Høydalsvikane (Volda gnr. 79)

Høydalsvikane (Wiige) er nevnt som herremannsgods i historiebøkene fra 1626 og regnet som del av Rosenkranzgodset i 1647. Rosenkranzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag.

• Den første bygsler som er nevnt i historisk tid er Kolbein Iversson i 1615. Han disponerte den til 1645.
• Så har vi Anders Olsson 1645-1685,
• Peder Andersson 1685 til 1716,
• Marte Olsdotter 1716-1745,
• Marte Pedersdotter 1745-1767 og
• Knut Larsson 1767-1782.

I 1794 er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. Noen år senere (1800) ble Jakobgåden fradelt, og tilslutt Knutegarden i 1843 da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift.

I 2019 er Høydalsvikane fragmentert i følgende bruk:

• 79/1 Hansgarden
• 79/2 Knutegarden
• 79/3 Olagarden
• 79/4 Jakobgarden
• 79/5 Reitabakkfjøra, Gamle Trevarefabrikken (også benevnt 79/4/2)
• 79/6 Nytun, fraskilt i 1953
• 79/7 Nyhammar
• 79/8 Berg
• 79/9 Berg
• 79/10 Årsheim
• 79/11 Vik båtbyggeri med bruksendring til bolig
• 79/12 Egset-hytta
• 79/13 Sverrehytta i Vikebogen
• 79/14
• 79/15 Kiperberglandsbyen
• 79/16 Årsheimgarasjene
• 79/17 Busskuret
• 79/18
• 79/19 Gjersdalhytta
• 79/20 Husa på Jakobgarden (fraskilt selve Jakobgarden)
• 79/21 Ystenaustet