Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Lager overskrifter.
m (F1merker) |
m (Lager overskrifter.) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Verket ble nyoppdaget i [[1537]] og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen.</onlyinclude> | Verket ble nyoppdaget i [[1537]] og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen.</onlyinclude> | ||
== Arbeidere fra Tyskland == | |||
100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum]] i [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum. | 100 sachsiske gruvearbeidere kom til [[Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk som f. eks. [[Moiseberg]], som lå til gårdene [[Slystul]] og [[Aslestad]] i [[Fyresdal]] og ved [[Fossum]] i [[Skien]]. De brakte med seg all slags redskap som skulle til, men de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmennene mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum. | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
De var plaget av skjørbuk og pestepidemier. Driften ble tatt opp og lagt ned flere ganger. | De var plaget av skjørbuk og pestepidemier. Driften ble tatt opp og lagt ned flere ganger. | ||
Gullnes kom i gang igjen under kong [[Kristian IV]], omtrent fra [[1604]] til [[1620]]. | Gullnes kom i gang igjen under kong [[Kristian IV]], omtrent fra [[1604]] til [[1620]]. | ||
== En tragedie i 1619 == | |||
I [[1619]] gikk det et steinras som sperret utgangen fra en gruvegang der flere arbeidere var innestengte. Det sies at de ble holdt i live ved at folk helte vann og erter ned til dem gjennom et geværløp. Til slutt sies det at de ba om at det skulle ta slutt fordi de forstod at de ikke ville komme ut likevel. Det er skrevet en skillingsvise om hendelsen ved Gullnes; [[Gullnesvisen]]. | I [[1619]] gikk det et steinras som sperret utgangen fra en gruvegang der flere arbeidere var innestengte. Det sies at de ble holdt i live ved at folk helte vann og erter ned til dem gjennom et geværløp. Til slutt sies det at de ba om at det skulle ta slutt fordi de forstod at de ikke ville komme ut likevel. Det er skrevet en skillingsvise om hendelsen ved Gullnes; [[Gullnesvisen]]. | ||
== Slutten på gruvedriften == | |||
I [[1863]] ble "Kapteinsbygningen" satt opp, etter en engelsk kaptein som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i [[1870]]. I [[1888]] ble det for siste gang prøvd å drive gruvedrift på Gullnes, også denne gangen uten hell. | I [[1863]] ble "Kapteinsbygningen" satt opp, etter en engelsk kaptein som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i [[1870]]. I [[1888]] ble det for siste gang prøvd å drive gruvedrift på Gullnes, også denne gangen uten hell. | ||