Høydalsvikane (Volda gnr. 79): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Høydalsvikane (Wiige) er nevnt som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkranzgodset i 1647. Rosenkranzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
I 1714 er gården nevnt som tilhørende Johan Frimanns arvinger, og i 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola-gården og Hans-gården. | I 1714 er gården nevnt som tilhørende Johan Frimanns arvinger, og i 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola-gården og Hans-gården. | ||
Noen år senere (1800) ble Jakobgåden fradelt, og tilslutt Knutegården i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift. | Noen år senere (1800) ble Jakobgåden fradelt, og tilslutt Knutegården i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift. | ||
Den første eier som er nevnt i historisk tid er Kolbein Iversson i 1615. Han disponerte den til 1645. | *Den første eier som er nevnt i historisk tid er Kolbein Iversson i 1615. Han disponerte den til 1645. | ||
Så har vi Anders Olsson 1645-1685, | *Så har vi Anders Olsson 1645-1685, | ||
Peder Andersson 1685 til 1716, | *Peder Andersson 1685 til 1716, | ||
Marte Olsdotter 1716-1745, | *Marte Olsdotter 1716-1745, | ||
Marte Pedersdotter 1745-1767 og | *Marte Pedersdotter 1745-1767 og | ||
Knut Larsson 1767-1782. | *Knut Larsson 1767-1782. |
Sideversjonen fra 28. sep. 2019 kl. 14:02
Høydalsvikane (Wiige) er nevnt som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkranzgodset i 1647. Rosenkranzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. I 1714 er gården nevnt som tilhørende Johan Frimanns arvinger, og i 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola-gården og Hans-gården. Noen år senere (1800) ble Jakobgåden fradelt, og tilslutt Knutegården i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift.
- Den første eier som er nevnt i historisk tid er Kolbein Iversson i 1615. Han disponerte den til 1645.
- Så har vi Anders Olsson 1645-1685,
- Peder Andersson 1685 til 1716,
- Marte Olsdotter 1716-1745,
- Marte Pedersdotter 1745-1767 og
- Knut Larsson 1767-1782.