Gulskogen gård (Drammen)
Gulskogen gård (Drammen) er en lystgård fra tidlig 1800-tall i Louiseseize-stil i bydelen Gulskogen i Drammen. Gården er omgitt av en omfangsrik park. Gården er drevet som en stiftelse under Drammens museum. Parken vedlikeholdes av drammen kommune, Drammen museum og en rekke frivillige på ukentlige dugnader i sommerhalvåret. Påfulger og ender går fritt i parken. Parken er åpen for publikum og det gis omvisninger i bygningen.
Historikk
Gulskogen gård har opphav i den eldre gården Søndre Skogen på folkemunne ”Gulskaugen”, eid av den velstående bonde, Hans Hansen Gulskogen. Etter hans død gikk gården på auksjon i 1793. Peter Nicolai Arbo og Anne Cathrine Collett, som var blant byens rikeste borgere kjøpte den og bygde den om til en herskapelig landvilla etter engelsk-danske idealer. Gården ble bygget som lystgård hovedsakelig brukt til selskapeligheter. Omkring gården ble det opparbeidet en 30 mål stor landskapspark. Gulskogen gård var da den meste påkostede blant mange lystgårder i dette området. Nicoliai Arbo flyttet i 1807 til Danmark og gården ble forpaktet bort fram tl den i 1828 ble fast bolig for slektninger av eierne. Overlærer ved latinskolen i Drammen, Christian Fredrik Arbo og hustru Marie Christiane Rosen, flyttet inn. Siden har gården vært bebodd av etterkommerne. Maleren Peter Nicolai Arbo (1831-92) og arkitekten Christian Fredrik Arbo (1876-1951) bodde her i lange tidsrom. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren Ingeborg Arbo (1872-1958). Ved at en ugift kvinne i hvert slektsledd fikk stå som eier, ble gården holdt innen familien Arbo. Helt fra 1900-tallet var beboerne bevisst å bevare gårdens kulturhistorie med tanke på fremtidig museumsdrift. Dermed er gårdens interiør usedvanlig godt bevart. I 1959 ble Gulskogen stiftelse og åpnet huset for publikum første gang i 1972. Fra 1996 ble Gulskogen gård en del av Stiftelsen Drammens Museum. Anlegget ble restaurert av arkitekt Christian Fredrik Arbo.
Bygningen
Den laftede hovedbygningens bordkledning er lagt spesielt for å likne mur og klassisk utsmykket med med pilastre (flate søyler) og profilert listverk. Innendørs åpnet en romslig trappehall midt i huset åpnet opp til symmeriske selskapsrom i begge etasjer. Gjennom store skyvevinduer (sash-windows) av engelsk modell, så man rett ut til haven og blomsterprakten. Planter ble også introdusert innendørs. Den ene sidefløyen der gartneren bodde inneholdt et stort veksthus der planter ble satt inn om vinteren. Opprinnelig var hovedbygningen omgitt av to frittliggende sidebygninger. Sett fra hagesiden fremsto fløyene som paviljonger på hver side av hovedbygningen. I 1860-årene ble sørfløyen revet. Den var bygget i mur og bindingsverk og inneholdt sal og veksthus. Hovedbygningen ble samtidig utvidet med nåværende spisestue i vinkel mot nordfløyen.
Parken
Parken ble innviet i 1804 og var anlagt som en engelsk landskapspark der målet var å imiterer de klassiske landskapsidealer med naturlige trær, åpne gressflater og i harmoni med landskapets naturlige formasjoner. Nær huset er havet strukturert symmertisk, inspirert av eldre rennesansehager. I akse ut fra hovedbygget er det tydelige barokke inspirasjoner til grunn, med symmetriske veier om en fontene og en stor lindealle’. Videre utover er parkene lagt etter naturidealer med bekker, stier, en kunstig skog og et lite vann.
Kilder
Gulskogen gård av Einer Sørensen I. Terra Burskerud www.historieboka.no ”Gulskogen” på www.drammensmuseum.no Informasjonsskilt på stedet satt opp av Drammens museum.