Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Korrektur
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Lenker) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korrektur) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gunnleik Eilivsson Vatneliden''' (født 1792 i [[Gransherad]], død 8. juli 1858 i [[Tinn]]) var en av grunnleggerne av [[Ljåsmiing i Tinn|smedtradisjonen i Tinn]]. Vatneliden har både i den muntlige overleveringa og i litteraturen blitt tilskrevet rollen som «far» til det moderne, salgsorienterte smedhåndverket i bygdene som seinere ble Tinn kommune.<ref>Lurås 1965: s. 111.</ref> I løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utviklet stedet seg til et sentrum for håndverksbasert produksjon og kommersiell omsetning av ljåblader. Vatneliden var viktig i etableringsfasen for denne virksomheten, både gjennom de høye kvalitetsmålene han satte, den store produksjonen han oppnådde og de mange læreguttene han underviste i faget. | '''Gunnleik Eilivsson Vatneliden''' (født 1792 i [[Gransherad]], død 8. juli 1858 i [[Tinn]]) var en av grunnleggerne av [[Ljåsmiing i Tinn|smedtradisjonen i Tinn]]. Vatneliden har både i den muntlige overleveringa og i litteraturen blitt tilskrevet rollen som «far» til det moderne, salgsorienterte smedhåndverket i bygdene som seinere ble Tinn kommune.<ref>Lurås 1965: s. 111.</ref> I løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet utviklet stedet seg til et sentrum for håndverksbasert produksjon og kommersiell omsetning av ljåblader. Vatneliden var viktig i etableringsfasen for denne virksomheten, både gjennom de høye kvalitetsmålene han satte, den store produksjonen han oppnådde og de mange læreguttene han underviste i faget. | ||
Gunnleik ble født på [[Sjødsåsen]] i Gransherad, som faren Eiliv (Ellew Kittilssen) drev sammen med moren Sønef Gulleksdatter. Seinere flyttet familien til en av [[Lynnevik]]-gardene, også i Gransherad, før far til Gunnleik kjøpte [[Øvre Grasdalen]] på østsida av [[Tinnsjøen]] i 1809. På nabogarden [[Nedre Grasdalen]] bodde den dyktige smeden Hans Nilsen Grasdalen, forteller Tore Fæhn og Sigmund Holte, som regner med at det var hos ham Gunnleik primært lærte smedhandverket. Fæhn og Holte antar i tillegg at han gikk i lære hos [[Olav Olavsson «Plaga»]], som kan ha bodd samtidig med Gunnleik på plassen [[Kasin]] («Plaga») under [[Nappegard]].<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 14f.</ref> Fra muntlige kilder vet vi at Gunnleik tidlig lærte å sveise med boraks, og Olav Olsen Plaga blir i deler av den muntlige tradisjonen betraktet som den lokale pioneren for denne metoden. Men Olav er på den annen side en usikker faktor i smedtradisjonen i Tinn, og andre deler av den muntlige tradisjonen utpeker i stedet Gunleik sjøl som pioneren på dette området.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 15.</ref> For eksempel nevner smeden [[Halvor Olsen Rollag]] bare [[Hans Grasdalen]] som Gunnleiks læremester i et intervju med Sigvald Hasund på begynnelsen av 1900-tallet. Videre påstår Halvor at den nye metoden basert på boraks var noe Gunnleik hadde lest (!) seg til ei bok han skaffet seg: | |||
{{sitat|Oppe paa heien paa østsiden af Tinnsjø boede Gunleik Eilevson Vatnelia. Han lærte ljaasmidningen af Hans Græsdalen. Paa den tid drev nok de fleste gaardbrugere i Tinn med ljaasmidning; men det blev nok helst bare skrab, og de smedede bare til eget brug. Men Gunleik Vatnelia havde faaet tag i en bog eller skrift, hvoraf han havde lært en ny metode at ”koge” staalet paa, og hans ljaa blev snart vidspurgte. Han slog seg ned i Vestfjorddalen og oplærte den ene gut efter den anden, og disse lærte «kunsten» fra sig til andre.<ref>Hasund 1997: s. 66</ref>}} | {{sitat|Oppe paa heien paa østsiden af Tinnsjø boede Gunleik Eilevson Vatnelia. Han lærte ljaasmidningen af Hans Græsdalen. Paa den tid drev nok de fleste gaardbrugere i Tinn med ljaasmidning; men det blev nok helst bare skrab, og de smedede bare til eget brug. Men Gunleik Vatnelia havde faaet tag i en bog eller skrift, hvoraf han havde lært en ny metode at ”koge” staalet paa, og hans ljaa blev snart vidspurgte. Han slog seg ned i Vestfjorddalen og oplærte den ene gut efter den anden, og disse lærte «kunsten» fra sig til andre.<ref>Hasund 1997: s. 66</ref>}} | ||