Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 545
redigeringer
kat., mal
(kat., mal) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Gunnar Utsond]]''' (fødd på [[Nordgarden (Kviteseid)|Nordgarden]] i [[Lundevallgrendi]], [[Kviteseid]] 31. august 1864<noinclude><ref>Kyrkjeboka for Kviteseid, SAKO, Kviteseid kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1859-1881, s. 44, [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061124340558.jpg Lenke] på [[digitalarkivet]].</ref></noinclude>, død på [[Neset (Kviteseid)|Neset]] i [[Sundkilen]] i Kviteseid 27. januar 1950) var ein bilethoggar frå Kviteseid i Telemark. | '''[[Gunnar Utsond]]''' (fødd på [[Nordgarden (Kviteseid)|Nordgarden]] i [[Lundevallgrendi]], [[Kviteseid]] 31. august 1864<noinclude><ref>Kyrkjeboka for Kviteseid, SAKO, Kviteseid kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1859-1881, s. 44, [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061124340558.jpg Lenke] på [[digitalarkivet]].</ref></noinclude>, død på [[Neset (Kviteseid)|Neset]] i [[Sundkilen]] i Kviteseid 27. januar 1950) var ein bilethoggar frå Kviteseid i Telemark. | ||
<noinclude> | <noinclude> | ||
== Familie ==</noinclude> | |||
==Familie== | |||
</noinclude> | |||
Foreldra til Gunnar Utsond var byggmeister og gardbrukar Olaus Svenkesen (1829–1899) og Hæge Nordbø (1836–1874). Han vart gift med Gunhild Øyan (født 17.3.1885, død 23.3.1972) 8. september 1903 i Kviteseid. Ho var dotter av Kjetil Øyan (1848–1905) og Kari Blikom (1845–1930). | Foreldra til Gunnar Utsond var byggmeister og gardbrukar Olaus Svenkesen (1829–1899) og Hæge Nordbø (1836–1874). Han vart gift med Gunhild Øyan (født 17.3.1885, død 23.3.1972) 8. september 1903 i Kviteseid. Ho var dotter av Kjetil Øyan (1848–1905) og Kari Blikom (1845–1930). | ||
<noinclude> | <noinclude> | ||
== Oppvekst ==</noinclude> | |||
==Oppvekst== | |||
</noinclude> | |||
Utsond vokste opp i Kviteseid og byrja tidleg med treskjering. Då han var 17 år reiste han til [[Kristiania]], der han kom inn på [[Den kgl. Tegneskole]] under [[Julius Middelthun]]. Samstundes utdanna han seg til tannlege og praktiserte ei kort tid i [[Larvik]] og Kviteseid. 1889 bestemte han seg for å satse på kunsten og reiste til [[København]], der han vart elev av [[Stephan Sinding]].</onlyinclude> | Utsond vokste opp i Kviteseid og byrja tidleg med treskjering. Då han var 17 år reiste han til [[Kristiania]], der han kom inn på [[Den kgl. Tegneskole]] under [[Julius Middelthun]]. Samstundes utdanna han seg til tannlege og praktiserte ei kort tid i [[Larvik]] og Kviteseid. 1889 bestemte han seg for å satse på kunsten og reiste til [[København]], der han vart elev av [[Stephan Sinding]].</onlyinclude> | ||
== Debut == | ==Debut== | ||
I 1894 debuterte Utsond med ''Gutt som spikker'' i [[Kristiania Kunstforening]]. Bilethoggarkollegaene reagerte då det vart kjendt at han hadde nytta seg av avstøypingar frå levande modellar. Å nytte avstøypingar som hjelpemiddel hadde vore ein vanleg teknikk i andre land. Kunstnarkollega Mathias Skeibrok karakteriserte likevel framgangsmåten som “Fusk og Humbug” i eit avisinnlegg. Utsond fekk likevel støtte fra mellom anna [[Christian Krohg]], som meinte det viktigaste var at skulpturen var god – ikkje framgangsmåte som vart nytta. | I 1894 debuterte Utsond med ''Gutt som spikker'' i [[Kristiania Kunstforening]]. Bilethoggarkollegaene reagerte då det vart kjendt at han hadde nytta seg av avstøypingar frå levande modellar. Å nytte avstøypingar som hjelpemiddel hadde vore ein vanleg teknikk i andre land. Kunstnarkollega Mathias Skeibrok karakteriserte likevel framgangsmåten som “Fusk og Humbug” i eit avisinnlegg. Utsond fekk likevel støtte fra mellom anna [[Christian Krohg]], som meinte det viktigaste var at skulpturen var god – ikkje framgangsmåte som vart nytta. | ||
{{thumb|Ekeberg. «Helhesten» - no-nb digifoto 20160420 00070 NB NS NM 10230.jpg| | {{thumb|Ekeberg. «Helhesten» - no-nb digifoto 20160420 00070 NB NS NM 10230.jpg| | ||
«Helhesten» på Ekeberg, Sjømannsskolen, Oslo.|Nasjonalbibliotekets bildesamling. Rummelhof-Hansen Arkivnummer: 433}} | «Helhesten» på Ekeberg, Sjømannsskolen, Oslo.|Nasjonalbibliotekets bildesamling. Rummelhof-Hansen Arkivnummer: 433}} | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke== | ||
Heime i Kviteseid modellerte Utsond sitt fyrste store verk, ''Og havet ga tilbake sine døde''. Motivet var henta frå Johannes' åpenbaring 20,13, der dei døde kom opp av havet for å bli dømt for sine gjerningar. Skulpturen er i dag del av [[Norsk Folkemuseum]] si samling og ligg ute på [[Digitalt Museum]], [https://digitaltmuseum.no/011013337012/skulptur-fra-1897-lagd-av-gunnar-utsond-og-havet-gav-sine-dode-tilbake lenke]. Også dette verket skapte avisdebatt. Utsond vart skulda for å ha stole ideen frå den britiske kunstnaren Frederic Leightons måleri med same tittel. Måleriet var utført i 1891–92. | Heime i Kviteseid modellerte Utsond sitt fyrste store verk, ''Og havet ga tilbake sine døde''. Motivet var henta frå Johannes' åpenbaring 20,13, der dei døde kom opp av havet for å bli dømt for sine gjerningar. Skulpturen er i dag del av [[Norsk Folkemuseum]] si samling og ligg ute på [[Digitalt Museum]], [https://digitaltmuseum.no/011013337012/skulptur-fra-1897-lagd-av-gunnar-utsond-og-havet-gav-sine-dode-tilbake lenke]. Også dette verket skapte avisdebatt. Utsond vart skulda for å ha stole ideen frå den britiske kunstnaren Frederic Leightons måleri med same tittel. Måleriet var utført i 1891–92. | ||
| Linje 23: | Linje 27: | ||
{{thumb|Sam Eyde statue Rjukan.jpg|Statue på torget på [[Rjukan]] av [[Norsk Hydro]]-grunnlegger [[Sam Eyde]] (1866-1940), utført av Gunnar Utsond 1920.|Mari Olsen (2014)}} | {{thumb|Sam Eyde statue Rjukan.jpg|Statue på torget på [[Rjukan]] av [[Norsk Hydro]]-grunnlegger [[Sam Eyde]] (1866-1940), utført av Gunnar Utsond 1920.|Mari Olsen (2014)}} | ||
== Eit utval av verka == | == Eit utval av verka== | ||
*''Og havet ga tilbake sine døde'', skulpturgruppe (gips), 1896 (ødelagt 1900) | *''Og havet ga tilbake sine døde'', skulpturgruppe (gips), 1896 (ødelagt 1900) | ||
*''Helferd'', utkast (bronse), 1897, NG | *''Helferd'', utkast (bronse), 1897, NG | ||
| Linje 38: | Linje 42: | ||
*Drøyt 60 gipsskulpturar i Utsondhalli, [[Kviteseid Bygdetun|Kviteseid bygdetun]] ved [[Vest-Telemark Museum]]. | *Drøyt 60 gipsskulpturar i Utsondhalli, [[Kviteseid Bygdetun|Kviteseid bygdetun]] ved [[Vest-Telemark Museum]]. | ||
== Etterlatt materiale == | ==Etterlatt materiale== | ||
*Brev i Håndskriftsamlingen, NBO | * Brev i Håndskriftsamlingen, NBO | ||
* | * Brev og utklipp i NGs dokumentasjonsarkiv | ||
==Referansar== | ==Referansar== | ||
<references/> | <references /> | ||
== Kjelder og litteratur == | ==Kjelder og litteratur== | ||
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Gunnar_Utsond|Gunnar Utsond}} | |||
*Norsk biografisk leksikon sin artikkel om Gunnar Utsond.<ref>Kokkin, Jan. (2009, 13. februar). Gunnar Utsond. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 28. april 2017 fra https://nbl.snl.no/Gunnar_Utsond.</ref> | *Norsk biografisk leksikon sin artikkel om Gunnar Utsond.<ref>Kokkin, Jan. (2009, 13. februar). Gunnar Utsond. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 28. april 2017 fra https://nbl.snl.no/Gunnar_Utsond.</ref> | ||
*J. Nilssen: "Helhesten og Nationalgaleriet", i Aftenp. 7.6 1908 | *J. Nilssen: "Helhesten og Nationalgaleriet", i Aftenp. 7.6 1908 | ||
| Linje 57: | Linje 62: | ||
*''Norges kunsthistorie'', bd. 5, 1981, s. 341–344 | *''Norges kunsthistorie'', bd. 5, 1981, s. 341–344 | ||
*A. Hagevik: biografi i NKL, bd. 4, 1986 | *A. Hagevik: biografi i NKL, bd. 4, 1986 | ||
* {{hbr1-1|pf01037182001207|Gunnar Utsond}}. | *{{hbr1-1|pf01037182001207|Gunnar Utsond}}. | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Skulptører]] | [[Kategori:Skulptører]] | ||
[[Kategori:Kviteseid kommune]] | [[Kategori:Kviteseid kommune]] | ||
| Linje 66: | Linje 71: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{nn}} | {{nn}} | ||
<references /> | |||