Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m
Teksterstatting – «`» til «'»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «`» til «'») |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kampen Toten 17. mai.jpg|Ungene på Kampen går i ulovlig 17. maitog i 1941. Bilde fra [[Mjøsmuseet]]s arkiv.}} | {{thumb|Kampen Toten 17. mai.jpg|Ungene på Kampen går i ulovlig 17. maitog i 1941. Bilde fra [[Mjøsmuseet]]s arkiv.}} | ||
'''[[Håjen og Kampen (Østre Toten)|Håjen og Kampen]]''' er et bolig- og næringsområde sør for [[Lena]] sentrum i [[Østre Toten]]. Håjen er egentlig en gard, der det tidlig ble anlagt sag og mølle på grunn av beliggenheten ved et vannfall i [[Lenaelva]]. På en bakketopp nord for sjølve Håjen vokste det fram ei husklynge som ble kalt Kampen. Før [[Skreiabanen]] åpna og Lena ble stasjonsby (1902), var Håjen og Kampen, ved sida av [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]], det økonomiske senteret for denne delen av Toten. Her var det blant annet brenneri, potetmjølfabrikk, sagbruk, mølle, garveri, landhandleri og forskjellige verksteder. | '''[[Håjen og Kampen (Østre Toten)|Håjen og Kampen]]''' er et bolig- og næringsområde sør for [[Lena]] sentrum i [[Østre Toten]]. Håjen er egentlig en gard, der det tidlig ble anlagt sag og mølle på grunn av beliggenheten ved et vannfall i [[Lenaelva]]. På en bakketopp nord for sjølve Håjen vokste det fram ei husklynge som ble kalt Kampen. Før [[Skreiabanen]] åpna og Lena ble stasjonsby (1902), var Håjen og Kampen, ved sida av [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]], det økonomiske senteret for denne delen av Toten. Her var det blant annet brenneri, potetmjølfabrikk, sagbruk, mølle, garveri, landhandleri og forskjellige verksteder. | ||
== Tidlig virksomhet i Håjen-området == | == Tidlig virksomhet i Håjen-området == | ||
| Linje 24: | Linje 22: | ||
Etter seks år i Håjen solgte Petter Sukkestad forretningen til Mina Gimle som igjen solgte det videre til Hans Gimle. Han bygde på en etasje til og startet en smie her. | Etter seks år i Håjen solgte Petter Sukkestad forretningen til Mina Gimle som igjen solgte det videre til Hans Gimle. Han bygde på en etasje til og startet en smie her. | ||
I 1900 kjøpte [[Paul Aas]] tomt av Otto Skeiten i Håjen og bygde huset Solhaug som ble drevet som landhandleri, en filial under Hammerstad P. Aas, og dette stedet ble drevet med leid betjening. | I 1900 kjøpte [[Paul Aas (1868–1943)|Paul Aas]] tomt av [[Otto Skeiten]] i Håjen og bygde huset Solhaug som ble drevet som landhandleri, en filial under Hammerstad P. Aas, og dette stedet ble drevet med leid betjening. | ||
Så gikk forretningen fra den ene til den andre eieren: Den første var Konrad Nordby, så til August Andersen, videre til Anders Holth, videre igjen til Gottfred H. Øvberby, og i 1921 til [[Bjarne Morthoff]]. I begynnelsen av trettiårene ble stedet overtatt av broren [[Børre Morthoff]] som drev butikken fram til 1982. Olga Smedsrud som hadde vært ansatt hos Børre Morthoff siden 1944, drev butikken videre fram til 1987. | Så gikk forretningen fra den ene til den andre eieren: Den første var Konrad Nordby, så til August Andersen, videre til Anders Holth, videre igjen til Gottfred H. Øvberby, og i 1921 til [[Bjarne Morthoff]]. I begynnelsen av trettiårene ble stedet overtatt av broren [[Børre Morthoff]] som drev butikken fram til 1982. Olga Smedsrud som hadde vært ansatt hos Børre Morthoff siden 1944, drev butikken videre fram til 1987. | ||
== Garveri == | == Garveri == | ||
{{thumb|Håjen bru.jpg|Håjenbrua. Postkort utlånt av Knut Borg.}} | |||
Petter Sukkestad kjøpte Øvre Håjen i 1900 og satte i stand garveri der, men etter et par år forpaktet han det bort til Petter Hagen som drev der i 4 år. Deretter kjøpte Hagen jord av Jerstad og bygde hus og flyttet garveriet dit. Stedet kalte han for Hegstad. Eiendommen ble overdratt til datteren, Hilda Hagen i 1927. P. Hagen drev ikke noe særlig garverarbeid etter 1940 , men solgte lær- og skomakerartikler så lenge han levde. Han var med i forretningen hver dag til han døde 27. juli 1948, 89 år gammel. | Petter Sukkestad kjøpte Øvre Håjen i 1900 og satte i stand garveri der, men etter et par år forpaktet han det bort til Petter Hagen som drev der i 4 år. Deretter kjøpte Hagen jord av Jerstad og bygde hus og flyttet garveriet dit. Stedet kalte han for Hegstad. Eiendommen ble overdratt til datteren, Hilda Hagen i 1927. P. Hagen drev ikke noe særlig garverarbeid etter 1940 , men solgte lær- og skomakerartikler så lenge han levde. Han var med i forretningen hver dag til han døde 27. juli 1948, 89 år gammel. | ||
| Linje 78: | Linje 77: | ||
*Johannes Lunde – landbruksminister (bonde) | *Johannes Lunde – landbruksminister (bonde) | ||
*Hjalmar Karsrud – vassdragsminister (hadde ikke innlagt vann, tok vann fra elva, han ble fornærmet så han tok ikke i mot vervet) | *Hjalmar Karsrud – vassdragsminister (hadde ikke innlagt vann, tok vann fra elva, han ble fornærmet så han tok ikke i mot vervet) | ||
*Kjell Håvard Bråten (eldste sønn til arkitekt R. Bråten) - fikk borgerbrev ved fødselen – Stomperud | *Kjell Håvard Bråten (eldste sønn til arkitekt R. Bråten) - fikk borgerbrev ved fødselen – Stomperud'n | ||
*Rolv Atle (yngste sønn til arkitekt R. Bråten) – chajo | *Rolv Atle (yngste sønn til arkitekt R. Bråten) – chajo'n | ||
Stedsnavnet Kampen kan muligens være inspirert av [[Kampen (Oslo)|Kampen i Oslo]]. Det var en tett trehusbebyggelse på en bakketopp, akkurat som arbeiderstrøket i Oslo. Også på [[Gjøvik]] var det et lite trehuskvartal som het [[Kampen (Gjøvik)|Kampen]]. | Stedsnavnet Kampen kan muligens være inspirert av [[Kampen (Oslo)|Kampen i Oslo]]. Det var en tett trehusbebyggelse på en bakketopp, akkurat som arbeiderstrøket i Oslo. Også på [[Gjøvik]] var det et lite trehuskvartal som het [[Kampen (Gjøvik)|Kampen]]. | ||
| Linje 96: | Linje 95: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Artikkelen bygger på et manuskript av Edel Haugerud, men kan fritt bygges ut og redigeres. | |||
*''Totens Blad'', 11. mars 2015: Artikkel om Tangvoldstuggua. | *''Totens Blad'', 11. mars 2015: Artikkel om Tangvoldstuggua. | ||
*{{Totens bygdebok I}} | *{{Totens bygdebok I}} | ||
*Muntlige opplysninger fra Karin Gjestrum. | *Muntlige opplysninger fra Karin Gjestrum. | ||
*[https://www.totensblad.no/2022/fra-fotoarkivet/siste-handel-i-butikken-pa-hajen-og-den-var-ikke-selvbetjent/?fbclid=IwAR0L63kGsq5Egcr9buv6JjpQo6GjasvdRhnHX-ny3kBsOT0yZm6S0nMGHrI Artikkel om landhandleriet på Håjen i Totens Blad] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Lena]] | [[Kategori:Lena]] | ||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
{{bm}} | |||