Høydalsvikane (Volda gnr. 79): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Høydalsvikane (Wiige) er nevnt som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkranzgodset i 1647. Rosenkranzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. | Høydalsvikane (Wiige) er nevnt som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkranzgodset i 1647. Rosenkranzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. | ||
I 1714 er gården nevnt som tilhørende Johan Frimanns arvinger, og i 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola- | I 1714 er gården nevnt som tilhørende Johan Frimanns arvinger, og i 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. | ||
Noen år senere (1800) ble Jakobgåden fradelt, og tilslutt Knutegården i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift. | Noen år senere (1800) ble Jakobgåden fradelt, og tilslutt Knutegården i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift. | ||
*Den første bygsler som er nevnt i historisk tid er Kolbein Iversson i 1615. Han disponerte den til 1645. | *Den første bygsler som er nevnt i historisk tid er Kolbein Iversson i 1615. Han disponerte den til 1645. |
Sideversjonen fra 28. sep. 2019 kl. 14:32
Høydalsvikane (Wiige) er nevnt som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkranzgodset i 1647. Rosenkranzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. I 1714 er gården nevnt som tilhørende Johan Frimanns arvinger, og i 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. Noen år senere (1800) ble Jakobgåden fradelt, og tilslutt Knutegården i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift.
- Den første bygsler som er nevnt i historisk tid er Kolbein Iversson i 1615. Han disponerte den til 1645.
- Så har vi Anders Olsson 1645-1685,
- Peder Andersson 1685 til 1716,
- Marte Olsdotter 1716-1745,
- Marte Pedersdotter 1745-1767 og
- Knut Larsson 1767-1782.
I 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. Noen år senere (1800) ble Jakobgåden fradelt, og tilslutt Knutegarden i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift.