Veiledere, Administratorer
114 950
redigeringer
Håkon Raud: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
(utvalg og F1) |
({{bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Håkon Raud]]''' var en småkonge i [[Hamarøy]] på tidlig 1200-tall som er kjent for å ha slått tilbake [[ | <onlyinclude>'''[[Håkon Raud]]''' var en småkonge i [[Hamarøy]] på tidlig 1200-tall som er kjent for å ha slått tilbake [[vårbelgene]] i år [[1239]]. </onlyinclude> | ||
Denne historien er befestet i flere historiske skrifter. ”Norges land og folk”, av Amund Helland er en av dem, men det er nok Håkon Håkonsons saga som er den opprinnelige kilden, også for Helland. <onlyinclude> Håkon Raud hadde sitt høvdingsete på den sørlige del av Hamarøy. Sannsynligvis Ness eller Finnøy. </onlyinclude> | Denne historien er befestet i flere historiske skrifter. ”Norges land og folk”, av Amund Helland er en av dem, men det er nok Håkon Håkonsons saga som er den opprinnelige kilden, også for Helland. <onlyinclude> Håkon Raud hadde sitt høvdingsete på den sørlige del av Hamarøy. Sannsynligvis Ness eller Finnøy. </onlyinclude> | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
For de som er kjent i Norges kongehistorie hendte dette høsten i [[1239]] da hertug Skule tok seg kongenavn og satte seg opp mot kong Håkon og hans menn. Et ledd i hertugens strategi var å få kontroll med utenrikshandelen (fiskeriene). For å få til dette måtte han kvitte seg med kong Håkons hirdmenn og sysselmenn. På toktet nordover sendte han høvding Pål Fot og Sigurd Parten. Nå fortellingen starter her hadde de allerede drept flere av kongens sysselmenn, og de fortsatte. <blockquote> | For de som er kjent i Norges kongehistorie hendte dette høsten i [[1239]] da hertug Skule tok seg kongenavn og satte seg opp mot kong Håkon og hans menn. Et ledd i hertugens strategi var å få kontroll med utenrikshandelen (fiskeriene). For å få til dette måtte han kvitte seg med kong Håkons hirdmenn og sysselmenn. På toktet nordover sendte han høvding Pål Fot og Sigurd Parten. Nå fortellingen starter her hadde de allerede drept flere av kongens sysselmenn, og de fortsatte. <blockquote> | ||
''Siden fór de ut i Salten, og der drepte de sønnene til Pål Dålk, Olav Dålk og Jon Sølje, kongens hirdmenn, og tok alt med som de eide. Derfra drog de ut i Arnøy og drepte Asbjørn Nebbe i Melbu, kongens skutelsvein, og rante alt gods. Derfra fór de nordover i Salten. Der bodde det en mann som het Einar prest, han var hirdmann. Han var ikke hjemme, men de røvet mye gods der.'' <ref> Håkon Håkonsons saga </ref> </blockquote> | ''Siden fór de ut i Salten, og der drepte de sønnene til [[Pål Dålk]], [[Olav Dålk]] og [[Jon Sølje]], kongens hirdmenn, og tok alt med som de eide. Derfra drog de ut i Arnøy og drepte Asbjørn Nebbe i Melbu, kongens skutelsvein, og rante alt gods. Derfra fór de nordover i Salten. Der bodde det en mann som het Einar prest, han var hirdmann. Han var ikke hjemme, men de røvet mye gods der.'' <ref> Håkon Håkonsons saga </ref> </blockquote> | ||
Krigsfølget var nå kommet til Bodø området. Var det her Einar prest holdt til? I Bodin, eller nå Bodøhalvøya, var det gode jordbruksforhold og det er ikke usannsynlig at varbelgene dro innom her. De for så videre til Steigen der målet var å ta livet av maktmennene der.<blockquote> | Krigsfølget var nå kommet til Bodø området. Var det her Einar prest holdt til? I Bodin, eller nå Bodøhalvøya, var det gode jordbruksforhold og det er ikke usannsynlig at varbelgene dro innom her. De for så videre til Steigen der målet var å ta livet av maktmennene der.<blockquote> | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
[[Kategori:Småkonger]] | |||
[[kategori:Hamarøy kommune]] | [[kategori:Hamarøy kommune]] | ||
[[kategori:personer | [[kategori:personer]] | ||
[[kategori:1200-tallet]] | [[kategori:1200-tallet]] | ||
{{bm}} | |||