksjonen var den første aksjonen [[Samarbeidsgruppe for natur- og miljøvern|Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern]], ''(snm)'' tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet direkte aksjon, noe som gjorde den enestående. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, dette var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av [[politi]]et etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene [[Arne Næss]] og [[Sigmund Kvaløy Sætreng]] og politikeren [[Odd Einar Dørum]]. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og [[Eresfjord]]. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre [[Romsdal|romsdalinger]], særlig var det motstand i [[Rauma kommune]] som ville få inntekter av kraftutbyggingen.
Mardøla-aksjonen var den første aksjonen [[Samarbeidsgruppe for natur- og miljøvern|Samarbeidsgruppene for natur- og miljøvern]], ''(snm)'' tok ansvar for. Dette var en ideologisk begrunnet direkte aksjon, noe som gjorde den enestående. I aksjonene ble det tatt i bruk sivil ulydighet som middel i motstand mot kraftutbygging, dette var nytt i Norge. Lederne for aksjonen ble fjernet av [[politi]]et etter at det ble organisert en ikke-voldelig leir ved anleggsveiens trasé. Blant de flere hundre aksjonistene var flere kjente personer, blant annet filosofene [[Arne Næss]] og [[Sigmund Kvaløy Sætreng]] og politikeren [[Odd Einar Dørum]]. Aksjonen ble støttet av lokalbefolkningen i Eikesdal og [[Eresfjord]]. Men aksjonistene måtte trekke seg tilbake etter trusler fra andre [[Romsdal|romsdalinger]], særlig var det motstand i [[Rauma kommune]] som ville få inntekter av kraftutbyggingen.
Linje 27: Linje 27:
[[Kategori:Industri i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Industri i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Etableringer i 1977]]
[[Kategori:Etableringer i 1977]]
{{F1}}
447

redigeringer