381
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Høydalsvikane (gnr 79)|Høydalsvikane (Wiige)]]''' i [[Volda kommune]] er første gang nevnt i [[1576]] i forbindelse med en dom fra en rettssak i Trondheim hvor [[Rosenkrantzgodset|Erik Rosenkrantz]] gjennom sin fut, Hans Baskier, hadde tillatt en mann, Olluf Olsson Daae, å busette seg på et stykke som nå er kjendt som Midtgardssætra. Jon Gullachsen, som da forpaktet Wiige, motsatte seg dette, og mente at dette stykket hadde tilhørt Wiige siden [[arilds tid]]. [[Rosenkrantzgodset]] ved Hans Baskier tapte denne saken, og Olluf Olsson måtte flytte. Wiige ble likevel senere kjent som herremannsgods i historiebøkene fra [[1626]] og regnet som del av Rosenkrantzgodset i [[1647]]. Rosenkrantzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. | '''[[Høydalsvikane (gnr 79)|Høydalsvikane (Wiige)]]''' i [[Volda kommune]] er første gang nevnt i [[1576]] i forbindelse med en dom fra en rettssak i Trondheim hvor [[Rosenkrantzgodset|Erik Rosenkrantz]] gjennom sin fut, Hans Baskier, hadde tillatt en mann, Olluf Olsson Daae, å busette seg på et stykke som nå er kjendt som Midtgardssætra. Jon Gullachsen, som da forpaktet Wiige, motsatte seg dette, og mente at dette stykket hadde tilhørt Wiige siden [[arilds tid]]. [[Rosenkrantzgodset]] ved Hans Baskier tapte denne saken, og Olluf Olsson måtte flytte. Wiige ble likevel senere kjent som herremannsgods i historiebøkene fra [[1626]] og regnet som del av Rosenkrantzgodset i [[1647]]. Rosenkrantzgodset var på 1500-tallet en samling eiendommer på Vestlandet og i Trøndelag. | ||
Den neste bygsler som er nevnt i historisk tid er Ottar Kolbeinsson, [[1576]] og [[1594]]. Han fikk delt gården mellom seg selv og sønnen, Anders Ottarsson i [[1606]]. Dette ble senere henholdsvis til Ola-garden (79/3) og Hans-garden (79/1). | |||
*Elling Knutsson fra Åsebøstøl i [[Eid]] overtok Hansgarden i [[1782]] etter bygsleavtale med Johan Frimann. | *Elling Knutsson fra Åsebøstøl i [[Eid]] overtok Hansgarden (79/1) i [[1782]] etter bygsleavtale med Johan Frimann. I [[1794]] er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det fortsatt bare to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. Knutegarden (79/2) ble fradelt i [[1843]] da Steinar Knutsson Brune fra Dalsbygda kjøpte gården og overlot skjøtet på Hansgården til sin svigersønn, Jakob Andreas Guliksson. Dette året (1843) ble det ryddet opp i grenselinjene til Håvika og Indre Høydalen (Midtgarden). Jakob Andreas Guliksson var gift med dattera til Steinar, Berte Steinarsdotter Brune og barnebarn til Elling Knutsson. Han måtte imidlertid selge bruket til Ole Olsson Mork i 1851, men bygsla for videre drift. Jakob Andreas Gulikssons barnebarn, Hans Kornelius Rasmusson Høydalsvik, kjøpte Hansgarden i [[1909]] av [[Ordførarar i Sykkylven|P.C.N. Aure]] som da var eier. Siden da har bruket vært i selveie. Etterkommere etter Elling Knutsson fra Åsebøstøl er altså fortsatt eiere av bruket. | ||
I [[1794]] er den notert solgt fra sorenskriver Bull til Claus Finde. Da var det fortsatt bare to bruk på gården, Ola-garden og Hans-garden. | |||
*Knutegarden (79/2) ble kjøpt av Knut Gulliksson Høydalsvik. Han måtte selge bruket i [[1854]] til Aarsæter, men bygslet videre. Han overlot bruket til sin sønn, Gullik Andreas, som kjøpte det tilbake fra Aarsæter i [[1872]]. Siden da har bruket vært i selveie. Etterkommere etter Knut Gulliksson Høydalsvik er fortsatt eiere av bruket. | |||
Jakob Andreas Gulikssons barnebarn, Hans Kornelius Rasmusson Høydalsvik, kjøpte Hansgarden i [[1909]] av [[Ordførarar i Sykkylven|P.C.N. Aure]] som da var eier. Etterkommere etter Elling Knutsson fra Åsebøstøl er altså fortsatt eiere av bruket. | |||
*Eieren av Ola-garden (79/3) var Dorte Margrete og Claus Finde fra [[1760]], og i [[1803]] ble Jakobgården (79/4) fradelt med Frants Ingebrigtsson Lid som bygsler. Senere eiere av Ola-garden var Rasmus Årflot ([[1819]]), Ivar Jakobsson Barstad ([[1844]]) og Ola Larsson Høydalsvik ([[1869]]). Siden da har bruket vært i selveie. Ola Larsson var gift med Larsine Hamre, som gav skjøtet på garden til Elias Pedersson Håvik i [[1909]]. Etterkommere etter Elias Pedersson Håvik er fortsatt eiere av bruket. | |||
*Jakobgården (79/4) ble bygslet fram til [[1876]] da brukeren, Elias Knutsson, fikk skjøtet fra eieren, Peder Jonsson Heltne. Siden da har bruket vært i selveie. Rasmus Jakobsson Høydalsvik kjøpte bruket samme år og overlot skjøtet til sønnen, Jakob i [[1909]]. Etterkommere etter Jakob Rasmusson Høydalsvik er fortsatt eiere av bruket, men tunet med våningshus, låve og bu (79/20) ble fradelt i [[2010]]. | |||
I 2019 er Høydalsvikane fragmentert i følgende bruk: | I 2019 er Høydalsvikane fragmentert i følgende bruk: | ||