Gustav Indrebø: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
(F1 for forsidevisning Samnanger)
(26 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Gustav Indrebø|Gustav Ludvig Indrebø]]''' ([[1889]]-[[1942]]) var ein filolog, historikar og lærar, som var fødd i [[Samnanger]] i [[Hordaland]]. Han arbeidde mykje med norrøn filologi, eldre norsk historie og stadnamn. Norsk språkhistorie var også eit viktig arbeidsfelt for Indrebø. Han var elles svært aktiv innanfor målrørsla, som talsmann for den tradisjonelle høgnorsklinja (det opprinnelege nynorske skriftmålet som [[Ivar Aasen]] utarbeidde; Aasen-normalen). Gustav Indrebø var bror til biskop [[Ragnvald Indrebø]] ([[1891]]-[[1984]]).</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gustav Indrebø foto.JPG|Gustav Indrebø|Ukjent, faksimile frå ''Heidersskrift til Gustav Indrebø på femtiårsdagen 17. november 1939''.}}'''[[Gustav Indrebø|Gustav Ludvig Indrebø]]''' (fødd 17. november [[1889]] i [[Samnanger]] i [[Hordaland]], død 3. august [[1942]]) var filolog, historikar og lærar. Han arbeidde mykje med norrøn filologi, eldre norsk historie og stadnamn. Norsk språkhistorie var også eit viktig arbeidsfelt for Indrebø. Han var elles svært aktiv innanfor målrørsla, som talsmann for den tradisjonelle høgnorsklinja (skriftnormal som ligg tett opp til den opprinnelege nynorsken som [[Ivar Aasen]] utarbeidde).</onlyinclude>
 
== Familie ==
Gustav Indrebø var son av overlærar Ludvig Johannes Indrebø (1864–1921) og Severine Malene Frøysland (1861–1943), og vart gift i 1918 med lærar Astrid Ruth Louise Olsen (1885–1956). Han var bror til biskop [[Ragnvald Indrebø]] ([[1891]]-[[1984]]).


== Barneår i Indre Sunnfjord ==
== Barneår i Indre Sunnfjord ==
Linje 7: Linje 10:
== Studium og arbeid ==
== Studium og arbeid ==


Indrebø tok lærareksamen i [[1910]], og praktiserte som lærar fram til [[1913]]. Då starta han på filologistudiet ved det som då heitte Universitetet i [[Kristiania]]. I [[1917]] vart han cand.philol. med historie som hovudfag. Han hadde elles tysk og norsk som sidefag.
Indrebø tok lærareksamen i [[1910]], og praktiserte som lærar fram til [[1913]]. Då starta han på filologistudiet ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i [[Kristiania]] (i dag ''Universitetet i Oslo''). I [[1917]] vart han cand.philol. med historie som hovudfag. Han hadde elles tysk og norsk som sidefag.


1917 var Indrebø tilsett som amanuensis ved [[Riksarkivet]], ei stilling han hadde fram til [[1921]] ([[1919]]-[[1920]] hadde han eit studieopphald på ni månader i [[København]] og [[Berlin]]). I 1921 vart det oppretta eit nytt dosentur i norrøn filologi ved Universitetet i Kristiania, som Indrebø vart tilsett i. Same år byrja han også som styrar for [[Norsk Stadnamnarkiv]]. I [[1930]] vart Gustav Indrebø professor i vestnorsk målføregransking ved [[Bergen]]s museum, denne stillinga hadde han til han døydde.
1917 var Indrebø tilsett som amanuensis ved [[Riksarkivet]], ei stilling han hadde fram til [[1921]] ([[1919]]-[[1920]] hadde han eit studieopphald på ni månader i [[København]] og [[Berlin]]). I [[1921]] vart det oppretta eit nytt dosentur i norrøn filologi ved universitetet i Kristiania, som Indrebø vart tilsett i. Same år byrja han også som styrar for [[Norsk Stadnamnarkiv]]. I [[1930]] vart Gustav Indrebø professor i vestnorsk målføregransking ved [[Bergen]]s museum, denne stillinga hadde han til han døydde.


== Norsk Målsoga ==
== Norsk Målsoga ==


Hovudverket til Indrebø må vel seiast å vera Norsk Målsoga. Det var arbeidet med denne boka som opptok Indrebø den siste tida han levde. Han fekk ikkje fullført arbeidet, så boka vart utgjeve posthumt i [[1951]]. I boka skildrar Indrebø utviklinga i norsk språk frå gammalnorsk til og med Ivar Aasen.  
Hovudverket til Indrebø må vel seiast å vera Norsk Målsoga. Det var arbeidet med denne boka som opptok Indrebø den siste tida han levde. Han fekk ikkje fullført verket, så boka vart utgjeve posthumt i [[1951]]. I boka skildrar Indrebø utviklinga i norsk språk frå gammalnorsk til og med Ivar Aasen.  
I [[2001]] kom det ei 2. utgåve av boka. Her er det teke med eit nytt kapittel: "Målbrigdingar ([[1525]] til notidi)". Dette er basert på ein kladd som vart funnen av dottera til Indrebø, Inger Indrebø Eidissen, i [[1990]].
I [[2001]] kom det ei 2. utgåve av boka. Her er det teke med eit nytt kapittel: "Målbrigdingar ([[1525]] til notidi)". Dette er basert på ein kladd som vart funnen av dottera til Indrebø, Inger Indrebø Eidissen, i [[1990]].


== Bibelutgåver og Nynorsk salmebok  ==
== Bibelutgåver og Nynorsk salmebok  ==


I åra 1917-1921 var Gustav Indrebø filologisk redaktør for ei nynorsk bibelutgåve ("Studentmållagsbibelen"). Seinare var han også språkleg konsulent for broren Ragnvald Indrebø under arbeidet med den nynorske bibelutgåva av 1938 ("Indrebø-Bibelen").
I åra 1917-1921 var Gustav Indrebø filologisk redaktør for ei nynorsk bibelutgåve ("Studentmållagsbibelen"). Seinare var han også språkleg konsulent for broren Ragnvald under arbeidet med den nynorske bibelutgåva av [[1938]] ("Indrebø-Bibelen").


Gustav Indrebø var også oppteken av å få utgjeve ei nynorsk salmebok, det skjedde i [[1925]].
Gustav Indrebø var også oppteken av å få utgjeve ei nynorsk salmebok, det skjedde i [[1925]].
Linje 25: Linje 28:


Gustav Indrebø hadde fleire verv innanfor målrørsla: Leiar for Studentmållaget i [[Oslo]] (1917), formann i Det norske Samlaget ([[1923]]-[[1929]]), styremedlem i Noregs Mållag ([[1928]]-[[1942]]), formann i Noregs Mållag ([[1929]]-[[1931]]), styremedlem i [[Vestmannalaget]] (1931), formann i Vestmannalaget ([[1937]]-1942), redaktør for Norsk Årbok (1931-[[1939]]).
Gustav Indrebø hadde fleire verv innanfor målrørsla: Leiar for Studentmållaget i [[Oslo]] (1917), formann i Det norske Samlaget ([[1923]]-[[1929]]), styremedlem i Noregs Mållag ([[1928]]-[[1942]]), formann i Noregs Mållag ([[1929]]-[[1931]]), styremedlem i [[Vestmannalaget]] (1931), formann i Vestmannalaget ([[1937]]-1942), redaktør for Norsk Årbok (1931-[[1939]]).
== Ettermæle ==
{{thumb høyre|Gustav Indrebø gravminne Grefsen.jpg|Gustav Indrebø er gravlagd på [[Grefsen kirkegård]] i Oslo.|[[Bruker:stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
I  Årdal i Jølster vart det i 1955 reist ein minnestein over Gustav Indrebø, laga av [[Dyre Vaa]]. I Florø er det ei [[Professor Indrebøgate]].
Gustav Indrebø er gravlagd på [[Grefsen kirkegård]] i Oslo saman med kona Astrid og dottera Inger.


== Sjå også ==
== Sjå også ==


[http://www.bibel.no/Nettbibelen Nettutgåve av Bibelen 1938]
[http://churchages.com/no/bible/ Nettutgåve av Bibelen 1938]


== Kjelder ==
== Kjelder ==
Linje 36: Linje 45:
*Rolf Theil Endresen (2002): [http://old.dagogtid.no/arkiv/2002/41/bokm1/ Med norsk mål ned i helheimen og upp att]
*Rolf Theil Endresen (2002): [http://old.dagogtid.no/arkiv/2002/41/bokm1/ Med norsk mål ned i helheimen og upp att]
*NRK Sogn og Fjordane (2009): [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Gustav_Indreb%C3%B8 Gustav Indrebø]
*NRK Sogn og Fjordane (2009): [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Gustav_Indreb%C3%B8 Gustav Indrebø]
*Jarle Bondevik og Oddvar Nes (red.) (1976): Kva er målreising?: Ei artikkelsamling. ([http://www.nb.no/nbsok/nb/0c5a4814b7b2442a26ccf98f0f3af06a#0 Elektronisk utgåve])
*Jarle Bondevik og Oddvar Nes (red.) (1976): Kva er målreising?: Ei artikkelsamling. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061105014 Elektronisk utgåve])
*Studentmållaget i Oslo: [http://Studentmållagsbibelen http://gamal.nynorsk.no/mu/smio/bibelen/]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/4cc7db836d9dfa3578ab8d22bc451560?index=8#5 Hjørdis Johannessen m. fl. (1939): ''Heidersskrift til Gustav Indrebø på femtiårsdagen 17. november 1939''. Bergen : Lunde]
*[http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Gustav%20Indreb%C3%B8/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Gravferdsetaten i Oslo om grava til Indrebø.]
* {{hbr1-1|pf01037355001865|Gustav Indrebø}}.
 


{{DEFAULTSORT:INDREBØ; GUSTAV}}
{{DEFAULTSORT:INDREBØ; GUSTAV}}
Linje 44: Linje 56:
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Samnanger kommune]]
[[Kategori:Samnanger kommune]]
[[Kategori:Jølster kommune]]
[[Kategori:Jølster]]
[[Kategori:Gaular kommune]]
[[Kategori:Sunnfjord kommune]]
[[Kategori:Gaular]]
[[Kategori:Sunnfjord kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1889]]
[[Kategori:Fødsler i 1889]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
[[Kategori:Professorer]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
172 749

redigeringer

Navigasjonsmeny