Gunerius: Forskjell mellom sideversjoner

m (→‎Kilder: tillegg)
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Gunerius Annonse 1894.png|Annonse i Aftenposten som viser vareutvalget i 1894}}
{{thumb|Gunerius Annonse 1894.png|Annonse i Aftenposten som viser vareutvalget i 1894}}
<onlyinclude>{{thumb|Gunerius2.jpg|Gunerius kjøpesenter i 2009|Marthe Glad}}'''[[Gunerius kjøpesenter]]''' ligger på tomtene [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 32, og [[Brugata 2 (Oslo)|Brugata 2]] og [[Brugata 4 (Oslo)|4]] i [[Oslo]]. Forretningen ble i [[1852]] startet under navnet ''Gunerius Pettersen A/S'' av eieren [[Gunerius Pettersen (1826–1892)|ved samme navn]]. I sin første inkarnasjon var bedriften en kolonialhandel som lå i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]]. Allerede to år senere ble bedriften flyttet til i [[Storgata 34 (Oslo)|Storgata 34]] der den fremdeles ligger i [[2023]]. </onlyinclude>  
<onlyinclude>{{thumb|Gunerius2.jpg|Gunerius kjøpesenter i 2009|Marthe Glad}}'''[[Gunerius]]''', tidligere ''Gunerius Pettersen'' ligger på tomtene [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 32, og [[Brugata 2 (Oslo)|Brugata 2]] og [[Brugata 4 (Oslo)|4]] i [[Oslo]]. Forretningen ble i [[1852]] startet under navnet ''Gunerius Pettersen A/S'' av eieren [[Gunerius Pettersen (1826–1892)|ved samme navn]]. I sin første inkarnasjon var bedriften en kolonialhandel som lå i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]]. Allerede to år senere ble bedriften flyttet til i [[Storgata 34 (Oslo)|Storgata 34]] der den fremdeles ligger i [[2023]]. </onlyinclude>  
{{thumb|Gunerius herrehatteavdeling 1902 Skarpmoen OB.F09410.jpg|Hatteavdelingen i 1902}}
{{thumb|Gunerius herrehatteavdeling 1902 Skarpmoen OB.F09410.jpg|Hatteavdelingen i 1902|Narve Skarpmoen}}
{{thumb|OB.F09373.jpg|Gunerius kjøpesenter i 1902|Narve Skarpmoen}}
{{thumb|OB.F09373.jpg|Gunerius kjøpesenter i 1902|Narve Skarpmoen}}


== Manufakturforretning ==
== Manufakturforretning ==
Storgata 34 var en typisk bondehandelsgård, med stall, brennevinsstue og flere slags handel. I [[1879]] tegnet arkitekt [[Anselm Liljestrøm]] en ny bygning ut mot gaten, og gradvis gikk Gunerius' egen forretningsdrift over til manufakturhandel.  
Storgata 34 var opprinnelig en typisk bondehandelsgård, med stall, brennevinsstue og flere slags handel. I [[1879]] tegnet arkitekt [[Anselm Liljestrøm]] en ny bygning ut mot gaten, og gradvis gikk Gunerius' egen forretningsdrift over til manufakturhandel <ref>Linde, Kirsten 2018, side 33.</ref>. Gunerius Pettersen A/S drev med manufaktur og solgte egenproduserte produkter i tillegg til norske produkter av mange slag. Bedriften drev også med eksport, blant annet av ski. I forretningen i Storgata var det en mengde ulike avdelinger, noe som ble grundig dokumentert fotografisk da Gunerius' sønn Harald Pettersen i 1902 bestilte fotografier av forretningen av [[Narve Skarpmoen]] og [[Marie Gleditsch]]<ref>Linde, Kirsten 2018, side 32.</ref>. På det tidspunktet var det egne avdelinger blant annet for tepper, for paraplyer, og for herre- og dameklær. Sannsynligvis var Gunerius Pettersens magasin det første i byen til å organisere forretningen på denne måten, med faste priser og ekspeditriser bak disk i hver enkelt avdeling.  


I Norske kvinder fra 1914 oppgis det at "Man faar et ganske godt begrep om den ansete forretnings størrelse, naar man hører, at der i selve forretningslokalerne i Storgaten er ansat 170 personer, mens husflidsavdelingen sysselsætter ca. 300 strikkersker og syersker, foruten ca. 35 personer ved skrædderiet og 50-60 ved skofabriken".<ref>Fredrikke Mørk og Marie Høgh. Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundreaaret 1814-1914. 1. Kristiania : Berg & Høgh, 1914 </ref>
I Norske kvinder fra 1914 oppgis det at "Man faar et ganske godt begrep om den ansete forretnings størrelse, naar man hører, at der i selve forretningslokalerne i Storgaten er ansat 170 personer, mens husflidsavdelingen sysselsætter ca. 300 strikkersker og syersker, foruten ca. 35 personer ved skrædderiet og 50-60 ved skofabriken"<ref>Fredrikke Mørk og Marie Høgh. Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundreaaret 1814-1914. 1. Kristiania : Berg & Høgh, 1914 </ref>.


Etter Gunerius Pettersens død i 1892 drev enken [[Iverine Pettersen|Iverine]], seinere sønnene og barnebarna bedriften videre. I løpet av denne perioden var det flere utvidelser. I [[1897]] ble driften utvidet til den store hjørnegården [[Storgata 32 (Oslo)|Storgata 32]], og fra i 1911-12 utvidet forretningen til Brugata 2 og Brugata 4.
Etter Gunerius Pettersens død i 1892 drev enken [[Iverine Pettersen|Iverine]], seinere sønnene og barnebarna bedriften videre. I løpet av denne perioden var det flere utvidelser. I [[1897]] ble driften utvidet til den store hjørnegården [[Storgata 32 (Oslo)|Storgata 32]], og fra i 1911-12 utvidet forretningen til Brugata 2 og Brugata 4.
Linje 14: Linje 14:


== Nytt bygg i 1971 ==
== Nytt bygg i 1971 ==
Dagens forretningsbygg ble designet av arkitekt [[Jarle Berg]] i [[1971]], og utvidet av Olav Thon i [[1992]]. Thon ønsket etterhvert å rive hele kvartalet for å bygge nytt, men fikk stor motstand fra Oslo kommune <ref>Se for eksempel [https://vartoslo.no/byantikvaren-erling-dokk-holm-gamle-oslo/ser-olav-thons-folk-og-hans-kobbel-av-arkitekter-ingen-historiske-kvaliteter-i-gunerius-bygget/190561 Vårt Oslo 3. januar 2019]. </ref>.   
Dagens forretningsbygg ble designet av arkitekt [[Jarle Berg]] i [[1971]], og utvidet av Olav Thon i [[1992]]. Thon ønsket etter hvert å rive hele kvartalet for å bygge nytt, men fikk stor motstand fra Oslo kommune <ref>Se for eksempel [https://vartoslo.no/byantikvaren-erling-dokk-holm-gamle-oslo/ser-olav-thons-folk-og-hans-kobbel-av-arkitekter-ingen-historiske-kvaliteter-i-gunerius-bygget/190561 Vårt Oslo 3. januar 2019]. </ref>.   
 
== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>     
<references/>     
Veiledere, Administratorer
173 140

redigeringer