Hamar lærerskole: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Hamar lærerskole (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:55

2 116 byte lagt til ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(35 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Hamar lærerskole - Wilse, 1902.jpg|Hamar Seminar i 1902.|[[Anders B. Wilse]]}}
{{Thumb|Hamar lærerskole - Wilse, 1902.jpg|Hamar Seminar i 1902.|[[Anders B. Wilse]]}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Postkort fra Hamar lærereskole 1900.jpg|Postkort fra «Margit», elev ca. 1902: "Jeg liker mig meget bra paa Skolen har været lidt syg i det sidste".|[[Hedmarksmuseet]]}}<noinclude>{{thumb høyre|Hamar lærerskole 2008.jpg|Stiftsseminarets bygning fra 1877 brukes fortsatt, til venstre i bildet. Til høgre [[Are Vesterlid]]s nybygg fra 1965.|Wikimedia Commons (bruker Jensens) 2008}}{{thumb|Hamar Seminarbygningen.jpg|Seminarbygningen i 2014. Nå kalles den Nils Hertzbergs hus.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}}</noinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|Postkort fra Hamar lærereskole 1900.jpg|Postkort fra «Margit», elev ca. 1902: "Jeg liker mig meget bra paa Skolen har været lidt syg i det sidste".|[[Hedmarksmuseet]]}}<noinclude>{{Thumb|Hamar lærerskole 2008.jpg|Stiftsseminarets bygning fra 1877 brukes fortsatt, til venstre i bildet. Til høgre [[Are Vesterlid]]s nybygg fra 1965.|Wikimedia Commons (bruker Jensens) 2008}}{{thumb|Hamar Seminarbygningen.jpg|Seminarbygningen i 2014. Nå kalles den Nils Hertzbergs hus.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}}</noinclude>
'''[[Hamar lærerskole]]''' ble oppretta i 1867 under navnet ''Hamar Seminar''. Skolen skulle utdanne lærere i [[Hamar bispedømme]], som hadde blitt gjenoppretta i 1864. Sammen med blant annet [[Hamar katedralskole|katedralskolen]] og [[Sagatun folkehøgskole]] gjorde lærerseminaret [[Hamar]] til en betydelig skoleby på slutten av 1800-tallet. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til [[Elverum lærerskole|Elverum]], har skolen hatt sammenhengende virksomhet fra 1867 til i dag (2011). Lærerskolen på Hamar har sia 1994 vært en del av [[Høgskolen i Hedmark]] og har adressa [[Holsetgata]] 31.</onlyinclude>
'''[[Hamar lærerskole]]''' ble oppretta i 1867 under navnet ''Hamar Seminar''. Skolen skulle utdanne lærere i [[Hamar bispedømme]], som hadde blitt gjenoppretta i 1864. Sammen med blant annet [[Hamar katedralskole|katedralskolen]] og [[Sagatun folkehøgskole]] gjorde lærerseminaret [[Hamar]] til en betydelig skoleby på slutten av 1800-tallet. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til [[Elverum lærerskole|Elverum]], har skolen hatt sammenhengende virksomhet siden 1867. Lærerskolen på Hamar har sia 1994 vært en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og siden 2017 [[Høgskolen i Innlandet]], med adressa [[Holsetgata]] 31.</onlyinclude>


Skolen har gått under navna ''Hamar Seminar'' (1867-1902), ''Hamar offentlige lærerskole'' (1902-1967), ''Hamar lærerskole'' (1967-1981), ''Hamar lærerhøgskole'' (1981-1994) og ''Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar, avd. for lærerutdanning'' (1994-).
Skolen har gått under navna ''Hamar Seminar'' (1867-1902), ''Hamar offentlige lærerskole'' (1902-1967), ''Hamar lærerskole'' (1967-1981), ''Hamar lærerhøgskole'' (1981-1994) og ''Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar, avd. for lærerutdanning'' (1994-).


== Bygninger ==
== Bygninger ==
Fra starten i 1867 leide seminaret lokaler i [[Mæhlumgården (Hamar)|Mæhlumgården]]. I 1875 ble det kjøpt ei tomt på 11 mål fra garden [[Holset (Hamar)|Holset]], og to år seinere sto to murbygninger klare til bruk. Dette er de nåværende Nils Hertzbergs hus (også kalt Seminarbygningen) og gymnastikkbygningen. Seinere er skoleanlegget utvida med flere ny- og påbygg. I 2010/2011 vurderes det vern/fredning av bygningene på høgskoleområdet.
Fra starten i 1867 leide seminaret lokaler i [[Mæhlumgården (Hamar)|Mæhlumgården]]. I 1875 ble det kjøpt ei tomt på 11 mål fra garden [[Holset (Hamar)|Holset]], og to år seinere sto to murbygninger klare til bruk. Dette er de nåværende Nils Hertzbergs hus (også kalt Seminarbygningen) og gymnastikkbygningen. Seinere er skoleanlegget utvida med flere ny- og påbygg. Det vurderes vern/fredning av bygningene på høgskoleområdet.


== Bestyrere/rektorer ==
== Bestyrere/rektorer ==
*[[Nils Hertzberg (1827–1911)|Nils Hertzberg]] 1867-1873
*[[Jørgen Jørgensen (1841-1922)|Jørgen Jørgensen]], 1888–1914.
*[[Jørgen Jørgensen (1841-1922)|Jørgen Jørgensen]], 1888–1914.
*[[Vetle Vislie]], 1914–1929.
*[[Vetle Vislie]], 1914–1929.
Linje 18: Linje 20:
== Personer som har studert ved Hamar lærerskole ==
== Personer som har studert ved Hamar lærerskole ==


{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
|-
|-
! Navn  
! Navn  
Linje 24: Linje 26:
! Yrkeskarriere
! Yrkeskarriere
! Samfunnsvirke
! Samfunnsvirke
|-
|[[Haldis Aasen]]
|1925
|Lærer i Søndre Land og Ringsaker
|Aktiv i Norges lærerlag
|-
|[[Ingerid Benedikte Aasen]]
|1926
|Storetveit skole, Fana og spesialist på innredning av skolekjøkkener
|
|-
|[[Elise Aasness]]
|1916
|Lærer på Tynset 1916, Elverum og Åsnes fra 1922.
|
|-
|-
|[[Anette Andreassen]]
|[[Anette Andreassen]]
Linje 29: Linje 46:
|Lærer i [[Skedsmo]] 1896-1898, i [[Mysen]] 1898-1902, i [[Lillestrøm]] fra 1902 til oppnådd pensjonsalder.
|Lærer i [[Skedsmo]] 1896-1898, i [[Mysen]] 1898-1902, i [[Lillestrøm]] fra 1902 til oppnådd pensjonsalder.
|Var lærerinnenes representant i Lillestrøm skolestyre i flere perioder.
|Var lærerinnenes representant i Lillestrøm skolestyre i flere perioder.
|
|-
|-
|[[Thea Andreassen]]
|[[Thea Andreassen]]
|1898
|1898
|Hun var lærer i Skedsmo fra 1898 til hun søkte avskjed i 1927.
|Hun var lærer i Skedsmo fra 1898 til hun søkte avskjed i 1927.
|
|-
|[[Gunfrid Arna Ansok]]
|1951
|Lærer i Stavanger, Time, Balestrand og Bærum.
|
|
|-
|-
Linje 139: Linje 162:
|Lærer i [[Aker kommune|Aker]].
|Lærer i [[Aker kommune|Aker]].
|Ap-politiker, organist og komponist.
|Ap-politiker, organist og komponist.
|-
|[[Inger Fallet]]
|?
|
|Ansatt ved [[Sten skole]] i Skedsmo 1925-1927.
|-
|-
|[[Johan Filseth]] (1862-1927)
|[[Johan Filseth]] (1862-1927)
Linje 168: Linje 186:
|1935
|1935
|Lærer ved [[Bokemoa skole]] i [[Stokke]].
|Lærer ved [[Bokemoa skole]] i [[Stokke]].
|
|-
|Jens S.  Gynnild
|1926
|Lærer i heimbygda Soknedal, Hommelvik, Tranøy og Storekorsnes i Alta.
|
|
|-
|-
Linje 176: Linje 199:
|-
|-
|[[Inger Fallet]]
|[[Inger Fallet]]
|?
|1918
|Ansatt ved [[Sten skole]] i Skedsmo 1925-1927.
|Ansatt ved [[Sten skole]] i Skedsmo 1925-1927.
|
|
Linje 254: Linje 277:
|Lærer i Hamar
|Lærer i Hamar
|
|
|-
|[[Jenny Knutsen]]
|1920
|Lærer i Rjukan, Namsos og Hamar
|
|-
|[[Brynhild Thorud Kojedahl]]
|1924
|Lærer i Vang, Hamar
|Lærerinnenes representant i skolestyret og nestleder i Vang lærerinnelag
|-
|-
| [[Tea Kummen]] (1893-1979)
| [[Tea Kummen]] (1893-1979)
Linje 269: Linje 302:
|Ansatt ved Stange barneskole og Romedal ungdomsskole.
|Ansatt ved Stange barneskole og Romedal ungdomsskole.
|Kultursjef i Stange, leder i [[Stange Historielag]].
|Kultursjef i Stange, leder i [[Stange Historielag]].
|-
|[[Gudrun Bøhn Lie]]
|
|Lærer i Ringsaker, Stange, Vang og Hamar.
|
|-
|-
| [[Knut Ludahl]] (1937-)
| [[Knut Ludahl]] (1937-)
Linje 289: Linje 327:
|Lærer og kirkesanger på [[Nesjestranda]] i [[Veøy]].
|Lærer og kirkesanger på [[Nesjestranda]] i [[Veøy]].
|Amatørfotograf.
|Amatørfotograf.
|-
|[[Kristine Myhre]]
|1882
|Lærer i Vang på Hedmarken og hjembygda [[Nes på Hedmarken]].
|
|-
|-
| [[Thore Myrvang]] (1858-1939)
| [[Thore Myrvang]] (1858-1939)
Linje 304: Linje 347:
| Lærer i Kvalsund og Tana. Totenviken skole, Østre Toten 1963-68, [[Nordli skole]] Ø. Toten 1968-2007 (rektor fra 1973).
| Lærer i Kvalsund og Tana. Totenviken skole, Østre Toten 1963-68, [[Nordli skole]] Ø. Toten 1968-2007 (rektor fra 1973).
|Befal i [[Heimevernet]], tillitsverv i idretten.
|Befal i [[Heimevernet]], tillitsverv i idretten.
|-
|[[Inger Nordheim (1896–1973)]]
|1918
|Lærer i [[Romedal kommune|Romedal]], [[Skedsmokorset]] og [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]].
|
|-
|-
|[[Marta Nygaard]]
|[[Marta Nygaard]]
Linje 319: Linje 367:
|Ansatt ved Kolbu framhaldsskole 1936-37 og Hurdal framhaldsskole 1937-42. I 1942 starta og dreiv han Hurdal realskole, som han dreiv til 1945. Lærer ved Østre Toten realskole 1945-47 og ved Kirkenær skole i Kolbu 1947-56. Fra 1956 ansatt ved Kirkekretsen skole i Hurdal og arbeidde samtidig som klokker i Hurdal kirke.  
|Ansatt ved Kolbu framhaldsskole 1936-37 og Hurdal framhaldsskole 1937-42. I 1942 starta og dreiv han Hurdal realskole, som han dreiv til 1945. Lærer ved Østre Toten realskole 1945-47 og ved Kirkenær skole i Kolbu 1947-56. Fra 1956 ansatt ved Kirkekretsen skole i Hurdal og arbeidde samtidig som klokker i Hurdal kirke.  
|Lokalpolitiker, medlem i menighetsråd, formann i Hurdal skolestyre.
|Lokalpolitiker, medlem i menighetsråd, formann i Hurdal skolestyre.
|-
|[[Ingeborg Petersen]]
|1903
|Lærer i Trondheim og Hamar.
|
|-
|-
|[[Bernhard Rutledal]] (1902-98)
|[[Bernhard Rutledal]] (1902-98)
Linje 324: Linje 377:
|Vikar i Hyllestad og [[Gulen kommune|Gulen]] 1924-26, Sudøyane skule i Gulen fra 1926. I åra 1949-1969 arbeidde han ved Seljedalen skule og Flatbygdi skule i [[Vik kommune]].
|Vikar i Hyllestad og [[Gulen kommune|Gulen]] 1924-26, Sudøyane skule i Gulen fra 1926. I åra 1949-1969 arbeidde han ved Seljedalen skule og Flatbygdi skule i [[Vik kommune]].
|Organist og sangkorleder.
|Organist og sangkorleder.
|-
|[[Nils A. Røhne]] (1949-2022)
|1971
|Forskningsstipendiat, statssekretær og utenrikssjef for [[Norsk Folkehjelp]].
|Ordfører i Stange kommune 2007-22.
|-
|[[Martea Sand]]
|1914
|Lærer i [[Lardal kommune|Lardal]] og [[Romedal]]
|
|-
|-
|[[Ole Mørk Sandvik]] (1875-1976)
|[[Ole Mørk Sandvik]] (1875-1976)
|1895
|1895
|Lærer ved Vestheim skole i Kristiania 1898-1913, Hegdehaugen skole 1913-45.  
|Lærer ved [[Vestheim skole]] i Kristiania 1898-1913, [[Hegdehaugen skole]] 1913-45.  
|Teolog, musikkforsker og folkemusikksamler.
|Teolog, musikkforsker og folkemusikksamler.
|-
|-
Linje 339: Linje 402:
| Lærer i Østre Toten, Hammerfest og Drammen, fra 1899 i Kristiania, sløydinspektør s.st. fra 1928.
| Lærer i Østre Toten, Hammerfest og Drammen, fra 1899 i Kristiania, sløydinspektør s.st. fra 1928.
| La ned et stort arbeid for svømme- og livredningsopplæring, også engasjert i gymnastikkundervisninga i skolen.
| La ned et stort arbeid for svømme- og livredningsopplæring, også engasjert i gymnastikkundervisninga i skolen.
|-
|[[Otto Sjøli]] (1853-1931)
|1871
|Lærer og organist i Stange kommune
|Organist, musiker og bankkasserer i Åsnes
|-
|-
|[[Thorvald A. Skaug]] (1861-1948)
|[[Thorvald A. Skaug]] (1861-1948)
Linje 344: Linje 412:
|Lærer på [[Sønsteli skole]], [[Eina]], 1883-1923.
|Lærer på [[Sønsteli skole]], [[Eina]], 1883-1923.
|Ordfører på Eina 1911-22.
|Ordfører på Eina 1911-22.
|-
|[[Kristian Skolmen]]
|1882
|Lærer i Østre Toten fra 1882-1888 og Kongsberg fra 1888-1928.
|Aktiv i maling, arbeidersamfunn og sangforeninger.
|-
|-
| [[Thora Skolmen]] (1868-1933)
| [[Thora Skolmen]] (1868-1933)
Linje 349: Linje 422:
| Lærerinne i [[Vardal]], [[Ytre Rendalen]] og [[Hov i Land]] (1901-12).
| Lærerinne i [[Vardal]], [[Ytre Rendalen]] og [[Hov i Land]] (1901-12).
| Aktiv folkemusikksamler og kvinnesakskvinne.
| Aktiv folkemusikksamler og kvinnesakskvinne.
|-
|[[Tove Skoug]]
|
|Førskolelærer på [[Gjøvik]] og høgskolelærer på Hamar lærerskole.
|Høyrepolitiker
|-
|-
|[[Hans Martin Skøien]] (1875-?)
|[[Hans Martin Skøien]] (1875-?)
|1898
|1898
|Lærer på Hadeland og Toten (Jevnaker 1898-1904, Fredheim i Brandbu 1904-20, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær i Kolbu]] 1920-35). Klokker i Kolbu kirke 1920-35.
|Lærer på Hadeland og Toten (Jevnaker 1898-1904, Fredheim i Brandbu 1904-20, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær i Kolbu]] 1920-35). Klokker i Kolbu kirke 1920-35.
|
|-
|[[Emma Stav]]
|1882
|Lærer ved [[Testmann Strands pikeskole]] og [[Midtbyen skole (Hamar)|Hamar folkeskole]]
|
|
|-
|-
Linje 359: Linje 442:
|Lærer ved [[Fagernes skole (Østre Toten)]] 1906-10, [[Ullerål skole]] på Ringerike 1910-?.
|Lærer ved [[Fagernes skole (Østre Toten)]] 1906-10, [[Ullerål skole]] på Ringerike 1910-?.
|Fikk i stand 17. mai-feiring i Fagernes krets.
|Fikk i stand 17. mai-feiring i Fagernes krets.
|-
|[[Aslaug Sveen]]
|1903
|Lærer med [[Midtbyen skole (Hamar)|Hamar folkeskole]].
|
|-
|[[Bernhard Stokke]] (1896-1979)
|1917
|Lærer ved [[Tåsen skole]]. Overlærer ved Tåsen skole og [[Bryn skole]] i Oslo.
|Barne- og ungdomsbokforfatter. Lærebokforfatter. Utarbeidet skoleprogram for NRK.
|-
|-
| [[Ole Steffensen Sæhle]] (1852-1939)
| [[Ole Steffensen Sæhle]] (1852-1939)
Linje 365: Linje 458:
| Dreiv gardsbruket Solheim (gamle Peterstuen skole).
| Dreiv gardsbruket Solheim (gamle Peterstuen skole).
|-
|-
|[[Bernhard Stokke]] (1896-1979)
|[[Karin Sætre]]
|1917
|1950
|Lærer ved [[Tåsen skole]]. Overlærer ved Tåsen skole og [[Bryn skole]] i Oslo.
|Lærer i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og [[Hamar kommune|Hamar]].
|Barne- og ungdomsbokforfatter. Lærebokforfatter. Utarbeidet skoleprogram for NRK.
|
|-
|-
| [[Ivar Søndrol]] (1894-)
| [[Ivar Søndrol]] (1894-)
Linje 392: Linje 485:
|[[Sigurd Tordhol]] (1895-1952)
|[[Sigurd Tordhol]] (1895-1952)
|1922
|1922
|Lærer ved [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1922-?.
|Lærer ved [[Ihle skole (Vestre Toten)|Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1922-?.
|Skreiv lokalhistoriske stykker fra Lesja, blant annet i [[Årbok for Dølaringen]].
|Skreiv lokalhistoriske stykker fra Lesja, blant annet i [[Årbok for Dølaringen]].
|-
|[[Jens Nikolai Torshov]]
|1903
|Lærer i Gjerdrum. [[Vestby skole (Gjerdrum)|Vestby skole]] 1903-1912, [[Solheim skole (Gjerdrum)|Solheim skole]] 1912-1950.
|
|-
|-
|-
|[[Harald Viken]] (1891-1966)
|[[Harald Viken]] (1891-1966)
Linje 449: Linje 548:
| Lærer i [[Vestre Toten]] 1886-96, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]] 1897-1922.
| Lærer i [[Vestre Toten]] 1886-96, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]] 1897-1922.
|
|
|-
|}
|}


Linje 456: Linje 554:
*{{folketelling|pf01037046002293|Jørgen Jørgensen|1900|Hamar kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037046002293|Jørgen Jørgensen|1900|Hamar kjøpstad}}
*{{WP-lenke|Hamar lærerhøgskole|nb}} (lest 30/3 2011)]
*{{WP-lenke|Hamar lærerhøgskole|nb}} (lest 30/3 2011)]
*''Hamar lærerskole 100 år'', Hamar 1967. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007051401075}}
*''Hamar lærerskole 100 år'', Hamar 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007051401075}}
*''I forandringens tegn: Hamar lærerskole 1967-1977'', Hamar 1977.
*''I forandringens tegn: Hamar lærerskole 1967-1977'', Hamar 1977.
*[http://www.regjeringen.no/upload/KD/Hoeringsdok/2010/201001140/110_Hoegskolen_i_Hedmark_Hamar_laerer.pdf Regjeringen.no: Høringsdokument om fredning/vern av Høgskolen i Hedmark]
*[http://www.regjeringen.no/upload/KD/Hoeringsdok/2010/201001140/110_Hoegskolen_i_Hedmark_Hamar_laerer.pdf Regjeringen.no: Høringsdokument om fredning/vern av Høgskolen i Hedmark]
Linje 462: Linje 560:
{{F1}}{{bm}}
{{F1}}{{bm}}
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1867]]
[[Kategori:Etableringer i 1867]]
[[Kategori:Opphør i 1994]]
[[Kategori:Opphør i 1994]]
{{artikkelkoord|60.79625|N|11.07473|Ø}}
{{artikkelkoord|60.79625|N|11.07473|Ø}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1412436...2100342»

Navigasjonsmeny