Hønerævskøyte: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hønerævskøyte]]''' er en betegnelse på en skøytetype hvor skroget var bygget som et vanlig skøyteskrog, dvs. som [[spissgatter]], men hvor dekket var bygget på akterover slik at det fikk et akterdekk tilsvarende jaktene/[[slupp|sluppene]]. | '''[[Hønerævskøyte]]''' er en betegnelse på en skøytetype hvor skroget var bygget som et vanlig skøyteskrog, dvs. som [[spissgatter]], men hvor dekket var bygget på akterover slik at det fikk et akterdekk tilsvarende jaktene/[[slupp|sluppene]]. I og med at akterdekket følgelig ikke hadde tilstrekkelig støtte i konstruksjonen, ble dette lett et sårbart punkt i dårlig vær. Hønerævskøytene var særlig vanlige på [[Sørvestlandet]]. Hønerævskøytene har hatt lav status i Norge, og den nøyaktige konstruksjonen har verken vært standardisert eller dokumentert. Funksjonen som oftest nevnes som grunn er økt dekkslastkapasitet. | ||
En interessant parallell til hønerævskøytene er den [[maghreb]]iske skutetypen [[sjebek]], som på typisk middelhavsvis er en spissgattet skutetype, men med et [[poopdekk]] med trapesoid avslutning godt akter om rorstammen. På den svært skarptseilende sjebeken, som gjerne fungerte som [[kaperskip]], betyr den ekstra dekksplassen akterut også mulighet for utviding av riggen lengre bak. | |||
== Kilder og lenker == | |||
* [https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/wnyML/den-siste-hoeneraevskoeyta «Den siste hønerævskøyta»], i ''[[Stavanger Aftenblad]]'', 18.02.2003 | |||
[[Kategori:Kystordverket]] | [[Kategori:Kystordverket]] | ||
[[Kategori:Fartøy]] | [[Kategori:Fartøy]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{Vedlikehold Kystordverket}} | |||
Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 09:05
Hønerævskøyte er en betegnelse på en skøytetype hvor skroget var bygget som et vanlig skøyteskrog, dvs. som spissgatter, men hvor dekket var bygget på akterover slik at det fikk et akterdekk tilsvarende jaktene/sluppene. I og med at akterdekket følgelig ikke hadde tilstrekkelig støtte i konstruksjonen, ble dette lett et sårbart punkt i dårlig vær. Hønerævskøytene var særlig vanlige på Sørvestlandet. Hønerævskøytene har hatt lav status i Norge, og den nøyaktige konstruksjonen har verken vært standardisert eller dokumentert. Funksjonen som oftest nevnes som grunn er økt dekkslastkapasitet.
En interessant parallell til hønerævskøytene er den maghrebiske skutetypen sjebek, som på typisk middelhavsvis er en spissgattet skutetype, men med et poopdekk med trapesoid avslutning godt akter om rorstammen. På den svært skarptseilende sjebeken, som gjerne fungerte som kaperskip, betyr den ekstra dekksplassen akterut også mulighet for utviding av riggen lengre bak.
Kilder og lenker
- «Den siste hønerævskøyta», i Stavanger Aftenblad, 18.02.2003