Haalogaland (blad): Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Haalogaland-gården.jpg|Haalogaland-gården, Havnegata 20.}}

<onlyinclude>'''Bladet [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]]''' utkom i Harstad i tiden [[1902]] til [[1954]], med avbrudd fra [[1941]] til [[1949]]. Bladet hadde mange utgivere, men må kunne betraktes som organ for partiet [[Venstre]]. Hadde på [[1910]]-tallet stor fremgang og var i en tiårsperiode fra 1912 byens største avis. I [[1914]] kjøpte bladet [[Dagbladet Nord-Norge]] i [[Tromsø]] med trykkeri og forlagsrett, etter at tromsøavisen hadde måttet gi opp etter bare to års drift. Oppkjøpet gjorde at Haalogaland fikk et utstyrsmessig fortrinn fremfor sine konkurrenter.</onlyinclude>

Konkurrentene var den høyreorienterte [[Harstad Tidende]] og arbeiderpartiavisen [[Folkeviljen]]. I [[1919]] og [[1920]] gjorde bladet et dristig trekk ved å komme ut seks dager i uka mot tidligere tre ganger, mens konkurrentene fortsatte å komme ut tre ganger. (Harstad Tidende kom ut seks dager i uka 35 år senere.)

Men denne satsingen kom i de økonomiske nedgangstidene etter [[den første verdenskrig]]. De dårlige tidene rammet mange bedrifter, og snart måtte avisen innskrenke utgivelsen til tre og senere to ganger i uka. Men problemene fortsatte å tårne seg opp på [[1920-tallet]]. Man maktet ikke å betale lønninger og det ble konflikter med typografforeningen, som blokkerte stillingene i bladets trykkeri i over tre år. Det ble rettssak som Haalogaland vant og typografforeningen måtte betale erstatning. Eier av bladet på dette tidspunktet var [[Knut M. Saue]] og de to lokale fagforeningslederne som måtte ta personlig ansvar, var typografene [[Alf Johannessen]] og [[Peder L. Hanssen]]. Disse var ansatt i andre bedrifter, og ingen av Haalogalands egne typografer som blokkerte stillingene, var saksøkt.

Problemene ble så mange at det i [[1925]] ble konkurs og nytt selskap overtok umiddelbart. Men i [[1928]] ble det på ny konkurs og [[Kvedfjord Sparebank]] overtok boet. De solgte trykkeriet og gården i [[Havnegata 20]] til [[Ole Aas]] ([[Aas & Søns Boktrykkeri]]) i [[1930]]. I [[1934]] ble også forlagsretten til bladet overtatt av Ole Aas.

Etter fredsslutningen i [[1945]] fant ikke Aas grunnlag for å starte opp avisen på nytt. Dette til tross for initiativet som ledet til etableringen av [[Fellesavisen]] - som gikk som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre lokalaviser fram til i juli 1945. Først i [[1949]] tok venstremannen [[Magnar Hellebust]] initiativ til å utgi avisen igjen. Men i mellomtiden hadde Harstad Tidende skaffet seg tekniske og markedsmessige fordeler som det var umulig for konkurrentene å stå imot. Bladet gikk inn i [[1954]], og den siste redaktøren var Thor Conradi.

== Redaktører i Haalogaland ==

Redaktører i Haalogaland

*1907. Rasmus L. Eide  

*1919: Karl Sjurseth (og Birger Jensen)

*1928: Knut M. Saue

*1934: Ole Aas

*1951: Thor C. Conradi

{{DEFAULTSORT:Haalogaland Bladet}}

[[Kategori:Aviser i Harstad kommune]]

[[Kategori:Aviser i Troms]]

[[Kategori:Bedrifter i Troms]]

[[Kategori:Bedrifter i Harstad kommune]]