Høland sogneselskap: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Høland Sogneselskap]]''' ble stiftet i 1811 under navnet ''Selskabet for Hølands prestegjelds Vel''. Selskapet var en underavdeling av [[Det Kongelige Selskab for Norges Vel]], og det kom sammen med en rekke andre prestegjeld i [[Akershus]] amt til å utgjøre Akershus distrikt. Siden fortsatte Selskapet for Hølands prestegjelds Vel som [[sogneselskap]] (kanskje fra omkring 1830) og inngikk som underavdeling av [[Akershus amts Landhusholdningsselskab]]. Den organisasjonsmessige sammenhengen blir litt uklar når det utenpå den eldste av protokollene etter sogneselskapets bibliotek står å lese: ”Protocol over Udlaan af Bøger tilhørende Selskabet for Oplysningens Fremme ved Hølands Hovedsogn”. Protokollen begynner i 1832, mens [[Selskabet for Oplysningens Fremme]], som hadde som formål ”å virke til Folkets Oplysning med særlig Hensyn til Folkeaandens Vækkelse, Udvikling og Forædling”, først ble stiftet i 1851. Likevel fremgår det klart av innholdet at det er sogneselskapet en har med å gjøre.

Protokollene inneholder en gjennomgående katalog over sogneselskapets bøker fra 1858 til cirka 1879 på til sammen 1278 utlånsnumre. Her oppgis utlånsenhetens nummer og tittel samt til hvilken rode den er blitt utlånt. Katalogiseringen har imidlertid tatt til tidligere, for det første utlånsnummeret i 1858 starter på 594. I tillegg er det blitt påbegynt en rekke med nyinnkjøpte bøker fra 1877 – 1879 på til sammen 204 utlånsnumre. Under flere utlånsenheter står det at de er ”udtaget til Salg”. Dette forklarer hvorfor biblioteket har så høye utlånsnumre. Etter hvert som biblioteket er blitt tappet for eldre og uaktuelle bøker, magasiner m.v., er nye kommet til. Allmuebiblioteket hadde vanligvis en boksamling på 100 – 300 numre. Sammenligningsvis hadde allmueboksamlingen i [[Kråkstad]] 700 numre. Boklistene byr på et rikt litteraturutvalg – verker, enkeltbind og tidsskrifter av interesse både for embetsmannen og for allmuen. Her finnes fagbøker i jordbruk og husflid, kristelig oppbyggelig litteratur, historieverker, reiseskildringer, skjønnlitteratur og lettere underholdningslitteratur. Blant tidsskriftene er det særlig mange eksemplarer av Norges Vels eget organ [[Budstikken]], Selskabet for Oplysningens Fremmes organ [[Folkevennen]], [[Illustreret Nyhedsblad]] og [[Skilling-Magazin]]. Av disse var Budstikken svært preget av utenlandske artikler om jordbruk, og ble i samtiden nesten ikke lest av andre enn embetsmenn. Skilling-Magazin er det som synes mest gjennomlest.  

* ''Exelcior'', ''Et Ægteskab'', ''See Tiden an'', ''Skizzer fra London'' og ''For Halvandet Hundreaar siden'' – fortellinger av Israel Dehn (pseudonym for Frithjof Foss)  

* ''Feltlægens Historie'' av Zacharias Topelius  

[[Kategori: Leseforeninger]] [[Kategori: Foreninger]] [[Kategori: Etableringer i 1811]]