Gurine Klingsund: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(22 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Klingsund. Gurine - fra Norges skyttere 1954.jpg|Gurine Klingsund|Norges skyttere, 1954}}'''[[Gurine Klingsund]]''' (1887-1969) var lærerinne, det meste av tiden i [[Fjære]].
{{thumb|Klingsund. Gurine - fra Norges skyttere 1954.jpg|Gurine Klingsund|Norges skyttere, 1954}}'''[[Gurine Klingsund]]''' (født 27. juni 1887 i [[Vestre Moland]], død 1969) var lærerinne, det meste av tiden i [[Fjære]].


== Familie og personalia ==
== Familie og personalia ==
Gurine Andrea Klingsund ble født i [[Vestre Moland]] 27/6 1887<ref>SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1884-1899, s. 23
Gurine Andrea Klingsund ble født i Vestre Moland<ref>SAK, Vestre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Fab/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1884-1899, s. 23
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051202010170 </ref>.
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051202010170 </ref>.
Foreldrene var '''Julianne Tobiasdatter''' (f1851) og skipstømmermann og gårdbruker '''Terje Klingsund''' (f1834).
Foreldrene var '''Julianne Tobiasdatter''' (1851-1895) og skipstømmermann og gårdbruker '''Terje Nilsen Klingsund''' (1834- død senest 1900).
Julianne var fra Klep i Birkenes. Terje var fra Hegland i Nordre Undal.
Julianne var først gift med Alvinius Sørensen Weber (1831-1883)<ref>Leif Salicath har gransket denne slekten og bidratt med informasjon.</ref>


Leif Salicath forteller - om Weberfamilien:
<blockquote>
"De hadde 6 barn og eiet etter hvert gården Klingsund (gård nr 418/38 -bnr.1/4). Juliane og ny mann bor der sammen med hans stebarn i 1891, men han er død i 1900 og barna bor der fortsatt, og mellom 1905 og 1908 reiser de fleste søsknene til USA (emigrerer). Weberfamilien har vært i Landvik, Nørholmen og Øyestad når man går lenger tilbake. Den eldste kjente Weber stadsmusikant Hans Georg Weber døde i 1721 i Skien.
Jeg har sett på halvsøsteren Trine Helene Alvinius Weber f. 1873 som viste seg å være den sterke i søskenflokken, men også eldst. Hun (også ugift) styrte alt og var flere ganger i Amerika før de alle andre endelig emigrerte. En bror ble igjen i Norge, Thomas Adolf Weber og ble bestyrer av Norges Bank i Skien. To brødre døde hhv. 7 og 14 år gamle. Betegnende nok var det en annen kvinne, Trine Helene Ellingsdatter (Kalvild) gift med Alvinius' far Søren Emanuel Arntsen Weber som var den sterke. Det var kanskje slik fordi mennene dro på sjøen og kvinnene styrte gård, hus og barn. Trine ble 90 år."
</blockquote>
=== Søskenflokk ===
Juliane var først gift med '''Alvinius Sørensen Weber'''. Alvinius er også skrevet Arvinius. Hun ble senere gift med '''Terje Nilsen'''.
Juliane og Alvinius hadde:
*Trine Weber f 1873. Drev foreldrene gård i 1900.
*Thomas Adolf Weber f 1875. <br>Omtalt som "Fiskergutten fra Sørlandet som ble organisasjonsbygger blant papirarbeiderne i Telemark og ordfører i 15 år. Født 1875, død 1945."<ref>Fra Gunnar Ousland: "Foregangsmennene", Tiden 1965</ref>
*Søren Emanuel Weber f 1878/79. Sjøfarende matros i 1900.
*Johan Jørgen Weber f 1880
*Jakob Albert Weber f 1883. Sjøfarende i 1900.
Juliane og Terje hadde:
*Gurine Andrea Nilssen f 1887
Ved '''Therese Weber'''s død i 1924 signerer Gurine Klingsund takkeannonsen.
Når '''Charles Weber''', Fevik, dør i 1927, er det bare Gurine Klingsund som signerer dødsannonsen i Grimstadposten.
I en takkeannonse i 1936 takker Gurine Klingsund og Thomas Weber for "samhug ved gravferdi åt syster vår."
I en takkeannonse i 1936 takker Gurine Klingsund og Thomas Weber for "samhug ved gravferdi åt syster vår."


Linje 32: Linje 55:
Gurine Klingsund konstitueres i lærerposten i Stalleland og Fillingtveit krets i [[Landvik]] for resten av skoleåret 1917/18 i januar 1918.<ref>GAT 12/2/1918</ref>
Gurine Klingsund konstitueres i lærerposten i Stalleland og Fillingtveit krets i [[Landvik]] for resten av skoleåret 1917/18 i januar 1918.<ref>GAT 12/2/1918</ref>


I 1938 er det strid i skolestyret om en tilsetting. Flertallet ønsker å tilsette '''P. Holdebakken''' mens mindretallet ønsker å tilsette '''Gurine Klingsund'''. Skoledirektøren sendte det første vedtaket tilbake med begrunnelse om at kandidatene stod likt, men at Klingsund hadde vært lengst i Fjære. I skolestyret var det en heftig debatt. Møtelder mente at dette var en sak skolestyret hadde mandat til å avgjøre, uten at automatisk opprykk skal finne sted. [[Tordis Lofthus]] refererte protestskriv fra '''lærinnnelaget''' som mente at Klingsund var oversett flere ganger tidligere. Til slutt vedtok skolestyret med åtte mot to stemmer at Holdebakken tilsettes fast.<ref>GAT 26/11/1938</ref>  
I 1938 er det strid i skolestyret om en tilsetting. Flertallet ønsker å tilsette '''P. Holdebakken''' mens mindretallet ønsker å tilsette '''Gurine Klingsund'''. Skoledirektøren sendte det første vedtaket tilbake med begrunnelse om at kandidatene stod likt, men at Klingsund hadde vært lengst i Fjære. I skolestyret var det en heftig debatt. Møteleder mente at dette var en sak skolestyret hadde mandat til å avgjøre, uten at automatisk opprykk skal finne sted. [[Tordis Lofthus]] refererte protestskriv fra '''lærinnnelaget''' som mente at Klingsund var oversett flere ganger tidligere. Til slutt vedtok skolestyret med åtte mot to stemmer at Holdebakken tilsettes fast.<ref>GAT 26/11/1938</ref>  


=== Lærerorganisasjoner ===
=== Lærerorganisasjoner ===
Linje 49: Linje 72:
<ref>GAT 27/2/1940</ref>
<ref>GAT 27/2/1940</ref>


I februarmøtet i skolestyret i 1940, drøfter man om '''lærer Rudjord''' skal få '''skyssgodtgjørelse Moy - Sandum''', siden har har en delt stilling mellom skolene på Moy og Hesnesøya. Regningen gjelder 22 skoleturer, beregnet til kr 46,46. Formannen påpekte at han ikke kjente veien, men at dette ikke var offentlig vei. Men han forslo at man innhentet lensmannens uttalelse og så sendte den til departementet for avgjørelse. Klingsun pekte på at "det ikke var så gildt å bo på Hesnesøya, og skulde to dager i
I februarmøtet i skolestyret i 1940, drøfter man om '''lærer Rudjord''' skal få '''skyssgodtgjørelse Moy - Sandum''', siden har en delt stilling mellom skolene på Moy og Hesnesøya. Regningen gjelder 22 skoleturer, beregnet til kr 46,46. Formannen påpekte at han ikke kjente veien, men at dette ikke var offentlig vei. Men han forslo at man innhentet lensmannens uttalelse og så sendte den til departementet for avgjørelse. Klingsun pekte på at "det ikke var så gildt å bo på Hesnesøya, og skulde to dager i
uken til Moy for å holde skole. Det gikk ut over arbeidet når en lærer skulde være underlagt en slik ordning. Det var helsesvekkende.". Formannens forslag om å få uttalelse fra lensmannen og sende saken til departementet ble enstemmig vedtatt, men først etter at Klingsunds forslag om at beløpet utbetales, falt.
uken til Moy for å holde skole. Det gikk ut over arbeidet når en lærer skulde være underlagt en slik ordning. Det var helsesvekkende.". Formannens forslag om å få uttalelse fra lensmannen og sende saken til departementet ble enstemmig vedtatt, men først etter at Klingsunds forslag om at beløpet utbetales, falt.
<ref>GAT 29/2/1940</ref>
<ref>GAT 29/2/1940</ref>
Linje 75: Linje 98:


== Andre interesser ==
== Andre interesser ==
Gurine Klingsund var opptatt av målsak. I 1922 finner vi henne som "varamann" til styret i [[Landvik mållag]].<ref>Grimstadposten 17/3/1922</ref> I 1925 er hun styremedlem i [[Fjære mållag]].<ref>Grimstadposten 4/2/1925</ref>
I 1924 undertegner Gurine Klingsund et opprop om innsats for Fjære sogns historie. Dette ble opptakten til [[Fjære historielag]].<ref>GAT 15/5/1924</ref>
I 1924 undertegner Gurine Klingsund et opprop om innsats for Fjære sogns historie. Dette ble opptakten til [[Fjære historielag]].<ref>GAT 15/5/1924</ref>
I april 1927 inviterer [[Vigmarkens ungdomslag]] til møte søndag kl 6. Der meldes det at "Frk. Klingsund og frk. Lofthus underholder".<ref>Grimstadposten 27/4/1927</ref>


Våren 1940 er det mange mørke skyer i horisonten. I Grimstad er det etablert en [[Kvinnenes arbeidshelp]]. Det fokuseres bl.a. på sanitet, forpleining, jordbruk og transport. I denne sammheng vil man kurse kvinner som sjåfører. Dette kan ha betydning ved personbefordring, drosjebilkjøring og evakuering. Fra Fjære deltok [[Gurine Klingsund]] og Anne Sætra i transportkomiteen.
Våren 1940 er det mange mørke skyer i horisonten. I Grimstad er det etablert en [[Kvinnenes arbeidshelp]]. Det fokuseres bl.a. på sanitet, forpleining, jordbruk og transport. I denne sammheng vil man kurse kvinner som sjåfører. Dette kan ha betydning ved personbefordring, drosjebilkjøring og evakuering. Fra Fjære deltok [[Gurine Klingsund]] og Anne Sætra i transportkomiteen.
Linje 106: Linje 132:
</blockquote>
</blockquote>


== 1969: Minneord ved [[Caroline Moe]] ==
== 1969: Minneord ved [[Caroline Moe (1903-1989)|Caroline Moe]] ==
<blockquote>
<blockquote>
"'''Dødsfall'''
"'''Dødsfall'''
Linje 146: Linje 172:
[[Kategori:Lillesand kommune]]
[[Kategori:Lillesand kommune]]
[[Kategori:Skyttere]]
[[Kategori:Skyttere]]
{{KL}}
{{bm}}
{{tilsyn}}
30 620

redigeringer