276 667
redigeringer
m (Skrevet inn Jens S Gynnild som gikk ut i 1926) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Hamar lærerskole - Wilse, 1902.jpg|Hamar Seminar i 1902.|[[Anders B. Wilse]]}} | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Postkort fra Hamar lærereskole 1900.jpg|Postkort fra «Margit», elev ca. 1902: "Jeg liker mig meget bra paa Skolen har været lidt syg i det sidste".|[[Hedmarksmuseet]]}}<noinclude>{{Thumb|Hamar lærerskole 2008.jpg|Stiftsseminarets bygning fra 1877 brukes fortsatt, til venstre i bildet. Til høgre [[Are Vesterlid]]s nybygg fra 1965.|Wikimedia Commons (bruker Jensens) 2008}}{{thumb|Hamar Seminarbygningen.jpg|Seminarbygningen i 2014. Nå kalles den Nils Hertzbergs hus.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}}</noinclude> | ||
'''[[Hamar lærerskole]]''' ble oppretta i 1867 under navnet ''Hamar Seminar''. Skolen skulle utdanne lærere i [[Hamar bispedømme]], som hadde blitt gjenoppretta i 1864. Sammen med blant annet [[Hamar katedralskole|katedralskolen]] og [[Sagatun folkehøgskole]] gjorde lærerseminaret [[Hamar]] til en betydelig skoleby på slutten av 1800-tallet. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til [[Elverum lærerskole|Elverum]], har skolen hatt sammenhengende virksomhet siden 1867. Lærerskolen på Hamar har sia 1994 vært en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og siden 2017 [[Høgskolen i Innlandet]], med adressa [[Holsetgata]] 31.</onlyinclude> | '''[[Hamar lærerskole]]''' ble oppretta i 1867 under navnet ''Hamar Seminar''. Skolen skulle utdanne lærere i [[Hamar bispedømme]], som hadde blitt gjenoppretta i 1864. Sammen med blant annet [[Hamar katedralskole|katedralskolen]] og [[Sagatun folkehøgskole]] gjorde lærerseminaret [[Hamar]] til en betydelig skoleby på slutten av 1800-tallet. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til [[Elverum lærerskole|Elverum]], har skolen hatt sammenhengende virksomhet siden 1867. Lærerskolen på Hamar har sia 1994 vært en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og siden 2017 [[Høgskolen i Innlandet]], med adressa [[Holsetgata]] 31.</onlyinclude> | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
! Yrkeskarriere | ! Yrkeskarriere | ||
! Samfunnsvirke | ! Samfunnsvirke | ||
|- | |- | ||
|[[Haldis Aasen]] | |[[Haldis Aasen]] | ||
Linje 45: | Linje 40: | ||
|1916 | |1916 | ||
|Lærer på Tynset 1916, Elverum og Åsnes fra 1922. | |Lærer på Tynset 1916, Elverum og Åsnes fra 1922. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 56: | Linje 46: | ||
|Lærer i [[Skedsmo]] 1896-1898, i [[Mysen]] 1898-1902, i [[Lillestrøm]] fra 1902 til oppnådd pensjonsalder. | |Lærer i [[Skedsmo]] 1896-1898, i [[Mysen]] 1898-1902, i [[Lillestrøm]] fra 1902 til oppnådd pensjonsalder. | ||
|Var lærerinnenes representant i Lillestrøm skolestyre i flere perioder. | |Var lærerinnenes representant i Lillestrøm skolestyre i flere perioder. | ||
| | |||
|- | |- | ||
|[[Thea Andreassen]] | |[[Thea Andreassen]] | ||
Linje 195: | Linje 186: | ||
|1935 | |1935 | ||
|Lærer ved [[Bokemoa skole]] i [[Stokke]]. | |Lærer ved [[Bokemoa skole]] i [[Stokke]]. | ||
| | |||
|- | |||
|Jens S. Gynnild | |||
|1926 | |||
|Lærer i heimbygda Soknedal, Hommelvik, Tranøy og Storekorsnes i Alta. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 416: | Linje 412: | ||
|Lærer på [[Sønsteli skole]], [[Eina]], 1883-1923. | |Lærer på [[Sønsteli skole]], [[Eina]], 1883-1923. | ||
|Ordfører på Eina 1911-22. | |Ordfører på Eina 1911-22. | ||
|- | |||
|[[Kristian Skolmen]] | |||
|1882 | |||
|Lærer i Østre Toten fra 1882-1888 og Kongsberg fra 1888-1928. | |||
|Aktiv i maling, arbeidersamfunn og sangforeninger. | |||
|- | |- | ||
| [[Thora Skolmen]] (1868-1933) | | [[Thora Skolmen]] (1868-1933) |