Skribenter
18 595
redigeringer
→Ola Nordals historikk i 1948
| Linje 5: | Linje 5: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"Hagebruksskolen på Lillenes. | "'''Hagebruksskolen på Lillenes.''' | ||
Den første hagebruksskole i Norge ble oppretta på Lillenes i Fjære i 1880. Det var den kjente skolemannen Asbjørn Knudsen, lærer på Birketvedt i Fjære, som først gjorde opptaket til å få skolen i gang. Knudsen var formann i Fjære Landboforening, de andre i styret var sakfører C. A. Boe, | Den første hagebruksskole i Norge ble oppretta på '''Lillenes i Fjære''' i 1880. Det var den kjente skolemannen [[Asbjørn Knutsen|Asbjørn Knudsen]], lærer på Birketvedt i Fjære, som først gjorde opptaket til å få skolen i gang. Knudsen var formann i [[Fjære landboforening|Fjære Landboforening]], de andre i styret var sakfører [[Carl Anton Boe (f. 1837)|C. A. Boe]], Arendal, skipsrederne [[Jacob Boe]] og Peder Pedersen, Fevik, og bøndene A. Nilsen og A. Jensen, Fjære. Garden Lillenes ved Søm ble kjøpt til skolegård, og 1. april 1880 kom skolen i gang. Styret i [[Fjære landboforening|Fjære Landboforening]] var også styre for skolen. Med ymse påkostnad kom eiendommen på omlag kr. 12 000.00. | ||
Arendal, skipsrederne Jacob Boe og Peder Pedersen, Fevik, og bøndene A. Nilsen og A. Jensen, Fjære. Garden Lillenes ved Søm ble kjøpt til skolegård, og 1. april 1880 kom skolen i gang. Styret i Fjære Landboforening var også styre for skolen. Med ymse påkostnad kom eiendommen på omlag kr. 12 000.00. | |||
Den svenske gartner C. F. Almgren ble tilsett som styrer for skolen, samtidig skulle han være gartner for Fjære Landboforening. Foruten Almgren hadde skolen timelærere i fag som norsk, regning, kjemi og botanikk. | Den svenske gartner [[C. F. Almgren]] ble tilsett som styrer for skolen, samtidig skulle han være gartner for [[Fjære landboforening|Fjære Landboforening]]. Foruten Almgren hadde skolen timelærere i fag som norsk, regning, kjemi og botanikk. | ||
Som en vil se, kom ikke kravet om hagebruksskole fra gartnerhold, men fra andre med interesse for hagebruk. De fant det uriktig alltid å få gartnere fra utlandet. I den tiden var det vanlig at gartnerne hadde praktisk-handverksmessigutdannelse. Svært mange av de praktiserende gartnerne var fra utlandet, eller det var norske som hadde praktisert i utlandet. | Som en vil se, kom ikke kravet om hagebruksskole fra gartnerhold, men fra andre med interesse for hagebruk. De fant det uriktig alltid å få gartnere fra utlandet. I den tiden var det vanlig at gartnerne hadde praktisk-handverksmessigutdannelse. Svært mange av de praktiserende gartnerne var fra utlandet, eller det var norske som hadde praktisert i utlandet. | ||
Skolen fikk med en gang støtte fra Nedenes Landboforening, av Nedenes Amt og av Selskapet for Norges Vel. Fra 1882 fikk den også statsbidrag med et beløp som svarte til det skolen fikk på annen måte. Fra 1881 stod skolen under kontroll av landbruksdirektøren, og skoleplanen ble godkjent av | Skolen fikk med en gang støtte fra [[Nedenes Landboforening]], av [[Nedenes Amt]] og av [[Selskapet for Norges Vel]]. Fra 1882 fikk den også statsbidrag med et beløp som svarte til det skolen fikk på annen måte. Fra 1881 stod skolen under kontroll av landbruksdirektøren, og skoleplanen ble godkjent av departementet. | ||
departementet. | |||
Kurset varte i 1 1/2 år, fra 1. april til 31. oktober året etter. Der var 3—4 timer teori daglig, ellers praksis i de vanlige fagområder. De teoretiske fagene var foruten de før nevnte, «Naturlære, Jordbrukslære, Plantebestemmelse, Havebrukslære omfattende Anlegg af Haver, Frugttrærs Behandling, Dyrking af Kjøkkenvæxter og Blomster». | Kurset varte i 1 1/2 år, fra 1. april til 31. oktober året etter. Der var 3—4 timer teori daglig, ellers praksis i de vanlige fagområder. De teoretiske fagene var foruten de før nevnte, «Naturlære, Jordbrukslære, Plantebestemmelse, Havebrukslære omfattende Anlegg af Haver, Frugttrærs Behandling, Dyrking af Kjøkkenvæxter og Blomster». | ||
Opptakingsvilkårene var følgende: Ha fylt 18 år, vandelsog lægeattest, kunne lese flytende, skrive noenlunde tydelig og øvelse i praktisk regning. En legger merke til at der ikke var noe krav om praksis for å bli opptatt som elev, et forhold vi må betrakte som en svakhet ved skolen. Dertil må en si at det for den tid var en dyr skole, avgiften var kr. 30.00 pr. måned, seinere ble den nedsatt til kr. 15.00 pr. måned. Almgren sluttet som styrer i 1889, og Birger Eriksson fra His ble tilsatt som ny styrer. | Opptakingsvilkårene var følgende: Ha fylt 18 år, vandelsog lægeattest, kunne lese flytende, skrive noenlunde tydelig og øvelse i praktisk regning. En legger merke til at der ikke var noe krav om praksis for å bli opptatt som elev, et forhold vi må betrakte som en svakhet ved skolen. Dertil må en si at det for den tid var en dyr skole, avgiften var kr. 30.00 pr. måned, seinere ble den nedsatt til kr. 15.00 pr. måned. Almgren sluttet som styrer i 1889, og [[Birger Eriksson]] fra His ble tilsatt som ny styrer. | ||
'''Skolen flytter til Vardåsvolden.''' | '''Skolen flytter til [[Vardåsvolden]].''' | ||
Skolen var søkt av elever fra flere kanter av landet, men sist i åttiåra ble søknaden mindre, og i 1891 ble det vedtatt å flytte skolen til Vardåsvolden ved Grimstad, med den danske gartner Th. Kristensen som styrer. Han hadde drevet gartneri på Vardåsvolden fra 1885. Kurset ble nå 1-årig, men hadde ellers omlag samme plan som før. Kristensen sa opp sin kontrakt med fylket i 1895, og samme høst ble skolen nedlagt. | Skolen var søkt av elever fra flere kanter av landet, men sist i åttiåra ble søknaden mindre, og i 1891 ble det vedtatt å flytte skolen til [[Vardåsvolden]] ved [[Grimstad]], med den danske gartner [[Th. Kristensen]] som styrer. Han hadde drevet gartneri på [[Vardåsvolden]] fra 1885. Kurset ble nå 1-årig, men hadde ellers omlag samme plan som før. Kristensen sa opp sin kontrakt med fylket i 1895, og samme høst ble skolen nedlagt. | ||
I alt var det omlag 30 elever som tok eksamen på Lillenes, | I alt var det omlag 30 elever som tok eksamen på Lillenes, og 10 på [[Vardåsvolden]]." | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||