Hafslund hovedgård: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (manglende årstall) |
({{bm}}) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hafslund_hovedbygning.jpg|Hafslunds hovedbygning| | <onlyinclude>{{thumb|Hafslund_hovedbygning.jpg|Hafslunds hovedbygning, oppført i 1761 av [[Peder Elieson (1727–1773)|Peder Elieson]].|[[Bruker:Marthe Glad|Marthe Glad]]}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011022205227 0093 1.jpg|Kartet viser Hafslunds beliggenhet nær Sarpsfossen, nederst i høyre hjørne.}} | |||
<onlyinclude>'''[[Hafslund hovedgård]]''' er en herregård i den tidligere Skjeberg kommune, siden 1992 del av [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]]. Første gang gården er nevnt i kildemateriale er i [[1344]]. På den tiden var gården ''[[Leksikon:krongods|krongods]]'', sannsynligvis en del av [[Haftor Jonsson|Haftor Jonssons]] store godskompleks. Beliggenheten ved [[Sarpefossen]], den fossen i Europa med mest vannføring har gjort at Hafslund har drevet både sagbruk og fabrikker. Flere fortidsminner finnes nederst i herregårdsparken der store gravhauger fra yngre jernalder ligger, og på jordet nedenfor parken ligger en liten øy med flere [[helleristning]]er.</onlyinclude> | |||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
| Linje 6: | Linje 8: | ||
==Liste over eiere== | ==Liste over eiere== | ||
*Familien Gyldenhorn (1400-tallet)<ref>[http://www.hafslund.no/om-hafslund/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=171 Hafslunds presentasjon av gården]</ref> | *Familien Gyldenhorn (1400-tallet)<ref>[http://www.hafslund.no/om-hafslund/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=171 Hafslunds presentasjon av gården]</ref> | ||
*[[ | *[[Tjøstel Bårdssøn (lagmann)|Tjøstel Bårdssøn]] pantsatte Hafslund til [[Otte Bildt]] før sin død. | ||
*[[Otte Bildt]] pantsatte gården til [[Werner Nielsen]] i 1670-årene. | *[[Otte Bildt]] pantsatte gården til [[Werner Nielsen]] i 1670-årene. | ||
*[[Werner Nielsen]] eide gården fra [[1670-årene]] - [[1696]]. | *[[Werner Nielsen]] eide gården fra [[1670-årene]] - [[1696]]. | ||
*[[Niels Werenskiold]] drev gården fra [[1696]] til [[1741]].<ref>"Hafslund gods" i ''Aktieselskabet Hafslund 1898-1948'' Fabritius og sønners trykkeri, Oslo 1948. S 12</ref> | *[[Niels Wernersen Werenskiold]] drev gården fra [[1696]] til [[1741]].<ref>"Hafslund gods" i ''Aktieselskabet Hafslund 1898-1948'' Fabritius og sønners trykkeri, Oslo 1948. S 12</ref> | ||
*[[Karen Werenskiold]] arvet gården av sin far, og eide den med ektemannen [[Hartvig Huitfeldt]] fra [[1741]] til [[1748]].<ref>[http://www.f-b.no/Byleksikon/ ''Werenskiold'' i Fredrikstad byleksikon.</ref> | *[[Karen Werenskiold]] arvet gården av sin far, og eide den med ektemannen [[Hartvig Huitfeldt]] fra [[1741]] til [[1748]].<ref>[http://www.f-b.no/Byleksikon/ ''Werenskiold'' i Fredrikstad byleksikon.</ref> | ||
*[[Peder Elieson (1727–1773)|Peder Elieson]] eide gården fra 1756 og til sin død i 1773. Han oppførte dagens hovedbygning i 1761 i tre fløyer av pusset tegl over den nedbrente 1600-tallsbygningens gråsteinsmurer.<ref>[https://snl.no/Hafslund_-_herregård_i_Sarpsborg Hafslund herregård i Sarpsborg] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref> | |||
*[[Peder Holter]] og [[Bernt Anker]] kjøpte gården på auksjon i [[1773]]. | *[[Peder Holter]] og [[Bernt Anker]] kjøpte gården på auksjon i [[1773]]. | ||
*[[Peder Holter]] eide gården alene fra [[1775]]-[[1786]]) | *[[Peder Holter]] eide gården alene fra [[1775]]-[[1786]]) | ||
*[[Maren Juel]] eide gården etter ektemannen Holters død i [[1786]]. | *[[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]] eide gården etter ektemannen Holters død i [[1786]]. | ||
*[[Maren Juel]] giftet seg med [[Ole Christopher Wessel]] i [[1791]], men han døde i [[1794]]. | *[[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]] giftet seg med [[Ole Christopher Wessel]] i [[1791]], men han døde i [[1794]]. | ||
*[[Maren Juel]] giftet seg med den 13 år yngre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] i [[1796]]. | *[[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]] giftet seg med den 13 år yngre [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] i [[1796]]. | ||
*[[Maren Juel]] eide gården til hun døde i [[1815]]. | *[[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]] eide gården til hun døde i [[1815]]. | ||
*[[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] fikk store, økonomiske problemer i finanskrise og lavkonjukturene og forsøkte flere ganger å selge eiendommene. | *[[Marcus Gjøe Rosenkrantz]] fikk store, økonomiske problemer i finanskrise og lavkonjukturene og forsøkte flere ganger å selge eiendommene. | ||
**[[Ernst Rhode]] kjøper Hafslund i 1825, men [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]], som nå er statsråd i den norske regjering kjøper tilbake eiendommen i [[1831], før han igjen selger. Denne gang til | **[[Ernst Rhode]] kjøper Hafslund i 1825, men [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]], som nå er statsråd i den norske regjering kjøper tilbake eiendommen i [[1831]], før han igjen selger. Denne gang til | ||
*Tysk konsortium under ledelse av [[Andreas Gruning]] som eide Hafslund fra 1835-1842. | *Tysk [[konsortium]] under ledelse av [[Andreas Gruning]] som eide Hafslund fra 1835-1842. | ||
*Konsortiet ble drevet videre av [[Hans Faye]] fra 1842-1852. | *Konsortiet ble drevet videre av [[Hans Faye]] fra 1842-1852. | ||
*Fayes sønn [[Jacob Andreas Faye]] overdro disposisjonsretten over sin del av Hafslund til firmaet [[Heftye og Søn]]. | *Fayes sønn [[Jacob Andreas Faye]] overdro disposisjonsretten over sin del av Hafslund til firmaet [[Heftye og Søn]]. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kulturminne|86075}} | |||
[[Kategori:Hafslund hovedgård| ]] | [[Kategori:Hafslund hovedgård| ]] | ||
[[Kategori:Garder | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Sarpsborg kommune]] | |||
[[Kategori:Herregarder]] | [[Kategori:Herregarder]] | ||
[[Kategori:Setegarder]] | |||
{{artikkelkoord|59.273882|N|11.136413|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 12:13
Hafslunds hovedbygning, oppført i 1761 av Peder Elieson.
Hafslund hovedgård er en herregård i den tidligere Skjeberg kommune, siden 1992 del av Sarpsborg. Første gang gården er nevnt i kildemateriale er i 1344. På den tiden var gården krongods, sannsynligvis en del av Haftor Jonssons store godskompleks. Beliggenheten ved Sarpefossen, den fossen i Europa med mest vannføring har gjort at Hafslund har drevet både sagbruk og fabrikker. Flere fortidsminner finnes nederst i herregårdsparken der store gravhauger fra yngre jernalder ligger, og på jordet nedenfor parken ligger en liten øy med flere helleristninger.
Navnet Hafslund er satt sammen av det norrøne mannsnavnet Hafr og lundr («lund»), og er nevnt for første gang i 1344. I parken ved Hafslund hovedgård ligger helleristninger som er 3000 år gamle. [1]
Liste over eiere
- Familien Gyldenhorn (1400-tallet)[2]
- Tjøstel Bårdssøn pantsatte Hafslund til Otte Bildt før sin død.
- Otte Bildt pantsatte gården til Werner Nielsen i 1670-årene.
- Werner Nielsen eide gården fra 1670-årene - 1696.
- Niels Wernersen Werenskiold drev gården fra 1696 til 1741.[3]
- Karen Werenskiold arvet gården av sin far, og eide den med ektemannen Hartvig Huitfeldt fra 1741 til 1748.[4]
- Peder Elieson eide gården fra 1756 og til sin død i 1773. Han oppførte dagens hovedbygning i 1761 i tre fløyer av pusset tegl over den nedbrente 1600-tallsbygningens gråsteinsmurer.[5]
- Peder Holter og Bernt Anker kjøpte gården på auksjon i 1773.
- Peder Holter eide gården alene fra 1775-1786)
- Maren Juel eide gården etter ektemannen Holters død i 1786.
- Maren Juel giftet seg med Ole Christopher Wessel i 1791, men han døde i 1794.
- Maren Juel giftet seg med den 13 år yngre Marcus Gjøe Rosenkrantz i 1796.
- Maren Juel eide gården til hun døde i 1815.
- Marcus Gjøe Rosenkrantz fikk store, økonomiske problemer i finanskrise og lavkonjukturene og forsøkte flere ganger å selge eiendommene.
- Ernst Rhode kjøper Hafslund i 1825, men Marcus Gjøe Rosenkrantz, som nå er statsråd i den norske regjering kjøper tilbake eiendommen i 1831, før han igjen selger. Denne gang til
- Tysk konsortium under ledelse av Andreas Gruning som eide Hafslund fra 1835-1842.
- Konsortiet ble drevet videre av Hans Faye fra 1842-1852.
- Fayes sønn Jacob Andreas Faye overdro disposisjonsretten over sin del av Hafslund til firmaet Heftye og Søn.
Referanser
- ↑ "Hafslund gods" i Aktieselskabet Hafslund 1898-1948 Fabritius og sønners trykkeri, Oslo 1948, og Hafslunds presentasjon av gården
- ↑ Hafslunds presentasjon av gården
- ↑ "Hafslund gods" i Aktieselskabet Hafslund 1898-1948 Fabritius og sønners trykkeri, Oslo 1948. S 12
- ↑ [http://www.f-b.no/Byleksikon/ Werenskiold i Fredrikstad byleksikon.
- ↑ Hafslund herregård i Sarpsborg i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Hafslund hovedgård på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no