Haalogaland (blad): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
mIngen redigeringsforklaring
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
Ole Aas ble selv redaktør i bladet, og han vil særlig bli husket for måten han satte seg opp mot nazistene påsken 1941 da han gjorde narr av dem gjennom en finurlig vri på et bibelsitat. Resultatet var at bladet ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud.  
Ole Aas ble selv redaktør i bladet, og han vil særlig bli husket for måten han satte seg opp mot nazistene påsken 1941 da han gjorde narr av dem gjennom en finurlig vri på et bibelsitat. Resultatet var at bladet ble stoppet på dagen og Aas fikk skriveforbud.  


Etter fredsslutningen i [[1945]] fant ikke Aas grunnlag for å starte opp avisen på nytt. Dette til tross for initiativet som ledet til etableringen av ''[[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]]'' - som gikk som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre lokalaviser fram til i juli 1945. Først i [[1949]] tok venstremannen [[Magnar Hellebust]] initiativ til å utgi avisen igjen. Men i mellomtiden hadde ''Harstad Tidende'' skaffet seg tekniske og markedsmessige fordeler som det var umulig for konkurrentene å parere. Bladet gikk inn i [[1954]], og den siste redaktøren var Thor Conradi.
==Reorganisering av bladet i 1949==
Etter fredsslutningen i [[1945]] fant ikke Aas grunnlag for å starte opp avisen på nytt. Dette til tross for initiativet som ledet til etableringen av ''[[Fellesavisen (Harstad)|Fellesavisen]]'' - som gikk som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre lokalaviser; [[Harstad Tidende]], Haalogaland og [[Folkeviljen]] - fram til i juli 1945. Avisen manglet utstyr da settermaskinen var blitt fjernet av tyskerne og ble funnet igjen i Narvik i en ubrukelig tilstand i 1946. Men den 22. november [[1948]] ble A/S Bladet Haalogaland stiftet av 157 aksjonærer, hovedsaklig fra sørfylket. Det skulle bli et lokalblad for Harstad-regionen. [[Magnar Hellebust]] ble formann med skolebestyrer Fridtjof Dahl som nestformann og Ella Fjeld, Johannes Harr og Ivar Størkersen som styremedlemmer. Gudmund Brede fra [[Stokmarknes]] ble ansatt som redaktør og Ragnar Eid Olsson som forretningsfører. Kontoret holdt til i en lav brakke ved siden av «Kulsengården» - Tovet 3. Trykkingen fikk [[Aas & Søns Boktrykkeri]].
Men i mellomtiden hadde Harstad Tidende skaffet seg tekniske og markedsmessige fordeler som det var umulig for konkurrentene å parere. Bladet gikk inn i [[1954]], og den siste redaktøren var Thor Conradi.


== Redaktører i ''Haalogaland'' ==
== Redaktører i ''Haalogaland'' ==
Linje 22: Linje 24:
*1917: Karl Sjurseth
*1917: Karl Sjurseth
*1918: Harald Langhelle  
*1918: Harald Langhelle  
*1919: Karl Sjurseth (og Birger Jensen)
*1919: [[Karl Sjurseth]] (og Birger Jensen)
*1920:         Karl Sjurseth
*1920:         Karl Sjurseth
*1926: Peder Myrhaug
*1926: Peder Myrhaug
Skribenter
15 705

redigeringer

Navigasjonsmeny