Skribenter
1 862
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(kategorirydding) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
== Are Stauris styrartid 1948-1972 == | == Are Stauris styrartid 1948-1972 == | ||
Are Stauri (1912-1972) overtok styrarstillinga etter mor si i 1948. I heile hans tid vart skulen driven etter den klassiske folkehøgskulemodellen, men med viktige tilpassingar til den nye røyndomen som møtte vaksne og ungdomar særleg frå 1960-åra av. Skiftet i ideologisk vektlegging blir av Rasmus Stauri (son til Are og Dagny Stauri) framstilt slik: | Are Stauri (1912-1972) overtok styrarstillinga etter mor si i 1948. I heile hans tid vart skulen driven etter den klassiske folkehøgskulemodellen, men med viktige tilpassingar til den nye røyndomen som møtte vaksne og ungdomar særleg frå 1960-åra av. Skiftet i ideologisk vektlegging blir av Rasmus Stauri (son til Are og Dagny Stauri) framstilt slik: | ||
:«I planen frå 1964 kan ein lese at skulen ”vil prøve å vere til hjelp i alt | :«I planen frå 1964 kan ein lese at skulen ”vil prøve å vere til hjelp i alt opplysningsarbeid i dalen og landet". I førre epoken og fram til 1964 hadde det stått "stat og kyrkje". Nå vart identitet i samfunnet meir knytt til "respekt og forståing", og mindre til fedreland, stat eller kyrkje.»<ref>Stauri, R. 2005:197.</ref> | ||
Kyrkjehistorie og bibeltime fall ut som fag allereie i Lise Stauris tid rett etter krigen, enda om den tradisjonelle andaktstunda vart halde ved lag til midt på 1950-talet. Kjønnsroller kom under debatt, og hadde sitt å seie for at søkinga til dei praktiske «jentekursa» i husstell og handarbeid gjekk ned. Nye fag kom inn, som psykologi og drama («sal og scene»). Kravet om «skuledemokrati» var medverkande til større vektlegging på elevkveldar og møteverksemd som elevane sjølve hadde ansvaret for. | Kyrkjehistorie og bibeltime fall ut som fag allereie i Lise Stauris tid rett etter krigen, enda om den tradisjonelle andaktstunda vart halde ved lag til midt på 1950-talet. Kjønnsroller kom under debatt, og hadde sitt å seie for at søkinga til dei praktiske «jentekursa» i husstell og handarbeid gjekk ned. Nye fag kom inn, som psykologi og drama («sal og scene»). Kravet om «skuledemokrati» var medverkande til større vektlegging på elevkveldar og møteverksemd som elevane sjølve hadde ansvaret for. | ||