Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
Lenke
(Lenker, endringer) |
(Lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hagebruk i Skedsmo]]''' hører man lite om før på 1800-tallet. Etter at det ble ansatt fylkesgartner i [[Akershus Amt]] i 1859, ble det fart i hagedyrkinga, og i siste halvdel av 1800 og særlig utover på 1900-tallet ble det anlagt mange hager der det ble dyrket frukt- og grønnsaker. Tabellen viser at når det gjelder Skedsmo, er halvparten av hagene anlagt før fylkesgartneren ble ansatt. Grunnen kan være at her fantes pionerer, og at [[Akershus Landbruksselskap]] tok opp hagebrukssaka i 1830. | '''[[Hagebruk i Skedsmo]]''' hører man lite om før på 1800-tallet. Etter at det ble ansatt fylkesgartner i [[Akershus Amt]] i 1859, ble det fart i hagedyrkinga, og i siste halvdel av 1800 og særlig utover på 1900-tallet ble det anlagt mange hager der det ble dyrket frukt- og grønnsaker. Tabellen viser at når det gjelder Skedsmo, er halvparten av hagene anlagt før fylkesgartneren ble ansatt. Grunnen kan være at her fantes pionerer, og at [[Akershus Landbruksselskap]] tok opp hagebrukssaka i 1830. | ||
I 1743 sendte Kanselliet i København ut et rundskriv angående fruktavlen i Norge. I beretningen fra Skedsmo heter det: «Ingen Træfrugter.» (Sitert etter Haavelmo 3 s. 1104.) I 1765 omtales et lysthus i hagen på [[Huseby (Skedsmo gamle prestegård)]]. Det ble anlagt hage på [[Enger (Skedsmo)|Enger]] allerede i 1772, og den ble en av bygdas beste drevet fram av [[Ole Gedde Eriksen Enger]]. På [[Nordre Skjetten (Skedsmo)|Nordre Skjetten]] ble det også tidlig anlagt hage. Den blir nevnt i 1845. Eieren solgte blant annet frukt på Stortorvet i Oslo. [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]s frukthage lå gunstig til i sørhellinga på gården. I 1865 la eieren [[Trond Ryen]] ned et stort arbeid her. Blant annet plantet han [[Engerepler]] her. Siden det ikke fantes hardføre planter nok, tok det tid før hagebruket kom ordentlig i gang. Sammen med Ole Gedde Eriksen Enger vekket lærerne [[Andreas Rangsæter]] og [[Nils Suphammer]] interesse for hagedyrking. De reiste rundt til interesserte og ga veiledning i frukttrærbehandling. | I 1743 sendte [[Leksikon: Kanselliet|Kanselliet]] i København ut et rundskriv angående fruktavlen i Norge. I beretningen fra Skedsmo heter det: «Ingen Træfrugter.» (Sitert etter Haavelmo 3 s. 1104.) I 1765 omtales et lysthus i hagen på [[Huseby (Skedsmo gamle prestegård)]]. Det ble anlagt hage på [[Enger (Skedsmo)|Enger]] allerede i 1772, og den ble en av bygdas beste drevet fram av [[Ole Gedde Eriksen Enger]]. På [[Nordre Skjetten (Skedsmo)|Nordre Skjetten]] ble det også tidlig anlagt hage. Den blir nevnt i 1845. Eieren solgte blant annet frukt på Stortorvet i Oslo. [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]]s frukthage lå gunstig til i sørhellinga på gården. I 1865 la eieren [[Trond Ryen]] ned et stort arbeid her. Blant annet plantet han [[Engerepler]] her. Siden det ikke fantes hardføre planter nok, tok det tid før hagebruket kom ordentlig i gang. Sammen med Ole Gedde Eriksen Enger vekket lærerne [[Andreas Rangsæter]] og [[Nils Suphammer]] interesse for hagedyrking. De reiste rundt til interesserte og ga veiledning i frukttrærbehandling. | ||
I 1929 hadde Skedsmo 4832 epletrær, 2072 plommetrær, 1772 kirsebær- og morelletrær og 362 pæretrær. Tallet på bærbusker var: 10771 ripsbusker, 6579 stikkelsbærbusker og 7298 solbærbusker. (Sitert etter Haavelmo 3 s. 1106.) | I 1929 hadde Skedsmo 4832 epletrær, 2072 plommetrær, 1772 kirsebær- og morelletrær og 362 pæretrær. Tallet på bærbusker var: 10771 ripsbusker, 6579 stikkelsbærbusker og 7298 solbærbusker. (Sitert etter Haavelmo 3 s. 1106.) | ||