Gullnes kobberverk: Forskjell mellom sideversjoner

Gullnes kobberverk (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. nov. 2008 kl. 08:09

612 byte lagt til , 3. nov. 2008

Tilføyelser

Anne Brit Flatin Borgen (AnBor)

Skribenter

1 792

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Gullnes''' var fra [[1524]] til [[1888]] et kobberverk ved [[Sundsbarmvatnet]] i [[Seljord]] kommune (ca 12 km frå Langlim) som var Norges første organiserte bergverk - 100 år før [[Kongsberg Sølvverk]]. Det ble også funnet sølv på verket.
-Gullnes ble først drevet av [[biskop Mogens]] fra Hamar. Han oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Av [[Kong Fredrik]] fikk han brev på verket i 1524 der det stod det at det skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under reformasjonen, og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.
+[[Biskop Mogens]] fra Hamar skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser.Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. [[Kong Fredrik]] skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod det at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på [[Hamar bispestol]]. Verket ble tatt fra ham under reformasjonen, og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.
 Verket ble nyoppdaget i [[1537]] og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen.
@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 Gullnes kom i gang igjen under kong [[Kristian IV]], omtrent fra [[1604]] til [[1620]].
-I [[1619]] gikk det et steinras som sperret utgangen fra en gruvegang der flere arbeidere var innestengte. Det sies at de ble holdt i live ved at folk helte vann og erter ned til dem gjennom et geværløp. Til slutt sies det at de ba om at det skulle ta slutt fordi de forstod at de ikke ville komme ut likevel.
+I [[1619]] gikk det et steinras som sperret utgangen fra en gruvegang der flere arbeidere var innestengte. Det sies at de ble holdt i live ved at folk helte vann og erter ned til dem gjennom et geværløp. Til slutt sies det at de ba om at det skulle ta slutt fordi de forstod at de ikke ville komme ut likevel. Det er skrevet en skillingsvise om hendelsen ved Gullnes; [[Gullnesvisen]].
+I [[1863]] ble "Kapteinsbygningen" satt opp, etter en engelsk kaptein som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i [[1870]]. I [[1888]] ble det for siste gang prøvd å drive gruvedrift på Gullnes, også denne gangen uten hell.
-I [[1863]] ble "Kapteinsbygningen" satt opp, etter en engelsk kaptein som ville stå for drift der. Dette prosjektet tok slutt i [[1870]]. I [[1888]] ble det for siste gang prøvd å drive gruvedrift på Gullnes, også denne gangen uten hell.
+I [[1860]]-årene ble det bygget vei fra Seljord sentrum og opp gjennom [[Hanakamjuvet]] til Kivledalen. Veien heter [[Gullnesvegen]] den dag i dag.
+Det kan også nevnes at det i 1993 ble funnet noen [[malteserkors]] ca. 5 km. fra gruvene. Disse er rita inn i berget sammen med «fotavtrykk» og noe som kan være [[runer]]. Det har gått en gammel [[ferdselsveg]] forbi dette stedet, og en lurer på om korsene kan være veivisere for [[pilegrimer]].
 ==Kilder==