Gunnar Knudsen (1848–1928): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(satt inn bilde)
Ingen redigeringsforklaring
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg||Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen|1937}}
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0090 1.jpg|Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen.|Fra boka ''Ljos over Telemark'' av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.|1937}}
'''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] i [[Austre Moland kommune|Moland]], død [[1. desember]] [[1928]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]]) var en politiker ([[Venstre|V]]), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på [[Stortinget]] i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv [[statsminister]] i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under [[første verdenskrig]]. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.
'''[[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]''', egentlig ''Aanon Gunerius Knudsen'' (født [[19. september]] [[1848]] i [[Austre Moland kommune|Moland]], død [[1. desember]] [[1928]] i [[Gjerpen kommune|Gjerpen]]) var politiker ([[Venstre|V]]), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på [[Stortinget]] i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv [[statsminister]] i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under [[første verdenskrig]]. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.</onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
{{thumb|borgestad.jpg|[[Borgestad]] var Knudsen base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.|Gjerpen bygdebok bind 1|1921}}
{{thumb|borgestad.jpg|[[Borgestad]] var Knudsens base fra 1881, her med hans buede påbygging der det opprinnelig bare var en skrå takflate.|Gjerpen bygdebok bind 1|1921}}
Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder Christen Knudsen (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)|Frednes]] ved [[Porsgrunn]].  
Knudsen var sønn av skipsbygger og skipsreder Christen Knudsen (1813–1888) og Guro (Gurine) Aadnesdatter (1808–1900). Fra 1855 drev faren sin virksomhet fra eiendommen [[Frednes (Porsgrunn)|Frednes]] ved [[Porsgrunn]].  
Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stdet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].
Gunnar Knudsen tok datidens studentereksamen fra latinskolen ''Skiens lærde skole'' i 1866 og tok den såkalte [[anneneksamen]] ved universitetet året etter, men i stedet for å studeres juss som den opprinnelige planen var, så reiste han i stedet til [[Göteborg]] og tok ingeniørutdanning ved ''Chalmers tekniska högskola'' i byen. Han hadde deretter i 1869/1870 praksisår som skipsingeniør ved [[Akers mekaniske verksted]] i hovedstaden og det følgende året i Sunderland og i [[Skottland]].


I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Gunnar og Jørgen Christian (1843-1922), som drev dette videre i kompaniskap.
I 1872 overdro faren skipsbyggeriet og de fleste båtene til sine to sønner, Gunnar og Jørgen Christian (1843-1922), som drev dette videre i kompaniskap.
Linje 13: Linje 13:
Knudsen var religiøst engasjert og så sitt politiske virke i lys av den kristne kallstanken. Han sørget for at [[Borgestad kirke]] (ark.: [[Henrik Nissen]]) med [[Emanuel Vigeland]]s glassmalerier ble bygget i 1907, etter ønske fra sin dødssyke, 16 årlige datter Gudrun. Hun ble som den første gravlagt på kirkegården, og ved sin død i 1928 ble også Gunnar Knudsen begravet der.
Knudsen var religiøst engasjert og så sitt politiske virke i lys av den kristne kallstanken. Han sørget for at [[Borgestad kirke]] (ark.: [[Henrik Nissen]]) med [[Emanuel Vigeland]]s glassmalerier ble bygget i 1907, etter ønske fra sin dødssyke, 16 årlige datter Gudrun. Hun ble som den første gravlagt på kirkegården, og ved sin død i 1928 ble også Gunnar Knudsen begravet der.


Lokalt var han også i 1913 blant initiativstakerne til [[Frogner Småbruksskole]] på den gamle [[Frogner (gård i Gjerpen)|Frogner herregård]] i Gjerpen, og denne kom igang i 1923.
Lokalt var han også i 1913 blant initiativtakerne til [[Frogner Småbruksskole]] på den gamle [[Frogner (gård i Gjerpen)|Frogner herregård]] i Gjerpen, og denne kom igang i 1923.


== Reder og industrileder ==
== Reder og industrileder ==
Linje 63: Linje 63:


=== Andre regjering 1913-1920 ===
=== Andre regjering 1913-1920 ===
[[Fil:Statsm. Knudsen - no-nb digifoto 20160331 00269 NB NS NM 09610.jpg|miniatyr|Klar for nye utfordringer. Foto: Narve Skarpmoen (1908-1920)]]
{{thumb|Statsm. Knudsen - no-nb digifoto 20160331 00269 NB NS NM 09610.jpg|Klar for nye utfordringer.|[[Narve Skarpmoen]]|1908-1920}}
{{Utdypende artikkel|Gunnar Knudsens andre regjering}}
{{Utdypende artikkel|Gunnar Knudsens andre regjering}}
Ved [[stortingsvalget 1912|stortingsvalget]] som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 gikk Venstre fram med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlies regjering]] søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913. Dette ble innledningen til Knudsens store maktperiode.
Ved [[stortingsvalget 1912|stortingsvalget]] som ble avholdt i perioden 20. oktober til 11. november 1912 gikk Venstre fram med nesten 10 % og fikk rent flertall alene i det nye Stortinget, med 76 av 123 plasser. [[Jens Bratlies regjering]] søkte avskjed og Knudsens andre regjering ble utnevnt 31. januar 1913. Dette ble innledningen til Knudsens store maktperiode.
Linje 76: Linje 76:


Knudsen ønsket en stram finanspolitikk, men krigen hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. Det var strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til hans avgang 21. juni 1920. Høyre og Frisinnede Venstre [[Otto B. Halvorsens første regjering|dannet en mindretallsregjering]] under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år før Venstre igjen [[Otto Blehrs andre regjering|dannet ny regjering]] under den 74 år gamle [[Otto Blehr]].
Knudsen ønsket en stram finanspolitikk, men krigen hadde brakt de offenlige finansene i uorden med kostbare subsidie- og reguleringer. I sin siste tid som statsminister insisterte han på streng sparsomhet. Det var strid om en mindre bevilgning, den såkalte «veimillionen», som førte til hans avgang 21. juni 1920. Høyre og Frisinnede Venstre [[Otto B. Halvorsens første regjering|dannet en mindretallsregjering]] under ledelse av [[Otto Bahr Halvorsen]], som overlevde et år før Venstre igjen [[Otto Blehrs andre regjering|dannet ny regjering]] under den 74 år gamle [[Otto Blehr]].
== Veinavn og minnesmerker ==
Tre gater/veier er oppkalt etter statsministeren: [[Gunnar Knudsens gate (Porsgrunn)|Gunnar Knudsens gate]] i [[Porsgrunn]], [[Gunnar Knudsens vei (Arendal)|Gunnar Knudsens vei]] i [[Arendal]] og [[Gunnar Knudsens veg (Skien)|Gunnar Knudsens veg]] i [[Skien]]. Ved den sistnevnte, som er hovedvegen mellom Skien og Porsgrunn, står også en statue av Gunnar Knudsen.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 82: Linje 86:
* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=1621 Politiske taler av Gunnar Knudsen], virksommeord.uib.no
* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=1621 Politiske taler av Gunnar Knudsen], virksommeord.uib.no
* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/ministerier_regjeringer/id410056/ Omtale av tidligere regjeringer], regjeringen.no
* [https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/ministerier_regjeringer/id410056/ Omtale av tidligere regjeringer], regjeringen.no
* [http://www.borgestadgard.no/historie/gunnar-knudsen/bestefar-var-en-streng-mann.html Borgestad Gård: «Bestefar var en streng mann».]
*{{hbr1-1|pf01036517006768|Gunnar Knudsen}}
*{{hbr1-1|pf01036517006768|Gunnar Knudsen}}


Linje 100: Linje 105:
[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F-merkingsforslag}}
{{F2}}
Veiledere, Administratorer
172 712

redigeringer

Navigasjonsmeny