Høverroa: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Høvroa med Høversjøen (2).jpg|Høverroa ved Høversjøen|Øyvind Holmstad/Wikimedia Commons}} | {{thumb|Høvroa med Høversjøen (2).jpg|Høverroa ved Høversjøen|Øyvind Holmstad/Wikimedia Commons}} | ||
'''Høverroa''' er ei skogsgrend på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. Den ligger ved Høversjøen, rett ved grensa til [[Hurdal kommune]] i [[Akershus fylke]]. | '''Høverroa''' er ei skogsgrend på [[Totenåsen]] i [[Østre Toten kommune]]. Den ligger ved Høversjøen, rett ved grensa til [[Hurdal kommune]] i [[Akershus fylke]]. | ||
Linje 7: | Linje 6: | ||
Høverroa hadde egen skole. | Høverroa hadde egen skole. | ||
Navnet ''Høvern'' kan være i slekt med ordet ''høvre'', som er en del av selen som hviler over ryggen på trekkdyr. Det sikter dermed antakeligvis til naturgitte forhold på stedet. Navnet kan også være i slekt med ordet ''hefrir'' som betyr «grunne i innsjø». | Navnet ''Høvern'' kommer av ''Høfren'', og er først nevnt i 1669. kan være i slekt med ordet ''høvre'', som er en del av selen som hviler over ryggen på trekkdyr. Det sikter dermed antakeligvis til naturgitte forhold på stedet. Navnet kan også være i slekt med ordet ''hefrir'' som betyr «grunne i innsjø». | ||
== Stedsnavn i Høverroa: == | == Stedsnavn i Høverroa: == |
Sideversjonen fra 8. jul. 2016 kl. 09:54
Høverroa er ei skogsgrend på Totenåsen i Østre Toten kommune. Den ligger ved Høversjøen, rett ved grensa til Hurdal kommune i Akershus fylke.
Det har vært bosetting i Høverroa i hvert fall tilbake til 1600-tallet. Mange finner og svensker bosatte seg i Høverroa og levde som fangstmenn og av skogen. I tillegg tjente området som sætermark for bønder i Østre Toten, noe som førte til tidvise konflikter mellom sæterbrukerne og de fastboende.
Høverroa hadde egen skole.
Navnet Høvern kommer av Høfren, og er først nevnt i 1669. kan være i slekt med ordet høvre, som er en del av selen som hviler over ryggen på trekkdyr. Det sikter dermed antakeligvis til naturgitte forhold på stedet. Navnet kan også være i slekt med ordet hefrir som betyr «grunne i innsjø».
- Attunder
- Frodalen (gnr. 217, bnr. 1og 3)
- Høverbakken (gnr. 216, bnr. 1)
- Høverbråten
- Høverhaugen (gnr. 216, bnr. 9)
- Høverstuen (gnr. 216, bnr. 10)
- Høvern (gnr. 216, bnr. 3)
- Høverstøen (gnr. 216, bnr. 12)
- Høvervollen
- Høveråsen
- Knutsæter
- Midtbu
- Midtvoll (gnr. 223, bnr. 2 )
- Nordsæter
- Odden
- Skeitensæter
- Skjebinderstuggua
- Skjefstadsætra
- Stenerssætra
- Strandli (gnr. 216, bnr. 8)
Kilder og litteratur
- Slåttum, Åse (1998), Minner fra Høverroa, Totn årbok 1998, s. 27-37.
- Totenmål og anna mål 12 (1989), Ymse fra Høverroa, s. 84 - 85.
- Norske Gaardnavne
- Nettum, Herman (1979), Sjøl om je itte eig nåla i veggen, vil je' tæ'bars att tæ' Toten! (Fra Høverroa til Sør-Dakota i 1870), Totn årbok 1979, s. 58 - 65.