Hakon Guttormsen (1905–1945): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 26: | Linje 26: | ||
'''Avholdsarbeid''': I 1935 finner vi ham som medlem av landsrådet for [[Den konsoliderte godtemplarorden]].<ref>Arbeiderbladet 1/8/1935</ref> | '''Avholdsarbeid''': I 1935 finner vi ham som medlem av landsrådet for [[Den konsoliderte godtemplarorden]].<ref>Arbeiderbladet 1/8/1935</ref> | ||
'''[[Sørlandets arbeidersangerforbund]]''': I 1936 dirigerer han koret ved en konsert i [[Ravnedalen]].<ref>1ste Mai 30/5/1936</ref> | |||
== Motstandskamp 1940-45 == | == Motstandskamp 1940-45 == | ||
Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 11:43
Håkon Guttormsen, født 1905 død i tysk fangenskap i 1945, var kjent som lærer og motstandsmann.
Familie
Håkon Gunnleif Guttormsen ble født i Fjære i 1905. Foreldrene var Gustav B. Guttormsen, f. 1867 i Laksevåg, og Elisabeth f. Terkelsen, f. 1872 i Øyestad.
Håkon Guttormsen ble gift med Berit Josefsen, født 1910 i Øyestad.
Berit og Håkon fikk:
- Hanne Bjørg f 1935
- Marit f 1939
Håkon Gunleif Guttormsen var hjemmelshaver til festetomten gnr/bnr 59:18 i Fjære. Etter krigen ble dette overdratt til døtrene Hanne Bjørg (f 1935) og Marit (f 1939).
Arbeid og interesser
Utdannelse: Middelskole, lærerskole. Spesialutdannet i sløyd og gymnastikk.
Speiderarbeid: "Men Leewy kjente også til at det enda tidligere, i 1919-20, hadde vært speidere på Fevik. I kretsprotokollen forteller kretssjef Johannes Leewy i 1925 følgende: «Under kretsleiren tok vi onsdag 8-7 en marsj til Fevig. Det var mitt ønske at denne form for propaganda vilde virke slik at der påny blev opprettet en speidertrop på stedet. Der har nemlig for nogle år siden (mens Heistein var kr chf) været en trop ved Fevig, ledet av Haakon Guttormsen som i 1919-1920 stod i 2. Arendal trop., og som jeg søkte å støtte ved å sende «Speideren» derhen. Ved lederens reise til lærerskolen gik troppen igjen overstyr."
Sangkor: Haakon Guttormsen dirigerte et sangkor på bedehuset Fredheim i Øyestad.
Organist: I 1931 søker han stillingen som organist i Fjære kirke. Han bli opprinnelig innstilt, men så stillingen går senere til Lulli Johansen.[1]
Avholdsarbeid: I 1935 finner vi ham som medlem av landsrådet for Den konsoliderte godtemplarorden.[2]
Sørlandets arbeidersangerforbund: I 1936 dirigerer han koret ved en konsert i Ravnedalen.[3]
Motstandskamp 1940-45
Var med i kampene i Norge 1940. Opprettet etter hjemkomsten en fullstendig senderstasjon med flere sendere og to telegrafister. Ble arrestert 14. august 1940 og satt i tysk fangenskap i Norge 1 1/2 år. Dømt til døden i Berlin, men ble senere benådet til 10 års tukthus. Døde 10. april 1945 på fengselssykehus i Dreibergen-Bützow og ble gravlagt på fengselskirkegården der.
Tore Pryser skriver i "Klassen og nasjonen (1935-1946)", utg. 1988:
"Ofte gis det inntrykk av at arbeiderbevegelsens illegale motstand, i den forstand at folk risikerte sine liv, begynte på det sentrale plan. Det er ikke riktig. Den første organiserte illegale motstanden med alvorlige konsekvenser for deltakerne, startet i Arendal alt sommeren 1940.
Utgangspunktet for motstanden var Aust-Agder faglige samorganisasjon, ledet av formeren Oscar Olsen. En nær medarbeider hadde han i revisor Per Pettersen, tidligere formann i Aust-Agder Arbeiderparti, og læreren Haakon Guttormsen. Sammen fikk de aktivisert fagforeningsfolk og AUFere til illegalt pressearbeid. Forbindelser ble også knyttet til Kristiansand og Skien, på sistnevnte sted med typografen Sverre Løberg. Den beskjedne illegale avisen de fikk ut, var trolig den første i landet. Avisen ble skrevet av Paul Hovding. Gruppen organiserte også en sjøtransport over til England i juli. Etter angiveri ble omkring 100 personer arrestert i august. Fem ble dømt til døden og andre til lange tukthusstraffer i Tyskland. Dødsdommene ble senere omgjort til 10 års tukthus."