Høvig Selvbyggerorganisasjon
Høvig Selvbyggerorganisasjon
Selvbyggerfeltene er viktige biter i vårt lands nyere historie
Tusenvis av arbeidstimer med ulike former for egeninnsats sikret egenkapital for vanlige lønnsmottakere. Lokale selvbyggerlag ble lansert flere steder i landet.
Borhammere ristet vondt i armene på kontorarbeidere. Gravemaskiner ryddet grøfter så brannmenn, nordsjøarbeidere, fotografer, typografer og andre kunne legge ned vann- og kloakkrør.
Høvig Selvbyggerorganisasjon var aktiv fra 1967 til 2003
Otto Høvig (1924 - 2013) startet opp sin selvbyggerorganisasjon i 1967 (da han var 43 år) og i mars 2003 (da han var 79 år gammel) fikk han tildelt Kongens fortjenestemedalje, for sin mangeårige innsats for selvbyggerideen.
Høvig Selvbyggerorganisasjon opparbeidet ca. 1.000 selvbyggertomter i Bergensområdet over en 35 års periode og hadde på høyden 4.000 medlemmer.
Forskjellen mellom selvbyggere de 35 årene fra 1967 til 2003
Som Otto Høvig selv skrev i Bergens Tidende i oktober 2001:
"Høvigs første selvbyggere gravde grøfter og boret tomtene sprengningsklare. Mens selvbyggerne fra 1990 og utover flytter papirer, overvåker kostnader og økonomi."
Og dette er vel kort oppsummert den store forskjell i fra de første selvbyggerne i Høvig Selvbyggerorganisasjon i 1970 til «selvbyggerne» i 2001.
Forskjellen kommer og til syne i framdrift. De tidlige lagene brukte opp til to år på selve anleggsarbeidet med sine fellesanlegg, mens de siste lagene brukt under halve tiden. Men “prisen” var at det de tidlige lagene skjøt inn med eget arbeid, måtte de senere lagene skyte inn med penger.
Selvbyggerlag utgått fra Høvig Selvbyggerorganisasjon
Alle de 85 selvbyggerlagene som er nevnt under her, er beskrevet nærmere i hefte Høvig Selvbyggerorganisasjon hos Hordaland Fylkesarkiv.
De 33 selvbyggerlagene ved 30 års jubileumet i 1997
Åsane
- 1 Haukedalen Selvbyggerlag
- 2 Tertnes Selvbyggerlag
- 3 Hjortlandsdalen Selvbyggerlag
- 4 Flaktveithaugen Selvbyggerlag
Arna
- 5 Dyrhaugen Selvbyggerlag
- 6 Indre Arna Selvbyggerlag
- 7 Øvre Mjeldheim Selvbyggerlag
Fana
- 8 Furudalen Selvbyggerlag
- 9 Bønesgrenden Selvbyggerlag
- 10 Bøneshaugen Selvbyggerlag
- 11 Bønes Vest Selvbyggerlag
- 12 Bøneshøyden Selvbyggerlag
- 13 Bønes Øst Selvbyggerlag
- 14 Valle Selvbyggerlag
- 15 Apeltun Selvbyggerlag
- 16 Tranevegen Selvbyggerlag
- 17 Tranehaugen Selvbyggerlag
- * 19 Skranevann Selvbyggerlag
- 20 Solbakken Selvbyggerlag
Laksevåg
- 21 Breivik Selvbyggerlag
- 22 Trollneset Selvbyggerlag
- 23 Godvik Selvbyggerlag
- 24 Bjørndalen Selvbyggerlag
- 25 Søre Ravnedalen Selvbyggerlag
- 26 Stølen Selvbyggerlag
- 27 Nybø Selvbyggerlag
- 28 Frydenbø Selvbyggerlag
- 29 Riple Selvbyggerlag
Askøy
- 30 Øvre Kleppe Selvbyggerlag
- 31 Askøy Selvbyggerlag (Les mer om dette laget nedenfor her.)
- 32 Kleppestø Selvbyggerlag
Bergen sentrum
- 33 Daniel Hansensgate 8
De siste 52 selvbyggerlagene
Her er de siste 52 selvbyggerfeltene som er dokumentert i Høvig sitt arkiv, men ikke alle disse lagene ble realisert.
- 34 Ulsetskogen Selvbyggerlag
- 35 Leirvik Selvbyggerlag
- 36 Bjørndalstræ Selvbyggerlag
- 37 Knappen Selvbyggerlag
- 38 Øvre Seimsmark Selvbyggerlag
- 39 Ytre Arna Selvbyggerlag
- 40 Erleveien 58 Selvbyggerlag
- 41 Sandal, Sædal, Nattland Selvbyggerlag
- 42 Hjortland Selvbyggerlag
- 43 Erdal Selvbyggerlag
- 44 Marikoven Selvbyggerlag
- 45 Damsgårdsgate 174 Selvbyggerlag
- 46 Signalhaugen Vest Selvbyggerlag
- 47 Sandalåsen Selvbyggerlag
- 48 Starefossen Selvbyggerlag
- 49 Breisteinlid Selvbyggerlag
- 50 Arnagården Andelslaglag
- 51 Sandalen Selvbyggerlag
- 52 Langeåsen Selvbyggerlag
- 53 Lambhusbakken 12 Selvbyggerlag
- 54 Øvre Kirkebirkeland Selvbyggerlag
- 55 Breistein Selvbyggerlag
- 56 Nordgard Byggelag
- 57 Hans Holmboesgate 3
- 58 Gulstølen Selvbyggerlag
- 59 Simonsvik Selvbyggerlag
- 60 Skålevik Selvbyggerlag
- 61 Langarinden Andelslag
- 62 Krokås Selvbyggerlag
- 63 Minde Selvbyggerlag
- 64 Seimshovden Selvbyggerlag
- 65 Vågsrinden Selvbyggerlag
- 66 Knatten Selvbyggerlag
- 67 Ytre Hordvik Selvbyggerlag
- 68 Festerås Hageby Selvbyggerlag
- 69 Tveit Selvbyggerlag
- 70 Sandalsringen Selvbyggerlag
- 71 Nytt Kleppestø Selvbyggerlag
- 72 Øvre Seimsmark Selvbyggerlag
- 73 Drotningsvik Selvbyggerlag
- 74 Drotningsvik sør Selvbyggerlag
- 75 Cort Piilsmug 12 Selvbyggerlag
- 76 Hattestad Selvbyggerlag
- 77 Markeveien 4 Selvbyggerlag
- 78 Øvre Kråkenes Selvbyggerlag
- 79 Kjendalsåsen Selvbyggerlag
- 80 Langeåsen Selvbyggerlag
- 81 Regnbuåsen Selvbyggerlag
- 82 Nordnæsdalen Selvbyggerlag
- 83 Haukåsrinden Selvbyggerlag
- 84 Liaskjæret Selvbyggerlag
- 85 Øvstun Selvbyggerlag
Mer informasjon om Høvig Selvbyggerorganisasjon
- Høvig Selvbyggerorganisasjon (Hos Hordaland Fylkesarkiv)
Askøy Selvbyggerlag
Askøy Selvbyggerlag A/L (ASL) var et av de vel 80 selvbyggerlagene utgått fra Høvig Selvbyggerorganisasjon.
ASL opparbeidet 71 tomter fra 1977 til 1979 på Thorsenfeltet på Florvåg på Askøy, med flott utsikt mot Bergen. Thorsenfeltet var et av Høvig Selvbyggerorganisasjons største og vanskeligste/bratteste byggefelt.
Otto Høvig uttalte selv da dette feltet var ferdig opparbeidet i 1980, at det neppe kom til å bli andre byggefelt i hans organisasjons regi som ville bli så omfattende i størrelse og i omfanget av egeninnsats. Dette sa han utfra det faktum at ASL startet sitt fellesarbeid kun utfra en ikke helt ferdig reguleringsplan. Derfra gjorde ASL selv ved hjelp av sine egne 63 medlemmer alt arbeid med prosjektering, utstikning og det svært omfattende anleggsarbeidet med å bygge ut alle fellesanlegg i hele dette 90 mål store bratte boligfeltet og dermed klargjøre 71 tomter. Av de 71 tomtene var 63 eneboligtomter avsatt for selvbyggerne, mens de siste 8 rekkehus tomtene ble solgt av ASL ferdig tilrettelagt til Hetlandhus AS.
Forhistorien var at i 1973 kjøpte ASL det 90 mål store fjellområdet av det kommunale Askøy Tomteselskap AS, medfølgende kun en reguleringsplan (som enda ikke var endelig godkjent). Det må nevnes at flere store entreprenører fra 1968 til 1973 hadde takket nei til å kjøpe feltet fra Askøy Tomteselskap AS, dette på grunn av at det var alt for kostbart å bygge ut. Arbeidet til selvbyggerlaget fra 1977 til 1979 ble delt opp i tre etapper og medlemmene kunne for hver av etappene velge om de ønsket å arbeide eller å betale for sin del av fellesarbeidet. Det var derfor stor variasjon i antall timer mellom medlemmene. Ved avslutning av fellesarbeidene var selvbyggerne sin arbeidsinnsats i snitt på 1.269 timer pr. medlem (0,75 årsverk pr. medlem i snitt). Anleggslederen var av de med flest timer (2.525 timer = 1,5 årsverk), men hans arbeid med detaljprosjektering, oppmåling, utstikning og ansvarlig anleggsleder for 63 selvbyggere begynte allerede i november 1975 og var ikke avsluttet før fire år senere i september 1979 - da byggetillatelse ble gitt av Askøy kommunen for alle de 71 tomtene. Etter at fellesarbeidet i ASL var ferdig, begynte selvbyggerne for seg selv med utboring og oppføring av grunnmur på sine egne tomter. Og sommeren 1980 kunne de så endelig flytte inn i sine egne hus på Thorsenfeltet.
ASL sitt felles arbeid på Thorsenfeltet
Arbeidet til ASL omfattet opparbeiding av:
- 1704 meter vei, hvorav mye med dyp boring og med høye forstøtningsmurer
- 6745 meter vann- og avløpsledninger
- To store felles slamavskillere
- 250 m3 høydebasseng, pumpehus og trykkforsterker
Mer informasjon om Askøy Selvbyggerlag
- Memoar.no (Intervju, film og bilder)
- Askøy Selvbyggerlag (Hos Hordaland Fylkesarkiv)
Kilder
- Høvig Selvbyggerorganisasjons arkiv (Hos Hordaland Fylkesarkiv)
- Askøy Selvbyggerlags arkiv (Hos Hordaland Fylkesarkiv)
- Bergens Tidende sitt arkiv (Søk på Høvig Selvbyggerorganisasjon)
- Hordaland Fylkesarkiv
- Memoar.no
- Dag Arne Danielsen