Halden: Forskjell mellom sideversjoner

[[Fredriksten festning]] ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot [[Sverige]]. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, markerer i 2015 sitt 350-årsjubileum. </onlyinclude>

Halden ble et [[ladested]] på [[1500-tallet]], da havnen egnet seg godt for utskiping av trelast fra omegnen til England og Holland. Det vokste også frem en del industri langs Tista. Særlig viktige var [[oppgangssag]]ene som ble drevet av vannkraft fra elven. Det kom i [[1538]] en bestilling på tusen sagdeler til [[København]], og det var på denne tiden av Halden fikk sin status som ladested.  

I [[1630]] ble [[Halden kapell]] innviet; tidligere måtte man bruke kirkene i [[Idd kirke|Idd]] og [[Berg kirke (Halden)|Berg]], som var fra middelalderen. På grunn av stadige stridigheter mellom Sverige og [[Danmark-Norge]] ble Halden befestet, med [[blokkhus]] ved havnen og en egen garnison. I [[1645]] ble [[Creetzensten]], et blokkhus med kanonstillinger, anlagt der Fredriksten nå ligger.

Borgerne søkte om bystatus i [[1656]], men fikk avslag. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble områdene sør for [[Iddefjorden]] avstått til Sverige. Med tapet av [[Båhuslen]] hadde Halden brått havnet rett ved grensen til Sverige. Etter dette nederlaget begynte en ny krig. Den [[13. september]] 1658 kom 1500 svenske infanterister ledet av Harald Stake for å ta byen, men nordmennene anla raskt [[forhugning]]er og evakuerte folk og dyr. Stake tok tilhold i [[Idd]], mens borgeren [[Peder Olsen Normann]] ledet arbeidet med å forsvare Halden. [[16. september]] ble byen angrepet, men svenskene ble slått tilbake. [[Jørgen Bjelke]] fulgte etter med 2500 mann, og klarte å holde Båhuslen frem til vinteren. På nyåret, den [[2. februar]] [[1659]], kom Stake igjen. Denne gang angrep han fra Berg-siden, men skansene på festningen var forsterket og forsvaret av byen godt forberedt under ledelse av Bjelke og [[Tønne Huitfeldt]]. Da Stake angrep over isen tente borgerne på byen, og svenskene ble fanget mellom brannen og de norske styrkene.  

Året etter ble [[Latinskolen (Halden)|Latinskolen]] grunnlagt. Skolebygningen gikk tapt [[bybrannen i Halden 1703|bybrannen i 1703]]. En ny skole ble reist i [[1707]]; den brant ned i [[1716]].

{{thumb|Halden og Fredriksten ca 1890.jpg|Halden og Fredriksten festning omkring 1890.|Axel Lindahl}}

Under [[det andre Norgesfelttoget]] i [[1718]] ble [[beleiringen av Fredriksten festning 1718|Fredriksten festning beleiret]]. Etter nesten to måneder falt Karl XII ved festningen. Beleiringen ble brutt og felttoget avsluttet, og den store nordiske krig ebbet i løpet av de neste to årene ut.

[[Norske Skog Saugbruks|Saugbrugsforeningen]] ble grunnlagt i [[1859]], og ble et ikon for moderne trelastindustri i Norge. På denne tiden var Fredrikshald også en viktig sjøfartsby, med 133 skip og 1200 sjøfolk i [[1875]]. Dette begynte å endre seg, og byen fikk færre skip og flere industribedrifter. I [[1879]] ble Dalslandbanen åpnet. Selv om jernbanestrekningen for det meste lå i Sverige var det for det meste norske investorer som finansierte den, blant dem borgere i Halden som ville ha bedre tilgang til det svenske markedet.

<onlyinclude>Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som [[Skobyen Halden|skoby]]. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen.</onlyinclude>

{{thumb|Brev fra Fredrikshald Mineralvandfabrik 1914.JPG|Brev fra Fredrikshald Mineralvandfabrik 1914}}