Gunnar Bjerke: Forskjell mellom sideversjoner
m (lenke) |
(formatering, samt retter boktitler (etter Bibsys)) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gunnar Bjerke''' (født [[18. juni ]] [[1895 ]] død [[25. mars ]] [[1991 ]] var ein norsk [[arkitekt]], som virka i [[Oslo]] i perioden 1922-ca 1965. | '''[[Gunnar Bjerke]]''' (født [[18. juni ]] [[1895 ]] død [[25. mars ]] [[1991]]) var ein norsk [[arkitekt]], som virka i [[Oslo]] i perioden 1922-ca 1965. | ||
Han var utdanna frå NTH i 1921. I 1926-27 var han redaktør av tidsskriftet Byggekunst. Han har tegna [ | Han var utdanna frå NTH i 1921. I 1926-27 var han redaktør av tidsskriftet Byggekunst. Han har tegna [[Elverum Folkehøgskule]] saman med Jacob Christie Kielland i 1927-28 og Hernes kapell i 1935. | ||
Bjerke var Statens distriktsarkitekt ved gjenoppbygginga av krigsherja strøk sønnafjells i 1940-43. Han vann 2.premie i tevling om gjenreisingshus for Finnmark og Nord-Troms (saman med Anne Margrethe Haug. I 1956 tegna han [[Øksfjord]] statsinternat i Finnmark. | Bjerke var Statens distriktsarkitekt ved gjenoppbygginga av krigsherja strøk sønnafjells i 1940-43. Han vann 2.premie i tevling om gjenreisingshus for Finnmark og Nord-Troms (saman med Anne Margrethe Haug. I 1956 tegna han [[Øksfjord]] statsinternat i Finnmark. | ||
Av hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan nemnast: [[Oslo]]: Bro over Loelvdalen (saman med ing. T. Skjæggestad). Reguleringsplan [[Holtet hageby]] (Den røde by) 1923. Boligblokkar Marienlyst, Hammerstads gt osv 1936. Karantenestasjon Strømsveien 295, 1959. Dominikanerkloster i Neuberggata 1959. Nonnekloster ved Trondheimsveien 1960. Akershus Fylkes husmorskole. Driftsbygning [[Hovelsrud]] gård, [[Ringsaker]] 1937, Nøkleby skole, [[Glemmen]] 1954, St. Olavs kjerke [[Tønsberg]] 1958, Tyrifjord vidaregåande skole; [[Røyse]], 1958 | |||
Bjerke utga fleire bøker, nokre av desse er: ''Norsk landsbebyggelse: Tidens Tegns arkitektkonkurranse'', 1931; ''Landsbebyggelsen i Norge i fortid, nutid og framtid'', i to band 1951-52, i band 2 gav han 21 døme på eigne våningshus og driftsbygningar; ''Kongsgården : odels- og slektsgården Tofte på Dovre, Læsjøe sogn'', 1974. | |||
Bjerke utga fleire bøker: | |||
== Kilder og lenker == | == Kilder og lenker == | ||
* [http://www.gjenreisingsbyer.no/gjenreisingsarkitektane.5096073-113546.html Liste over gjenreisningsarkitekter] fra [[Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur]] | |||
* ''Norsk kunstnerleksikon''. 1983-86 | |||
* [http://kunder.finnfoto.no/2010/visitelverum/?image=pano/folkehoegskolenute.jpg&heading=14.523999999999994&pitch=0&zoom=114.67808308703044 Elverum Folkehøgskule] | |||
{{Gjenreisningsarkitekter}} | {{Gjenreisningsarkitekter}} | ||
[[Kategori:Arkitekter]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1895]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1991]] | |||
{{DEFAULTSORT:Bjerke}} | {{DEFAULTSORT:Bjerke}} |
Sideversjonen fra 7. feb. 2013 kl. 10:24
Gunnar Bjerke (født 18. juni 1895 død 25. mars 1991) var ein norsk arkitekt, som virka i Oslo i perioden 1922-ca 1965. Han var utdanna frå NTH i 1921. I 1926-27 var han redaktør av tidsskriftet Byggekunst. Han har tegna Elverum Folkehøgskule saman med Jacob Christie Kielland i 1927-28 og Hernes kapell i 1935.
Bjerke var Statens distriktsarkitekt ved gjenoppbygginga av krigsherja strøk sønnafjells i 1940-43. Han vann 2.premie i tevling om gjenreisingshus for Finnmark og Nord-Troms (saman med Anne Margrethe Haug. I 1956 tegna han Øksfjord statsinternat i Finnmark.
Av hans arbeid utanom gjenreisingsbyane kan nemnast: Oslo: Bro over Loelvdalen (saman med ing. T. Skjæggestad). Reguleringsplan Holtet hageby (Den røde by) 1923. Boligblokkar Marienlyst, Hammerstads gt osv 1936. Karantenestasjon Strømsveien 295, 1959. Dominikanerkloster i Neuberggata 1959. Nonnekloster ved Trondheimsveien 1960. Akershus Fylkes husmorskole. Driftsbygning Hovelsrud gård, Ringsaker 1937, Nøkleby skole, Glemmen 1954, St. Olavs kjerke Tønsberg 1958, Tyrifjord vidaregåande skole; Røyse, 1958
Bjerke utga fleire bøker, nokre av desse er: Norsk landsbebyggelse: Tidens Tegns arkitektkonkurranse, 1931; Landsbebyggelsen i Norge i fortid, nutid og framtid, i to band 1951-52, i band 2 gav han 21 døme på eigne våningshus og driftsbygningar; Kongsgården : odels- og slektsgården Tofte på Dovre, Læsjøe sogn, 1974.
Kilder og lenker
- Liste over gjenreisningsarkitekter fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur
- Norsk kunstnerleksikon. 1983-86
- Elverum Folkehøgskule
Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter. |