Høvig Selvbyggerorganisasjon: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|OttoHøvig.jpeg|Otto Høvig på befaring på et av de første selvbyggerfeltene hans i Bergen. Fra ''Selvbyggeren'' (1970).}}

'''[[Høvig Selvbyggerorganisasjon]]''' ble stiftet av [[Otto Høvig (1924–2013)|Otto Høvig]] i 1967. Organisasjonen var aktiv i over 35 år og opparbeidet i løpet av denne perioden rundt 1000 selvbyggertomter i Bergensområdet. 85 selvbyggerlag i [[Åsane]], [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]], [[Askøy kommune|Askøy]] og [[Bergen]] sentrum har utgått fra Høvig Selvbyggerorganisasjon.</onlyinclude> 

==Høvig Selvbyggerorganisasjon==

Tusenvis av arbeidstimer med ulike former for egeninnsats sikret egenkapital for vanlige lønnsmottakere. Lokale [[selvbyggerlag]] ble lansert flere steder i landet. Borhammere ristet vondt i armene på kontorarbeidere. Gravemaskiner ryddet grøfter så brannmenn, nordsjøarbeidere, fotografer, typografer og andre kunne legge ned vann- og kloakkrør.  

===Høvig Selvbyggerorganisasjon var aktiv fra 1967 til 2003===

Otto Høvig (1924–2013) startet opp sin selvbyggerorganisasjon i 1967 (da han var 43 år) og i mars 2003 (da han var 79 år gammel) fikk han tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin mangeårige innsats for selvbyggerideen. Høvig Selvbyggerorganisasjon opparbeidet ca. 1000 selvbyggertomter i Bergensområdet over en 35-årsperiode og hadde på det meste 4000 medlemmer.     

===Forskjellen mellom selvbyggere de 35 årene fra 1967 til 2003===

Som Otto Høvig selv skrev i ''[[Bergens Tidende]]'' i oktober 2001:  

Og dette er vel kort oppsummert den store forskjellen mellom de første selvbyggerne i Høvig Selvbyggerorganisasjon i 1970 og «selvbyggerne» i 2001.   

Forskjellen kommer og til syne i framdrift. De tidlige lagene brukte opp til to år på selve anleggsarbeidet med sine fellesanlegg, mens de siste lagene brukt under halve tiden. Men “prisen” var at det de tidlige lagene skjøt inn med eget arbeid, måtte de senere lagene skyte inn med penger.

===Selvbyggerlag utgått fra Høvig Selvbyggerorganisasjon===

{{thumb|LagiHøvig.jpeg|Noen av de mange selvbyggerlagene som er utgått fra Høvig Selvbyggerorganisasjon. Fra ''Selvbyggeren'' (1992).|}}

Alle de 85 selvbyggerlagene som er nevnt under, er beskrevet nærmere i heftet ''Høvig Selvbyggerorganisasjon'' hos Hordaland Fylkesarkiv.<ref>[https://asta-content-repo.s3-eu-north-1.amazonaws.com/no-HFA_arkiv_000000006894-2.pdf Heftet Høvig Selvbyggerorganisasjon]</ref>

*34 Ulsetskogen Selvbyggerlag

*35 Leirvik Selvbyggerlag

*36 Bjørndalstræ Selvbyggerlag

*37 Knappen Selvbyggerlag

*38 Øvre Seimsmark Selvbyggerlag

*39 Ytre Arna Selvbyggerlag

*40 Erleveien 58 Selvbyggerlag

*41 Sandal, Sædal, Nattland Selvbyggerlag

 

*42 Hjortland Selvbyggerlag

*43 Erdal Selvbyggerlag

 

*46 Signalhaugen Vest Selvbyggerlag

*47 Sandalåsen Selvbyggerlag

*48 Starefossen Selvbyggerlag

*49 Breisteinlid Selvbyggerlag

*50 Arnagården Andelslaglag

*51 Sandalen Selvbyggerlag

*52 Langeåsen Selvbyggerlag

*53 Lambhusbakken 12 Selvbyggerlag

*54 Øvre Kirkebirkeland Selvbyggerlag

*55 Breistein Selvbyggerlag

*57 Hans Holmboesgate 3

*58 Gulstølen Selvbyggerlag

*59 Simonsvik Selvbyggerlag

*61 Langarinden Andelslag

*62 Krokås Selvbyggerlag

*63 Minde Selvbyggerlag

*64 Seimshovden Selvbyggerlag

*66 Knatten Selvbyggerlag

*67 Ytre Hordvik Selvbyggerlag

*68 Festerås Hageby Selvbyggerlag

*69 Tveit Selvbyggerlag

*70 Sandalsringen Selvbyggerlag

*71 Nytt Kleppestø Selvbyggerlag

*72 Øvre Seimsmark Selvbyggerlag

*73 Drotningsvik Selvbyggerlag

*74 Drotningsvik sør Selvbyggerlag

*75 Cort Piilsmug 12 Selvbyggerlag

*76 Hattestad Selvbyggerlag

*77 Markeveien 4 Selvbyggerlag

* 78 Øvre Kråkenes Selvbyggerlag

*79 Kjendalsåsen Selvbyggerlag

*81 Regnbuåsen Selvbyggerlag

*82 Nordnæsdalen Selvbyggerlag

*84 Liaskjæret Selvbyggerlag

*85 Øvstun Selvbyggerlag

 

Otto Høvig uttalte da dette feltet var ferdig opparbeidet i 1980, at det neppe kom til å bli andre byggefelt i hans organisasjons regi som ville bli så omfattende i størrelse og i omfanget av egeninnsats. Dette sa han utfra det faktum at ASL startet sitt fellesarbeid kun utfra en ikke helt ferdig reguleringsplan. Derfra gjorde ASL selv ved hjelp av sine egne 63 medlemmer alt arbeid med prosjektering, utstikning og det svært omfattende anleggsarbeidet med å bygge ut alle fellesanlegg i hele dette 90 mål store bratte boligfeltet og dermed klargjøre 71 tomter. Av de 71 tomtene var 63 eneboligtomter avsatt for selvbyggerne, mens de siste 8 rekkehus tomtene ble solgt av ASL ferdig tilrettelagt til Hetlandhus AS.      

Forhistorien var at i 1973 kjøpte ASL det 90 mål store fjellområdet av det kommunale Askøy Tomteselskap AS, medfølgende kun en reguleringsplan (som enda ikke var endelig godkjent). Det må nevnes at flere store entreprenører fra 1968 til 1973 hadde takket nei til å kjøpe feltet fra  Askøy Tomteselskap AS, dette på grunn av at det var alt for kostbart å bygge ut. Arbeidet til selvbyggerlaget fra 1977 til 1979 ble delt opp i tre etapper og medlemmene kunne for hver av etappene velge om de ønsket å arbeide eller å betale for sin del av fellesarbeidet. Det var derfor stor variasjon i antall timer mellom medlemmene. Ved avslutning av fellesarbeidene var selvbyggerne sin arbeidsinnsats i snitt på 1269 timer pr. medlem (0,75 årsverk pr. medlem i snitt). Anleggslederen var av de med flest timer (2525 timer = 1,5 årsverk), men hans arbeid med detaljprosjektering, oppmåling, utstikning og ansvarlig anleggsleder for 63 selvbyggere begynte allerede i november 1975 og var ikke avsluttet før fire år senere i september 1979 - da byggetillatelse ble gitt av Askøy kommunen for alle de 71 tomtene. Etter at fellesarbeidet i ASL var ferdig, begynte selvbyggerne for seg selv med utboring og oppføring av grunnmur på sine egne tomter. Og sommeren 1980 kunne de så endelig flytte inn i sine egne hus på Thorsenfeltet.      

=== ASL sitt felles arbeid på Thorsenfeltet===

==== Arbeidet til ASL omfattet opparbeiding av: ====

* 1704 meter vei, hvorav mye med dyp boring og med høye forstøtningsmurer

*To store felles slamavskillere

*250 m3 høydebasseng, pumpehus og trykkforsterker

===Mer informasjon om Askøy Selvbyggerlag===

*[https://www.memoar.no/askoey/selvbyggerfeltene-1 Memoar.no]  (Intervju, film og bilder)

*[https://asta-content-repo.s3-eu-north-1.amazonaws.com/no-HFA_arkiv_000000007001-2.pdf Askøy Selvbyggerlag] (Hos Hordaland Fylkesarkiv)

==Kilder==

*[https://www.arkivportalen.no/entity/no-HFA_arkiv_000000006549?ins=HFA Høvig Selvbyggerorganisasjons arkiv]  (Hos Hordaland Fylkesarkiv)

*[https://www.arkivportalen.no/entity/no-HFA_arkiv_000000002627 Askøy Selvbyggerlags arkiv] (Hos Hordaland Fylkesarkiv)

*[http://www.memoar.no/askoey/selvbyggerfeltene-1 Selvbyggerfeltene hos Memoar.no]

*[http://www.memoar.no/askoey/danielsen Dag Arne Danielsen hos Memoar.no]

==Litteratur==

*[https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/selvbyggerkolonien-pa-nymark/5045 Selvbyggerkolonien på Nymark]

==Fotnoter==

<references />

[[Kategori:Etableringer i 1967]]