Hagebruk i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Hagebruk i Skedsmo (vis kilde)

Sideversjonen fra 15. jan. 2019 kl. 12:29

20 byte fjernet , 15. jan. 2019

Korr

Nils Steinar Våge

Veiledere, Administratorer, Skribenter

10 646

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''[[Hagebruk i Skedsmo]]''' hører man lite om før på 1800-tallet. Etter at det ble ansatt fylkesgartner i [[Akershus Amt]] i 1859, ble det fart i hagedyrkinga, og i siste halvdel av 1800 og særlig utover på 1900-tallet ble det anlagt mange hager der det ble dyrket frukt- og grønnsaker. Tabellen viser at når det gjelder Skedsmo, er halvparten av hagene anlagt før fylkesgartneren ble ansatt. Grunnen kan være at her fantes pionerer, og at [[Akershus Landbruksselskap]] tok opp hagebrukssaka i 1830.
-I 1743 sendte [[Leksikon: Kanselliet|Kanselliet]] i København ut et rundskriv angående fruktavlen i Norge. I beretningen fra Skedsmo heter det: «Ingen Træfrugter.» (Sitert etter Haavelmo 3 s. 1104.) I 1765 omtales et lysthus i hagen på [[Huseby (Skedsmo gamle prestegård)]]. Det ble anlagt hage på [[Enger (Skedsmo)|Enger]] allerede i 1772, og den ble en av bygdas beste drevet fram av [[Ole Gedde Eriksen Enger]]. På [[Nordre Skjetten (Skedsmo)|Nordre Skjetten]] ble det også tidlig anlagt hage. Den blir nevnt i 1845. Eieren solgte blant annet frukt på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i Oslo. [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]s frukthage lå gunstig til i sørhellinga på gården. I 1865 la eieren [[Trond Ryen]] ned et stort arbeid her. Blant annet plantet han [[Engerepler]] her. Siden det ikke fantes hardføre planter nok, tok det tid før hagebruket kom ordentlig i gang. Sammen med Ole Gedde Eriksen Enger vekket lærerne [[Andreas Rangsæter]] og [[Nils Suphammer]] interesse for hagedyrking. De reiste rundt til interesserte og ga veiledning i frukttrærbehandling.
+I 1743 sendte [[Leksikon: Kanselliet|Kanselliet]] i København ut et rundskriv angående fruktavlen i Norge. I beretningen fra Skedsmo heter det: «Ingen Træfrugter.» (Sitert etter Haavelmo 3 s. 1104.) I 1765 omtales et lysthus i hagen på [[Huseby (Skedsmo gamle prestegård)]]. Det ble anlagt hage på [[Enger (Skedsmo)|Enger]] allerede i 1772, og den ble en av bygdas beste drevet fram av [[Ole Eriksen Enger]]. På [[Nordre Skjetten (Skedsmo)|Nordre Skjetten]] ble det også tidlig anlagt hage. Den blir nevnt i 1845. Eieren solgte blant annet frukt på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] i Oslo. [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]s frukthage lå gunstig til i sørhellinga på gården. I 1865 la eieren [[Trond Ryen]] ned et stort arbeid her. Blant annet plantet han Engerepler her. Siden det ikke fantes hardføre planter nok, tok det tid før hagebruket kom ordentlig i gang. Sammen med Ole Gedde Eriksen Enger vekket lærerne [[Andreas Rangsæter]] og [[Nils Suphammer]] interesse for hagedyrking. De reiste rundt til interesserte og ga veiledning i frukttrærbehandling.
 I 1929 hadde Skedsmo 4832 epletrær, 2072 plommetrær, 1772 kirsebær- og morelletrær og 362 pæretrær. Tallet på bærbusker var: 10771 ripsbusker, 6579 stikkelsbærbusker og 7298 solbærbusker.  (Sitert etter Haavelmo 3 s. 1106.)
@@ Linje 17: / Linje 17: @@
 |-
 |[[Enger (Skedsmo)|Enger]]. Gnr. 11.
-|Det ble anlagt hage på Enger allerede i 1772 der det blant annet plantet epletrær. [[Ole Gedde Eriksen Enger]] (1786-1868) drev hagedyrkingen langt. Han plantet epletrær, plommetrær, kirsebær og morelltrær. I tillegg ble det plantet blomster og prydtrær Han sådde frø, podet og drev fram epletrær til eget bruk og for salg. Dette var vesentlig glassepler og sitronepler, og de fikk navnet [[Engerepler]].
+|Det ble anlagt hage på Enger allerede i 1772 der det blant annet plantet epletrær. [[Ole Eriksen Enger]] (1786-1868) drev hagedyrkingen langt. Han plantet epletrær, plommetrær, kirsebær og morelltrær. I tillegg ble det plantet blomster og prydtrær Han sådde frø, podet og drev fram epletrær til eget bruk og for salg. Dette var vesentlig glassepler og sitronepler, og de fikk navnet [[Engerepler]].
 |-
 |[[Østre Brøter (Skedsmo)|Østre Brøter]]. Gnr. 26.
@@ Linje 74: / Linje 74: @@
 |-
 |[[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]. Gnr. 78.
-|[[Trond Ryen]]s kone, [[Bolette Haneborg]] (1830-1898), anla en stor hage med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggerne etter disse eplene som ble kalt [[Bråteepler]], ble senere spredt rundt i distriktet. Hagens areal i 1932 var 8 mål.
+|[[Trond Ryen]]s kone, [[Bolette Ryen]] (1830-1898), anla en stor hage med frukttrær innkjøpt fra Tyskland. Avleggerne etter disse eplene som ble kalt [[Bråteepler]], ble senere spredt rundt i distriktet. Hagens areal i 1932 var 8 mål.
 |-
 |}