Håre (Øvre Eiker, 180/22): Forskjell mellom sideversjoner

 

===1815-1839: Amund Larsen Haare===

[[Amund Larsen (ca.1762-1842)|Amund Larsen]], som kjøpte denne eiendommen av Kittil Kittilsen i 1815, var gift med Ragnhild Olsdatter.<ref>Dm Eiker: 97 E1 Amund Larsen Haare eller Sønju, død 80 år gl i 1842 + III-1, fol.67b: Kittil Kittelsens skjøde til Amund Larsen Ulverud paa 1 1/4 lpT og 1 1/2 Skind, de sidste benificerede Heggen og Hougs Præstebord uden Bygsel, for KjøbeSumma 666 Rd, 64 s n.v. Dat.8.8.1815, thl 4.11.1815 + III-1, fol.72b: Skifte efter Amund Larsens hustru Ragnhild Olsdatter Haare, hvorved jordejendommen Haare, af skyld 1 1/4 lpT 1 1/2 Skind, det sidste benificeret Heggen og Hougs Præstebord, --- er utlagt som ejendom til enkemanden Amund Larsen Haare for 330 Spd. Dat.27.10.1834,  thl 18.12.1834. Ny skyld: 1 skylddaler 4 skill.</ref> Det må være dette ekteparet som i 1801 bodde på [[Kongsrud (Modum)|Kongsrud]] på [[Modum kommune|Modum]], der Amund var husmann og sadelmaker.<ref>{{folketelling|pf01058274001821|Amund Larsen|1801|Modum prestegjeld}}</ref> For øvrig er det uklart hvor Amund egentlig kom fra, men muligens var han sønn av Lars Amundsen som døde på en plass under [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]] på Nedre Eiker i 1815.<ref>I 1815 ble han kalt Amund Larsen Ulverud - Jfr. Narves Klægstads kommentar: "Det er et skifte etter Lars Amundsen på Ulverud plass den 27.10.1815. Lars Amundsen døde i 1810. Her er nevnt Amund Larsen Sønju?. Antagelig er dette faren til vår Amund Larsen Haare. Jeg har ikke hele skiftet, bare tatt et notat om navnet." Det er også mulig at han kan være sønn av Lars Olsen og Malene Halvorsdatter, som på slutten av 1700-tallet bodde på Ulverud på Nedre Eiker og som seinere flyttet til Stenset og deretter til Horgeneie og Møllenhofeie.  jfr. KB Eiker: 17961006/17961016: ANNE - LARS OLSEN ULVERUD og MALENE HALVORSD.</ref> I hans tid på gården ble det for øvrig gjennomført en skyldsetningsforretning, som fastsatte verdien til 1 skylddaler 4 skillling.<ref>III-1, fol.72b: Skyldsætningsforretning hvorved den nye skyld er fordeelt på Amund Larsens og Ole Kittilsens Andeel således at enhver Part erholder  1 Skylddaler 4 s. Dat 19.9.1834, thl 24.10.1834</ref>

===1839-1888: Tosten Olsen Haare===

[[Tosten Olsen Haare (ca.1809-)|Tosten Olsen]] var født i [[Sigdal kommune|Sigdal]] i 1809, og han ble gift med [[Larine Larsdatter (ca.1809-)|Larine Larsdatter]], som var datter av Amund Larsen Haares eneste sønn, Lars. De bosatte seg på Håre, og i 1839 kjøpte de gårdsbruket av hennes bestefar, som ble boende der som livøremann.<ref>III-1, fol.72b: Skjøde fra Amund Larsen  til Torsten Olsen Haare på 1 1/4 lpT og 1 1/2 Skind eller 1 Skylddr. 4 s af denne gaard for 230 Spd og livøre. Livøre aflyst 11.5.1842. Dat.21.12.1839, thl 26.10.1840. Amunds Larsens Livøre aflyst 11.5.1842.</ref>

I 1865 hadde gården en besetning på 1 hest, 4 krøtter og 2 sauer. Det ble dyrket 1/8 tønne rug, 1/2 tønner bygg, 3^1/4 tønner havre og 3 tønner poteter.<ref>{{folketelling|bf01038091012887|Haare|1865|Eiker prestegjeld}}</ref>

Ved innføringen av ny matrikkel i 1887, ble gården skyldsatt til 2 mark 25 øre.  

Først i 1888 fikk Hans Jacob skjøte på gården (bnr.22) og skogen (bnr.24).<ref>Pantereg. V-12, pag.75: Skjøde fra Torsten Olsen til Hans Jacob Torstensen paa d.e.m.m for 600 spd, thl 25 aug 1888, tingl paany 19 decbr 1927</ref> I hans tid ble det satt opp et ny stall (1900), stabbur (1905) og bryggerhus (1914). Hans var eier fram til 1919, da sønnen Andreas overtok, mens Hans og Turi ble livørefolk.<ref>Skjøte fra Hans J. Haare til Andreas Haare paa d.e m.fl for 8000 kr, dat 8 jan, tingl 24 febr 1919. Skjødet er vedtat av sælgerens hustru Turi Nilsdtr. Haare. Ifl foranst skjøde tingl 24 febr 1919 tilkommer sælgeren Hans J. Haare og hustru for levetid et nærmere bestemt aarlig livøre</ref>

I den tiden Andreas hadde gården skal det ha blitt nydyrket omkring 11 dekar jord. Den nåværende hovedbygningen ble satt opp i 1929. Året før ble det satt opp ny låve, med den gamle stallen som en del av låven, og i 1938 ble det også bygd nytt fjøs i denne driftsbygningen. Dessuten ble det satt opp en vognskjul i 1920 og stabbur i 1947. I 1948 hadde gården 1 hest, 6 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 10 sauer og 20 høns. <ref>Norske gardsbruk 1948</ref>

 

I 1950 ble en skogseiendom med navnet [[Svartåsstykket (Øvre Eiker, 180/61)|Svartåsstykket]] fraskilt gården som bruksnummer 61 og solgt. Landskylden for bnr.22 ble da redusert med 38 øre, til 1,87 mark.<ref>Delingsforretning hvorved en parsell Svartåsstykket med skyld 38 øre er fraskilt, avh 29/7-1950</ref> Seinere samme år overlot Andreas og Guri gården til sønnen Thorleif, men forbeholdt seg gratis husvære for livstid.<ref>Skjøte fra Andreas H. Haare til sønn Thorleif Haare f. [….] på d.e. Og bnr.24 for kr.37.000, samt husvære av femårlig verdi kr.1000, dat 7/8-1950 + Ifl foranst skjøte har selgeren forbeholdt seg og hustru gratis husvære i hele sidebygningen så leng de lever</ref>