Skribenter
18 597
redigeringer
→Motstandskamp 1940-45
| Linje 41: | Linje 41: | ||
[[Olav Brunvand]] skrev minner fra tiden i fangenskap. Om Håkon Guttormsen skriver han: | [[Olav Brunvand]] skrev minner fra tiden i fangenskap. Om Håkon Guttormsen skriver han: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"Mens vi står på spranget ut i friheten minnes vi mer enn noen gang før kameratene våre som ikke fikk oppleve det store øyeblikk — de som bukket under for sult og kulde. Vi har sett dem dø med et smil på leppen. Tross jerngittere og fangevoktere følte de seg ikke som utsultede fanger, men som falne soldater der falt for en sak som det var og er verd å dø for. Den siste som falt var kamerat Håkon Guttormsen fra Arendal. I mange måneder har tuberkulosen tæret på den engang | "Mens vi står på spranget ut i friheten minnes vi mer enn noen gang før kameratene våre som ikke fikk oppleve det store øyeblikk — de som bukket under for sult og kulde. Vi har sett dem dø med et smil på leppen. Tross jerngittere og fangevoktere følte de seg ikke som utsultede fanger, men som falne soldater der falt for en sak som det var og er verd å dø for. Den siste som falt var kamerat Håkon Guttormsen fra Arendal. I mange måneder har tuberkulosen tæret på den engang så staute idrettsmann, og dagen | ||
før befrielsen sloknet den siste gnist av liv. Før avreisen arrangeres det en liten begravelseshøytidelighet. Sjømannsprest Vogt Svendsen forretter begravelsen, og | |||
en liten flokk av den døde kamerats fengsels venner står rundt båren. | |||
Gjennom tre år har vi båret den samme uniformen og tråkket i de samme tunge tresko. Nå har vi skiftet uniform. Han ligger i kisten svøpt i norsk flagg, mens vi står i våre sivilklær. | |||
"Ja, vi elsker" toner med en eiendommelig klang ut over fengselsgården, mens det glinser i tåreblanke øyne." | |||
</blockquote> | </blockquote> | ||