Halsnøy kloster: Forskjell mellom sideversjoner

overskrifter og folketellingslenke
(retter lenke)
(overskrifter og folketellingslenke)
Linje 2: Linje 2:
'''[[Halsnøy kloster]]''' ligger som ruin på [[Halsnøya (Kvinnherad)|Halsnøy]] i [[Kvinnherad kommune]]. Det var et [[augustinerkorherrene|augustinerkloster]] viet til Den hellige Ånd, som ble oppretta i [[1163]]/[[1164]]. Klosteret ble nedlagt  [[1536]], altså rett før [[reformasjonen]].
'''[[Halsnøy kloster]]''' ligger som ruin på [[Halsnøya (Kvinnherad)|Halsnøy]] i [[Kvinnherad kommune]]. Det var et [[augustinerkorherrene|augustinerkloster]] viet til Den hellige Ånd, som ble oppretta i [[1163]]/[[1164]]. Klosteret ble nedlagt  [[1536]], altså rett før [[reformasjonen]].


== Historie ==
Klosteret ble grunnlagt av [[Erling Skakke]] i forbindelse med sønnens kroning i [[1164]]. Grunnleggelsen må sees i sammenheng med Erlings behov for å sikre seg støtte fra erkebiskop [[Eystein Erlendsson]]. Dette er omtalt i [[sagalitteratur]] skrevet ned senere. I et [[diplom]] antatt å være fra [[1217]]–[[1219]] nevnes klosteret da [[Håkon IV Håkonsson]] og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]] ga klosteret rett til å drive handel på [[Island]]. Senere er det et betydelig antall diplomer som forteller både om eiendomshandel og om forskjellige samarbeid og konflikter med andre. Klosteret var tett knytt til [[Bjørgvin bispedømme|biskopen av Bjørgvin]] og til [[Jonsklosteret]] i [[Bergen]], som tilhørte samme orden. Klosteret ble svært velstående, med store eiendommer i den sørlige delen av [[Vestlandet]].
Klosteret ble grunnlagt av [[Erling Skakke]] i forbindelse med sønnens kroning i [[1164]]. Grunnleggelsen må sees i sammenheng med Erlings behov for å sikre seg støtte fra erkebiskop [[Eystein Erlendsson]]. Dette er omtalt i [[sagalitteratur]] skrevet ned senere. I et [[diplom]] antatt å være fra [[1217]]–[[1219]] nevnes klosteret da [[Håkon IV Håkonsson]] og [[Skule Bårdsson|hertug Skule]] ga klosteret rett til å drive handel på [[Island]]. Senere er det et betydelig antall diplomer som forteller både om eiendomshandel og om forskjellige samarbeid og konflikter med andre. Klosteret var tett knytt til [[Bjørgvin bispedømme|biskopen av Bjørgvin]] og til [[Jonsklosteret]] i [[Bergen]], som tilhørte samme orden. Klosteret ble svært velstående, med store eiendommer i den sørlige delen av [[Vestlandet]].


I 1536 ble det forlent til [[Jens Splid]] som [[Halsnøy klosterlen]]. Som len ble det ikke opprettholdt lenge; alt i begynnelsen av [[1600-tallet]] ble det slått sammen med [[Hardanger len]]. Selve klosteranlegget forfalt raskt, og ble etter en tid ombygget til adelig hovedgård.  
I 1536 ble det forlent til [[Jens Splid]] som [[Halsnøy klosterlen]]. Som len ble det ikke opprettholdt lenge; alt i begynnelsen av [[1600-tallet]] ble det slått sammen med [[Hardanger len]]. Selve klosteranlegget forfalt raskt, og ble etter en tid ombygget til adelig hovedgård.  


I 1801 var klostergården eid av «Hr. Christopher Munthe Juel, Sogne Præst Til Lye Kald».
== I dag ==
Deler av vestfløyen med klosterkirken er bevart som ruin, og enkelte vegger står i nokså stor høyde. Sammen med resultater fra utgravninger og avbildninger fra før bygningene forfalt helt fører dette til at man vet en del om hvordan det så ut. Kirken var opprinnelig en langkirke med skip og kor i samme bredde. Utvendige mål var 28,5 x 9 meter. De andre bygningene lå sør for kirken, og fulgte et vanlig mønster for klostre. Østfløyen er ikke bevart som synlige rester. [[P.H.Hertzberg]] utførte en oppmåling i [[1843]], og målene fra denne er bevart. Det ble da reist en ny hovedbygning over restene som han målte opp.  
Deler av vestfløyen med klosterkirken er bevart som ruin, og enkelte vegger står i nokså stor høyde. Sammen med resultater fra utgravninger og avbildninger fra før bygningene forfalt helt fører dette til at man vet en del om hvordan det så ut. Kirken var opprinnelig en langkirke med skip og kor i samme bredde. Utvendige mål var 28,5 x 9 meter. De andre bygningene lå sør for kirken, og fulgte et vanlig mønster for klostre. Østfløyen er ikke bevart som synlige rester. [[P.H.Hertzberg]] utførte en oppmåling i [[1843]], og målene fra denne er bevart. Det ble da reist en ny hovedbygning over restene som han målte opp.  


Linje 13: Linje 17:


==Kilder==
==Kilder==
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 ([http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/index digital versjon])
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i Fortidsminneforeningens årbok 1997, Oslo 1987 ([http://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/index digital versjon])
* [http://www.sunnhordland.museum.no/side.aspx?nr=60 Klostertunet på Halsnøy] på Sunnhordland Museums hjemmeside
* [http://www.sunnhordland.museum.no/side.aspx?nr=60 Klostertunet på Halsnøy] på Sunnhordland Museums hjemmeside


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
 
* {{folketelling bosted land|bf01058370000788|Klostergaard|1801|Fjelberg prestegjeld}}.
* {{kulturminne|64166}}
* {{kulturminne|64166}}


29 014

redigeringer