Høverroa: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(forbereder fylkesreform) |
||
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Høvroa med Høversjøen (2).jpg|Høverroa ved Høversjøen i 2014.|Øyvind Holmstad/Wikimedia Commons}} | |||
{{thumb|Høvroa med Høversjøen (2).jpg|Høverroa ved Høversjøen|Øyvind Holmstad/Wikimedia Commons}} | '''[[Høverroa]]''' er ei skogsgrend på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]], [[Innlandet fylke]]. Den ligger ved [[Høversjøen]], rett ved grensa til [[Hurdal kommune]] i [[Akershus fylke|Akershus]]. | ||
'''Høverroa''' er ei skogsgrend på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. Den ligger ved Høversjøen, rett ved grensa til [[Hurdal kommune]] i [[Akershus fylke]]. | |||
Det har vært bosetting i Høverroa i hvert fall tilbake til 1600-tallet. Mange finner og svensker bosatte seg i Høverroa og levde som fangstmenn og av skogen. I tillegg tjente området som sætermark for bønder i Østre Toten, noe som førte til tidvise konflikter mellom sæterbrukerne og de fastboende. | Det har vært bosetting i Høverroa i hvert fall tilbake til 1600-tallet. Mange finner og svensker bosatte seg i Høverroa og levde som fangstmenn og av skogen. I tillegg tjente området som sætermark for bønder i Østre Toten, noe som førte til tidvise konflikter mellom sæterbrukerne og de fastboende. Det var sæterdrift i Høverroa fram til 1960-tallet. | ||
Høverroa hadde egen skole. | Høverroa hadde egen skole fram til 1950-tallet. Den ble lagt ned på grunn av for få elever. Elevene ble flyttet til Erikstellet skole i Hurdal. | ||
Navnet ''Høvern'' kan være i slekt med ordet ''høvre'', som er en del av selen som hviler over ryggen på trekkdyr. Det sikter dermed antakeligvis til naturgitte forhold på stedet. Navnet kan også være i slekt med ordet ''hefrir'' som betyr «grunne i innsjø». | Navnet ''Høvern'' kommer av ''Høfren'', og er først nevnt i 1669. Det kan være i slekt med ordet ''høvre'', som er en del av selen som hviler over ryggen på trekkdyr. Det sikter dermed antakeligvis til naturgitte forhold på stedet. Navnet kan også være i slekt med ordet ''hefrir'' som betyr «grunne i innsjø». | ||
== | == Steder og sætrer i Høverroa: == | ||
*Attunder | *Attunder | ||
*Frodalen (gnr. 217, bnr. | *Frodalen (gnr. 217, bnr. 1 og 3) | ||
*Høverbakken (gnr. 216, bnr. 1) | *Høverbakken (gnr. 216, bnr. 1) | ||
*Høverbråten | *Høverbråten | ||
Linje 22: | Linje 21: | ||
*Knutsæter | *Knutsæter | ||
*Midtbu | *Midtbu | ||
*Midtvoll (gnr. 223, bnr. 2 ) | *Midtvoll (gnr. 223, bnr. 2) | ||
*Nordsæter | *Nordsæter | ||
*Odden | *Odden | ||
Linje 30: | Linje 29: | ||
*Stenerssætra | *Stenerssætra | ||
*Strandli (gnr. 216, bnr. 8) | *Strandli (gnr. 216, bnr. 8) | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Slåttum, Åse (1998), ''Minner fra Høverroa'', Totn årbok 1998, s. 27-37. | *Slåttum, Åse (1998), ''Minner fra Høverroa'', Totn årbok 1998, s. 27-37. | ||
*Totenmål og anna mål 12 (1989), ''Ymse fra Høverroa'', s. 84 - 85. | *Totenmål og anna mål 12 (1989), ''Ymse fra Høverroa'', s. 84 - 85. | ||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS71258@16257=on Norske Gaardnavne] | |||
*Nettum, Herman (1979), Sjøl om je itte eig nåla i veggen, vil je' tæ'bars att tæ' Toten! (Fra Høverroa til Sør-Dakota i 1870), Totn årbok 1979, s. 58 - 65. | *Nettum, Herman (1979), Sjøl om je itte eig nåla i veggen, vil je' tæ'bars att tæ' Toten! (Fra Høverroa til Sør-Dakota i 1870), Totn årbok 1979, s. 58 - 65. | ||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | |||
[[Kategori:Totenåsen]] | [[Kategori:Totenåsen]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 11. des. 2023 kl. 15:24
Høverroa er ei skogsgrend på Totenåsen i Østre Toten kommune, Innlandet fylke. Den ligger ved Høversjøen, rett ved grensa til Hurdal kommune i Akershus.
Det har vært bosetting i Høverroa i hvert fall tilbake til 1600-tallet. Mange finner og svensker bosatte seg i Høverroa og levde som fangstmenn og av skogen. I tillegg tjente området som sætermark for bønder i Østre Toten, noe som førte til tidvise konflikter mellom sæterbrukerne og de fastboende. Det var sæterdrift i Høverroa fram til 1960-tallet.
Høverroa hadde egen skole fram til 1950-tallet. Den ble lagt ned på grunn av for få elever. Elevene ble flyttet til Erikstellet skole i Hurdal.
Navnet Høvern kommer av Høfren, og er først nevnt i 1669. Det kan være i slekt med ordet høvre, som er en del av selen som hviler over ryggen på trekkdyr. Det sikter dermed antakeligvis til naturgitte forhold på stedet. Navnet kan også være i slekt med ordet hefrir som betyr «grunne i innsjø».
Steder og sætrer i Høverroa:
- Attunder
- Frodalen (gnr. 217, bnr. 1 og 3)
- Høverbakken (gnr. 216, bnr. 1)
- Høverbråten
- Høverhaugen (gnr. 216, bnr. 9)
- Høverstuen (gnr. 216, bnr. 10)
- Høvern (gnr. 216, bnr. 3)
- Høverstøen (gnr. 216, bnr. 12)
- Høvervollen
- Høveråsen
- Knutsæter
- Midtbu
- Midtvoll (gnr. 223, bnr. 2)
- Nordsæter
- Odden
- Skeitensæter
- Skjebinderstuggua
- Skjefstadsætra
- Stenerssætra
- Strandli (gnr. 216, bnr. 8)
Kilder og litteratur
- Slåttum, Åse (1998), Minner fra Høverroa, Totn årbok 1998, s. 27-37.
- Totenmål og anna mål 12 (1989), Ymse fra Høverroa, s. 84 - 85.
- Norske Gaardnavne
- Nettum, Herman (1979), Sjøl om je itte eig nåla i veggen, vil je' tæ'bars att tæ' Toten! (Fra Høverroa til Sør-Dakota i 1870), Totn årbok 1979, s. 58 - 65.