Skribenter
1 792
redigeringer
Sitat - konsekvent i forh. til annet sitat
m (→Kilder) |
(Sitat - konsekvent i forh. til annet sitat) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
100 sachsiske gruvearbeidere kom til[[ Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk i Telemark ([[Moiseberg]], som lå til gårdene Slystul og Aslestad i Fyresdal og ved [[Fossum]] nær Skien). De brakte med seg all slag redskap som skulle til. Men, de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmenne mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum. | 100 sachsiske gruvearbeidere kom til[[ Telemark]] for å arbeide ved Gullnes og andre bergverk i Telemark ([[Moiseberg]], som lå til gårdene Slystul og Aslestad i Fyresdal og ved [[Fossum]] nær Skien). De brakte med seg all slag redskap som skulle til. Men, de visste nok lite om forholdene de kom til. I tillegg ble det lagt flere plikter på bøndene til å skaffe bergmenne mat, husvære og transport. Dette førte til trange kår, og gav navnet «Brøløs» eller «Brødlaus» til Seljord sentrum. | ||
Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het ”at det var et øyensynlig rikt og sølvholdig verk”. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. | Driften ble ledet av Ambrosius Zeuesler og Melchior Mardoff, og det het: | ||
<blockquote> | |||
”at det var et øyensynlig rikt og sølvholdig verk”. | |||
</blockquote> | |||
Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene. Telebøndene var fattige, men de ville ikke la seg kue. | |||
De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret]] i 1540. | De hadde for det meste vært selveiende bønder i flere hundre år; øvre Telemark hadde på en måte vært en egen stat. Dette førte til [[Bondeopprøret]] i 1540. | ||