Hamar lærerskole: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(kategorisplitting)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(116 mellomliggende versjoner av 12 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Hamar lærerskole - Wilse, 1902.jpg|Hamar Seminar i 1902.|[[Anders B. Wilse]]}}
{{Thumb|Hamar lærerskole - Wilse, 1902.jpg|Hamar Seminar i 1902.|[[Anders B. Wilse]]}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Postkort fra Hamar lærereskole 1900.jpg|Postkort fra "Margit", elev ca. 1902: "Jeg liker mig meget bra paa Skolen har været lidt syg i det sidste".|[[Hedmarksmuseet]]}}<noinclude>{{thumb høyre|Hamar lærerskole 2008.jpg|Stiftsseminarets bygning fra 1877 brukes fortsatt, til venstre i bildet. Til høgre Are Vesterlids nybygg fra 1965.|Wikimedia Commons (bruker Jensens) 2008}}</noinclude>
<onlyinclude>{{Thumb|Postkort fra Hamar lærereskole 1900.jpg|Postkort fra «Margit», elev ca. 1902: "Jeg liker mig meget bra paa Skolen har været lidt syg i det sidste".|[[Hedmarksmuseet]]}}<noinclude>{{Thumb|Hamar lærerskole 2008.jpg|Stiftsseminarets bygning fra 1877 brukes fortsatt, til venstre i bildet. Til høgre [[Are Vesterlid]]s nybygg fra 1965.|Wikimedia Commons (bruker Jensens) 2008}}{{thumb|Hamar Seminarbygningen.jpg|Seminarbygningen i 2014. Nå kalles den Nils Hertzbergs hus.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}}</noinclude>
'''[[Hamar lærerskole]]''' ble oppretta i 1867 under navnet ''Hamar Seminar''. Skolen skulle utdanne lærere i [[Hamar bispedømme]], som hadde blitt gjenoppretta i 1864. Sammen med blant annet [[Hamar katedralskole|katedralskolen]] og [[Sagatun|Sagatun folkehøgskole]] gjorde lærerseminaret [[Hamar]] til en betydelig skoleby på slutten av 1800-tallet. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til [[Elverum lærerskole|Elverum]], har skolen hatt sammenhengende virksomhet fra 1867 til i dag (2011). Lærerskolen på Hamar har sia 1994 vært en del av [[Høgskolen i Hedmark]] og har adressa [[Holsetgata]] 31.</onlyinclude>
'''[[Hamar lærerskole]]''' ble oppretta i 1867 under navnet ''Hamar Seminar''. Skolen skulle utdanne lærere i [[Hamar bispedømme]], som hadde blitt gjenoppretta i 1864. Sammen med blant annet [[Hamar katedralskole|katedralskolen]] og [[Sagatun folkehøgskole]] gjorde lærerseminaret [[Hamar]] til en betydelig skoleby på slutten av 1800-tallet. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til [[Elverum lærerskole|Elverum]], har skolen hatt sammenhengende virksomhet siden 1867. Lærerskolen på Hamar har sia 1994 vært en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og siden 2017 [[Høgskolen i Innlandet]], med adressa [[Holsetgata]] 31.</onlyinclude>


Skolen har gått under navna ''Hamar Seminar'' (1867-1902), ''Hamar offentlige lærerskole'' (1902-1967), ''Hamar lærerskole'' (1967-1981), ''Hamar lærerhøgskole'' (1981-1994) og ''Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar, avd. for lærerutdanning'' (1994-).
Skolen har gått under navna ''Hamar Seminar'' (1867-1902), ''Hamar offentlige lærerskole'' (1902-1967), ''Hamar lærerskole'' (1967-1981), ''Hamar lærerhøgskole'' (1981-1994) og ''Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar, avd. for lærerutdanning'' (1994-).


== Bygninger ==
== Bygninger ==
Fra starten i 1867 leide seminaret lokaler i [[Mæhlumgården (Hamar)|Mæhlumgården]]. I 1875 ble det kjøpt ei tomt på 11 mål fra garden [[Holset (Hamar)|Holset]], og to år seinere sto to murbygninger klare til bruk. Dette er de nåværende Nils Hertzbergs hus (også kalt Seminarbygningen) og gymnastikkbygningen. Seinere er skoleanlegget utvida med flere ny- og påbygg. I 2010/2011 vurderes det vern/fredning av bygningene på høgskoleområdet.
Fra starten i 1867 leide seminaret lokaler i [[Mæhlumgården (Hamar)|Mæhlumgården]]. I 1875 ble det kjøpt ei tomt på 11 mål fra garden [[Holset (Hamar)|Holset]], og to år seinere sto to murbygninger klare til bruk. Dette er de nåværende Nils Hertzbergs hus (også kalt Seminarbygningen) og gymnastikkbygningen. Seinere er skoleanlegget utvida med flere ny- og påbygg. Det vurderes vern/fredning av bygningene på høgskoleområdet.
 
== Bestyrere/rektorer ==
*[[Nils Hertzberg (1827–1911)|Nils Hertzberg]] 1867-1873
 
*[[Jørgen Jørgensen (1841-1922)|Jørgen Jørgensen]], 1888–1914.
*[[Vetle Vislie]], 1914–1929.
*[[Einar Boyesen]], 1930–1937.
*[[Hermann Norendal]], 1945–1953.
*[[August Lange]], 1953–1958.
*[[Andreas Schanke]], 1958–.


== Personer som har studert ved Hamar lærerskole ==
== Personer som har studert ved Hamar lærerskole ==


{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
|-
|-
! Navn
! Navn  
! Tidsrom
! Eksamen
! Yrkeskarriere
! Yrkeskarriere
! Samfunnsvirke
! Samfunnsvirke
|-
|[[Haldis Aasen]]
|1925
|Lærer i Søndre Land og Ringsaker
|Aktiv i Norges lærerlag
|-
|[[Ingerid Benedikte Aasen]]
|1926
|Storetveit skole, Fana og spesialist på innredning av skolekjøkkener
|
|-
|[[Elise Aasness]]
|1916
|Lærer på Tynset 1916, Elverum og Åsnes fra 1922.
|
|-
|[[Anette Andreassen]]
|1896
|Lærer i [[Skedsmo]] 1896-1898, i [[Mysen]] 1898-1902, i [[Lillestrøm]] fra 1902 til oppnådd pensjonsalder.
|Var lærerinnenes representant i Lillestrøm skolestyre i flere perioder.
|
|-
|[[Thea Andreassen]]
|1898
|Hun var lærer i Skedsmo fra 1898 til hun søkte avskjed i 1927.
|
|-
|[[Gunfrid Arna Ansok]]
|1951
|Lærer i Stavanger, Time, Balestrand og Bærum.
|
|-
|[[Kirsten Austad (1890-1947)]]
|
|Lærer i [[Nedre Eiker]]
|Aktiv i [[Nedre Eiker Husmorlag]]
|-
|[[Fanny Berg]]
|1913
|Lærer i Flekkefjord, Mosjøen, Fredrikstad, Drammen, Åsnes og Hamar. Rektor i Hamar.
|Æresmedlem i [[Norges Lærerinneforbund]]
|-
|[[Anna Kristine Berger]]
|1895
|Lærer i Lillestrøm fra 1897.
|
|-
|[[Ragna Bernhardsen]]
|1918
|Lærer i Gjøvik
|
|-
|[[Nella Trøften Bertelsen]]
|1891
|Lærer i Kongsvinger og Hamar
|
|-
|[[Karl Eugen Birkelund]] (1884-1938)
|1906
|Lærer på døveskolen på Hamar 1906-08, ved lærerskolen 1908-09, Kristiania 1909-17.
|Prest i Bygland og Vågå.
|-
|[[Bera Borchgrevink]]
|1915
|Lærer i Bergen kort tid.
|
|-
|[[Borghild Bratli]]
|1920
|Lærer i Stange og Hamar
|Speiderleder, aktiv i Venstre og Norges lærerinnelag, lærerinnelagets rep. i Hamar Kvinneråd
|-
|[[Olaf Bratlien]] (1907-90)
|1928
|[[Groruddalen skole]] m.m.
|
|-
|-
|[[Fredrik Bredli]] (1903-86)
|[[Fredrik Bredli]] (1903-86)
|1923-26
|1926
|[[Seierstad skole]] 1936-71, bl.a. førstelærer/styrer.
|[[Seierstad skole]] 1936-71, bl.a. førstelærer/styrer.
|[[DNA]]-politiker, ordfører i [[Østre Toten]] 1968-75
|[[DNA]]-politiker, ordfører i [[Østre Toten]] 1968-75.
|-
|-
|[[Marit Brekke]] (f. Islandsmoen, 1900-77)
|[[Marit Brekke]] (f. Islandsmoen, 1900-77)
|Uteks. 1923
|1923
|Lærer på Biri 1923-?
|Lærer på Biri 1923-?
|
|
|-
|[[Erik Bølviken]]
|1901
|Lærer ved Årengen skole på [[Nes på Hedmarken]] (1902-?)
|Organist og kordirigent, mange tillitsverv.
|-
|[[Ragnhild Sommerfelt Colberg]], født Bøhn
|1931
|Jobbet ved [[Hammerseng pensjonatskole]] fra 1936 til 1940, deretter ved [[Nedre Eiker folkeskole]].
|
|-
|[[Rikka Deinboll]]
|1918
|Bibliotekar
|Ansatt ved ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo i 45 år, mesteparten av tiden som leder for bibliotekets barne- og skoleavdeling
|-
|[[Hans Egstad]] (1866-1957)
|1885
|Lærer i Vardal 1887-93, Vang ved Hamar 1893-1927.
|Formann i Vang lærerlag, aktiv i kirke- og kulturliv, blant annet i buddhistmisjonen.
|-
|-
|[[Sigurd Einbu]] (1866-1946)
|[[Sigurd Einbu]] (1866-1946)
|Uteks. 1886
|1886
|Lærar i [[Øyer]] 1886-87, [[Vågå]] 1887-96, [[Dovre]] 1896-1911.
|Lærer i [[Øyer]] 1886-87, [[Vågå]] 1887-96, [[Dovre]] 1896-1911.
|Astronom, styrar av Den magnetiske stasjon på Dombås.
|Astronom, styrer av Den magnetiske stasjon på Dombås.
|-
|[[Bergljot Bøhn Elset]]
|1925
|Musikklærer i USA og i [[Horten]]
|
|-
|[[Ole Elvesæter]] (1852-1940)
|1871
|Andrelærar ved Gudbrandsdal amtsskule frå 1877 til 1919, styrar 1919-21. Særleg kjend som sløydlærar.
|
|-
|[[Gudrid Engen]]
|1895
|Lærer i [[Vardal kommune]]
|Lærerinnenes representant i Gjøvik skolestyre
|-
|[[Ole Arnesen Engen]] (1900-1968)
|1921
|Lærer i [[Veggli]] i [[Rollag kommune]] i over 40 år
|Hadde en rekke lokale verv, blant annet medlem av herredstyret i Rollag.
|-
|[[Johan Evje]] (1874-1962)
|1895
|Lærer i [[Aker kommune|Aker]].
|Ap-politiker, organist og komponist.
|-
|[[Johan Filseth]] (1862-1927)
|1882
|Lærer fram til 1886.
|Pressemann. Redaktør av avisen Framgang på Lillehammer 1886-94. I 1894 starta han avisa Gudbrandsdølen, også på Lillehammer.  
|-
|-
|[[Kjeldearkiv:Lærer Kjell Fremstad|Kjell Fremstad]] (1899-1977)
|[[Kjeldearkiv:Lærer Kjell Fremstad|Kjell Fremstad]] (1899-1977)
Linje 36: Linje 172:
|Lærer ved [[Fagernes skole (Ringsaker)|Fagernes skole]] i [[Ringsaker]] (før 1946), [[Vindingstad skole]] i [[Gjøvik]] 1946-ca. 1967.
|Lærer ved [[Fagernes skole (Ringsaker)|Fagernes skole]] i [[Ringsaker]] (før 1946), [[Vindingstad skole]] i [[Gjøvik]] 1946-ca. 1967.
|Organist i Åsmarken kirke, Ringsaker, og Bråstad kirke, Gjøvik. Dirigent for Fredheim blandede kor; selv korsanger i Jubilate.
|Organist i Åsmarken kirke, Ringsaker, og Bråstad kirke, Gjøvik. Dirigent for Fredheim blandede kor; selv korsanger i Jubilate.
|-
|[[Agnes Gulbrandsen]]
|1899
| Hun var lærer i [[Lørenskog]] 1900-1901 og ved [[Sagdalen skole]] i Strømmen 1901-1923.
| Aktiv i [[Akershus fylkesstyre]] og [[Norges lærerinneforbund]].
|-
|[[Laura Gulden]]
|1896
|Lærer ved [[Asker seminars øvelsesskole]], [[Tromsø offentlige høyere almenskole]], [[Hølen]] og [[Mjøndalen]]
|
|-
|[[Borgny Günther]]
|1935
|Lærer ved [[Bokemoa skole]] i [[Stokke]].
|
|-
|Jens S.  Gynnild
|1926
|Lærer i heimbygda Soknedal, Hommelvik, Tranøy og Storekorsnes i Alta.
|
|-
|[[Aagot Sofie Hagen]]
|1914
|Lærer i [[Fredrikstad]].
|
|-
|[[Inger Fallet]]
|1918
|Ansatt ved [[Sten skole]] i Skedsmo 1925-1927.
|
|-
| [[Kristian Hattestad]] (1878-1960)
| 1899
| Lærer ved [[Kilebu skole]] i [[Øymark]] fra 1906.
| Avholdsmann og lokalpolitiker. Ordfører i Øymark 1935-40.
|-
|[[Petra Heiberg]]
|1888
|Lærer ved en norsk menighetsskole i USA. [[Hamar døveskole]] fra 1892.
|Lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.
|-
|-
| [[Einar Hermanrud]] (1893-1981)
| [[Einar Hermanrud]] (1893-1981)
| 1911-14
| 1914
| [[Nordli skole]] 1915-25, [[Kapp skole|Kihle skole]] 1925-27
| [[Nordli skole]] 1915-25, [[Kapp skole|Kihle skole]] 1925-27.
| [[DNA]]-politiker, ordfører i [[Østre Toten]] 1935-67
| [[DNA]]-politiker, ordfører i [[Østre Toten]] 1935-67.
|-
|-
| [[Jon Hole]]
| [[Jon Hole]]
| 1952-54 (ca.)
| 1954
| Vik skule, Aure skule og Sykkylven ungdomsskule, [[Sykkylven]]
| Vik skule, Aure skule og Sykkylven ungdomsskule, [[Sykkylven]].
| Lokalhistoriker, forfatter av verk om Sykkylvens historie  
| Lokalhistoriker, forfatter av verk om Sykkylvens historie.
|-
|[[Oline Holtmon]] (1874-1968)
| 1894
| Lærer ved Midtbyen skole på Hamar 1894-1940.
| Venstre-politiker, aktiv avholdskvinne.
|-
|[[Johanne Fredrikke Barth Horn]]
|1907
|Lærer i Drammen, Hamar og Oslo.
|Æresmedlem i [[Norsk tegne- og håndarbeidslærerforbund]].
|-
| [[Petter A. Iversen]] (1858-1936)
| 1879
| Huslærer hos [[Christian Vennerød]] 1879-81, lærer i Sigdal ca. 1881-90, Hurum ca. 1890-97. Lærer ved Asak skole 1897-1902, deretter styrer ved Sagdalen skole.
|Ap-politiker, ordfører i Skedsmo 1914-16.
|-
|[[Anna Margrethe Jenssen]]
|1898
|Lærer ved [[Hamar private forskole]], [[Bispehaugen skole]] i Trondheim. Gymlærer ved [[Trondhjem døveskole]]
|
|-
|[[Bella Jenssen]]
|
|Lærer i Levanger, Horten og ved Hamar folkeskole
|
|-
|[[Sigrid Jenssen]]
|1899
|Lærer ved Hamar folkeskole og i Trondheim
|
|-
|[[Hartvig Johnsen (1877-1954)|Hartvig Johnsen]] (1877-1954)
|1898
|Mangeårig lærer ved [[Bolteløkka skole]] i [[Oslo]]
|Grunnlegger og mangeårig bestyrer av Norsk skolemuseum.
|-
|[[Jofrid Karstad]]
|1947
|Lærer i Vang, Hamar
|
|-
|-
| [[Gudbrand Klevgaard]] (1866-1945)
| [[Gudbrand Klevgaard]] (1866-1945)
| Uteks. 1887
| 1887
| Lærar og kyrkjesongar i [[Etnedal]] (Bruflat skule og kyrkje).
| Lærer og kirkesanger i [[Etnedal]] (Bruflat skule og kyrkje).
| Lokalhistorikar, m.a. ein av grunnleggjarane av [[Valdres folkemuseum]].
| Lokalhistoriker, en av grunnleggerne av [[Valdres folkemuseum]].
|-
|-
|[[Magnus Klevgaard]] (1905-?)
|[[Magnus Klevgaard]] (1905-?)
|Uteks. 1927   
|1927   
|Lærar i Etnedal 1927-43
|Lærer i Etnedal 1927-43
|Musikar
|Musiker
|-
|[[Thora Knudsen]]
|1928
|Lærer i Hamar
|
|-
|[[Jenny Knutsen]]
|1920
|Lærer i Rjukan, Namsos og Hamar
|
|-
|[[Brynhild Thorud Kojedahl]]
|1924
|Lærer i Vang, Hamar
|Lærerinnenes representant i skolestyret og nestleder i Vang lærerinnelag
|-
|-
| [[Tea Kummen]] (1893-1979)
| [[Tea Kummen]] (1893-1979)
| Ca. 1910
| 1910
| Fåberg 1915, [[Marlo skule]] i [[Skjåk]] 1916-44.
| Fåberg 1915, [[Marlo skule]] i [[Skjåk]] 1916-44.
| Barnebokforfatter, engasjert landsmålskvinne.
| Barnebokforfatter, engasjert landsmålskvinne.
|-
|[[Olav Magnus Kvalheim]] (1901-1978)
|1927
|Mangeårig overlærer i Oslo
|Flere verv i Norges Lærerlag, fagbokforfatter, forlagskonsulent.
|-
|[[Marius Langberg]] (1934-)
|1965
|Ansatt ved Stange barneskole og Romedal ungdomsskole.
|Kultursjef i Stange, leder i [[Stange Historielag]].
|-
|[[Gudrun Bøhn Lie]]
|
|Lærer i Ringsaker, Stange, Vang og Hamar.
|
|-
|-
| [[Knut Ludahl]] (1937-)
| [[Knut Ludahl]] (1937-)
| Ca. 1958
| 1958 (ca.)
| Lærer 1960-68, seinere bl.a. idrettssjef i [[Larvik]]
| Lærer 1960-68, seinere bl.a. idrettssjef i [[Larvik]].
| Fotballspiller for [[Fram (Larvik)|Fram i Larvik]], verv i skøytebevegelsen
| Fotballspiller for [[Fram (Larvik)|Fram i Larvik]], verv i skøytebevegelsen.
|-
| [[Martin K. Lund]] (1869-1938)
| 1891 (ca.)
| [[Vilberg skole]] i [[Østre Toten]].
|
|-
|-
| [[Håkon Lundstein]] (1908-2001)
| [[Håkon Lundstein]] (1908-2001)
| Uteks. 1934
| 1934
| Lærer i [[Etnedal]], [[Torpa]] og [[Østre Toten]]. Styrer ved [[Nordli skole]], Ø. Toten ca. 1949-68.
| Lærer i [[Etnedal]], [[Torpa]] og [[Østre Toten]]. Styrer ved [[Nordli skole]], Ø. Toten ca. 1949-68.
|
|-
|[[Fredrik Misfjord]] (1865-1933)
|1886 (ca.)
|Lærer og kirkesanger på [[Nesjestranda]] i [[Veøy]].
|Amatørfotograf.
|-
|[[Kristine Myhre]]
|1882
|Lærer i Vang på Hedmarken og hjembygda [[Nes på Hedmarken]].
|
|
|-
|-
| [[Thore Myrvang]] (1858-1939)
| [[Thore Myrvang]] (1858-1939)
| 1875-77
| 1877
| Lærer i [[Stor-Elvdal]], kst. skoledirektør i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]]  
| Lærer i [[Stor-Elvdal]], kst. skoledirektør i [[Hamar bispedømme|Hamar stift]].
| [[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokrat]], stortingsmann og ordfører i Stor-Elvdal
| [[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokrat]], stortingsmann og ordfører i Stor-Elvdal.
|-
|-
| [[Anne Marie Mæhlum]] (1940-)
| [[Anne Marie Mæhlum]] (1940-)
| Uteks. 1961
| 1961
| Lærer i Nesseby, Vardal og Tana. Totenviken skole, Østre Toten 1963-68, [[Nordli skole]] Ø. Toten ca. 1968-2007.
| Lærer i Nesseby, Vardal og Tana. Totenviken skole, Østre Toten 1963-68, [[Nordli skole]] Ø. Toten ca. 1968-2007.
| Aktiv i sanitetsforeninga i [[Nordlia]].
| Aktiv i sanitetsforeninga i [[Nordlia]].
|-
|-
|[[Ragnar Mæhlum]] (1938-)
|[[Ragnar Mæhlum]] (1938-)
| Uteks. 1960
| 1960
| Lærer i Kvalsund og Tana. Totenviken skole, Østre Toten 1963-68, [[Nordli skole]] Ø. Toten 1968-2007 (rektor fra 1973).
| Lærer i Kvalsund og Tana. Totenviken skole, Østre Toten 1963-68, [[Nordli skole]] Ø. Toten 1968-2007 (rektor fra 1973).
|Befal i [[Heimevernet]], tillitsverv i idretten.
|Befal i [[Heimevernet]], tillitsverv i idretten.
|-
|[[Inger Nordheim (1896–1973)]]
|1918
|Lærer i [[Romedal kommune|Romedal]], [[Skedsmokorset]] og [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]].
|
|-
|[[Marta Nygaard]]
|1919
|Lærer ved Mauset skole på [[Furnes]] 1919-1920, fra 1920 ved Tærud skole i [[Skedsmo]].
|
|-
|[[Ragna Nøkleby]]
|1913
|Hun var ansatt i [[Løten]], [[Vestby]] og i [[Skedsmo]].
|
|-
|[[Magne Olstad]] (1914-2000)
|1936
|Ansatt ved Kolbu framhaldsskole 1936-37 og Hurdal framhaldsskole 1937-42. I 1942 starta og dreiv han Hurdal realskole, som han dreiv til 1945. Lærer ved Østre Toten realskole 1945-47 og ved Kirkenær skole i Kolbu 1947-56. Fra 1956 ansatt ved Kirkekretsen skole i Hurdal og arbeidde samtidig som klokker i Hurdal kirke.
|Lokalpolitiker, medlem i menighetsråd, formann i Hurdal skolestyre.
|-
|[[Ingeborg Petersen]]
|1903
|Lærer i Trondheim og Hamar.
|
|-
|[[Bernhard Rutledal]] (1902-98)
|1924
|Vikar i Hyllestad og [[Gulen kommune|Gulen]] 1924-26, Sudøyane skule i Gulen fra 1926. I åra 1949-1969 arbeidde han ved Seljedalen skule og Flatbygdi skule i [[Vik kommune]].
|Organist og sangkorleder.
|-
|[[Nils A. Røhne]] (1949-2022)
|1971
|Forskningsstipendiat, statssekretær og utenrikssjef for [[Norsk Folkehjelp]].
|Ordfører i Stange kommune 2007-22.
|-
|[[Martea Sand]]
|1914
|Lærer i [[Lardal kommune|Lardal]] og [[Romedal]]
|
|-
|[[Ole Mørk Sandvik]] (1875-1976)
|1895
|Lærer ved [[Vestheim skole]] i Kristiania 1898-1913, [[Hegdehaugen skole]] 1913-45.
|Teolog, musikkforsker og folkemusikksamler.
|-
|-
|[[Hans H. Sethne]] (1860-1947)
|[[Hans H. Sethne]] (1860-1947)
| Uteks. 1880
| 1880
| Lærer ved skolene [[Ulsrud skole (Østre Toten)|Ulsrud]] og [[Lund skole (Østre Toten)|Lund]] i [[Kolbu]] på Toten.
| Lærer ved skolene [[Ulsrud skole (Østre Toten)|Ulsrud]] og [[Lund skole (Østre Toten)|Lund]] i [[Kolbu]] på Toten.
|Ordfører i Kolbu 1908-16
|Ordfører i Kolbu 1908-16
|-
|-
|[[Johan Sethne]] (1867-1946)
|[[Johan Sethne]] (1867-1946)
| Uteks. 1890
| 1890
| Lærer i Østre Toten, Hammerfest og Drammen, fra 1899 i Kristiania, sløydinspektør s.st. fra 1928.
| Lærer i Østre Toten, Hammerfest og Drammen, fra 1899 i Kristiania, sløydinspektør s.st. fra 1928.
| La ned et stort arbeid for svømme- og livredningsopplæring, også engasjert i gymnastikkundervisninga i skolen.
| La ned et stort arbeid for svømme- og livredningsopplæring, også engasjert i gymnastikkundervisninga i skolen.
|-
|[[Otto Sjøli]] (1853-1931)
|1871
|Lærer og organist i Stange kommune
|Organist, musiker og bankkasserer i Åsnes
|-
|-
|[[Thorvald A. Skaug]] (1861-1948)
|[[Thorvald A. Skaug]] (1861-1948)
|Uteks. 1880
|1880
|Lærer på [[Sønsteli skole]], [[Eina]], 1883-1923.
|Lærer på [[Sønsteli skole]], [[Eina]], 1883-1923.
|Ordfører på Eina 1911-22.
|Ordfører på Eina 1911-22.
|-
|[[Kristian Skolmen]]
|1882
|Lærer i Østre Toten fra 1882-1888 og Kongsberg fra 1888-1928.
|Aktiv i maling, arbeidersamfunn og sangforeninger.
|-
|-
| [[Thora Skolmen]] (1868-1933)
| [[Thora Skolmen]] (1868-1933)
| 1895-97
| 1897
| Lærerinne i [[Vardal]], [[Ytre Rendalen]] og [[Hov i Land]] (1901-12)  
| Lærerinne i [[Vardal]], [[Ytre Rendalen]] og [[Hov i Land]] (1901-12).
| Aktiv folkemusikksamler og kvinnesakskvinne
| Aktiv folkemusikksamler og kvinnesakskvinne.
|-
|[[Tove Skoug]]
|
|Førskolelærer på [[Gjøvik]] og høgskolelærer på Hamar lærerskole.
|Høyrepolitiker
|-
|-
|[[Hans Martin Skøien]] (1875-?)
|[[Hans Martin Skøien]] (1875-?)
|Uteks. 1898
|1898
|Lærer på Hadeland og Toten (Jevnaker 1898-1904, Fredheim i Brandbu 1904-20, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær i Kolbu]] 1920-35). Klokker i Kolbu kirke 1920-35.
|Lærer på Hadeland og Toten (Jevnaker 1898-1904, Fredheim i Brandbu 1904-20, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær i Kolbu]] 1920-35). Klokker i Kolbu kirke 1920-35.
|
|-
|[[Emma Stav]]
|1882
|Lærer ved [[Testmann Strands pikeskole]] og [[Midtbyen skole (Hamar)|Hamar folkeskole]]
|
|
|-
|-
|[[Elise Sofie Stenseth]] (1881-?)
|[[Elise Sofie Stenseth]] (1881-?)
|Uteks. 1903.
|1903
|Lærer ved [[Fagernes skole (Østre Toten)]] 1906-10, [[Ullerål skole]] på Ringerike 1910-?
|Lærer ved [[Fagernes skole (Østre Toten)]] 1906-10, [[Ullerål skole]] på Ringerike 1910-?.
|Fikk i stand 17. mai-feiring i Fagernes krets.
|Fikk i stand 17. mai-feiring i Fagernes krets.
|-
|[[Aslaug Sveen]]
|1903
|Lærer med [[Midtbyen skole (Hamar)|Hamar folkeskole]].
|
|-
|[[Bernhard Stokke]] (1896-1979)
|1917
|Lærer ved [[Tåsen skole]]. Overlærer ved Tåsen skole og [[Bryn skole]] i Oslo.
|Barne- og ungdomsbokforfatter. Lærebokforfatter. Utarbeidet skoleprogram for NRK.
|-
|-
| [[Ole Steffensen Sæhle]] (1852-1939)
| [[Ole Steffensen Sæhle]] (1852-1939)
| Uteks. 1883
| 1883
| Lærer i [[Østre Toten]], [[Peterstuen skole]] 1883-94, [[Seierstad skole]] 1894-1922
| Lærer i [[Østre Toten]], [[Peterstuen skole]] 1883-94, [[Seierstad skole]] 1894-1922.
| Dreiv gardsbruket Solheim (gamle Peterstuen skole)
| Dreiv gardsbruket Solheim (gamle Peterstuen skole).
|-
|[[Karin Sætre]]
|1950
|Lærer i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] og [[Hamar kommune|Hamar]].
|
|-
| [[Ivar Søndrol]] (1894-)
| 1915 (ca.)
| Lærer ved [[Fossum skole (Blaker)|Fossum skole]] 1917-1947, senere ved [[Haugtun skole]], begge i [[Blaker]].
| Motstandsmann under andre verdenskrig, ektefelle av Karen Søndrol.
|-
| [[Karen Søndrol]] (1893-)
| 1914
| Lærer ved [[Fossum skole (Blaker)|Fossum skole]] 1917-1947, senere ved [[Haugtun skole]], begge i [[Blaker]].
| Motstandskvinne under andre verdenskrig, ektefelle av Ivar Søndrol.
|-
|-
| [[Jon Sørensen]] (1868-1936)
| [[Jon Sørensen]] (1868-1936)
| 1891-92
| 1892
| Grunnlegger, eier og styrer av [[Eidsvoll folkehøgskole]] (1908-18)
| Grunnlegger, eier og styrer av [[Eidsvoll folkehøgskole]] (1908-18)
|
|-
|[[Olaus Tollefsrud]] (1879-1968)
|1890-åra
|1900/1901 lærer ved en [[fortsettelsesskole]] i Drangedal. I perioden 1901-10 arbeidde han ved [[Eidsfoss skole]], Hof i Vestfold, og etter to år ved [[Strømsgodset skole]] i [[Drammen]] ble Tollefsrud ansatt ved [[Stabekk skole]] i Bærum i 1913.
|
|
|-
|-
|[[Sigurd Tordhol]] (1895-1952)
|[[Sigurd Tordhol]] (1895-1952)
|Uteks. 1922
|1922
|Lærer ved [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1922-?
|Lærer ved [[Ihle skole (Vestre Toten)|Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1922-?.
|Skreiv lokalhistoriske stykker fra Lesja, blant annet i [[Årbok for Dølaringen]].
|Skreiv lokalhistoriske stykker fra Lesja, blant annet i [[Årbok for Dølaringen]].
|-
|[[Jens Nikolai Torshov]]
|1903
|Lærer i Gjerdrum. [[Vestby skole (Gjerdrum)|Vestby skole]] 1903-1912, [[Solheim skole (Gjerdrum)|Solheim skole]] 1912-1950.
|
|-
|-
|[[Harald Viken]] (1891-1966)
|1912
|Lærer ved Østvoll skole i Vestre Toten fra 1915.
|Skolestyreformann m.m. i Vestre Toten.
|-
|-
| [[Ole Weflen]] (1846-1928)
| [[Ole Weflen]] (1846-1928)
| 1867-69
| 1869
| [[Østerhaug skole]] 1871-92, førstelærer [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] 1893-1920
| [[Østerhaug skole]] 1871-92, førstelærer [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] 1893-1920.
|[[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokrat]], ordfører i [[Østre Toten]] 1913-22
|[[Arbeiderdemokratene|Arbeiderdemokrat]], ordfører i [[Østre Toten]] 1913-22.
|-
|-
| [[Jan Østby]] (1902-86)
| [[Jan Østby]] (1902-86)
| Uteks. 1927
| 1927
| Lærer i [[Stokke]] og [[Sandar]], skoleinspektør i [[Tjølling]] 1956-60
| Lærer i [[Stokke]] og [[Sandar]], skoleinspektør i [[Tjølling]] 1956-60.
| Forfatter av flere bøker om hvalfangst
| Forfatter av flere bøker om hvalfangst.
|-
|[[Elise Aabakken|Elise Aabakken]] (1903-84)
|1923
|Lærer i [[Furnes]] 1924-27.
|
|-
|[[Hans Aaberg]] (1863-1947)
|1889
|1891-99 var han lærer på Stolmen ved Bergen og arbeidde seinere ved en skule i Norheimsund (1899-1903) og til slutt på Mosterøy ved Stavanger (1903-07), før han i 1907 ble tilsatt som lærer og kirkesanger på Herdla.
|Herredskasserer m.m. i Herdla herad.
|-
|[[Ingvar Aaberg]] (1903-1975)
|1924
|Først vikar ulike steder i landet, i Vang, Stange, Skien og Rjukan. I 1927 ble Aaberg ansatt som lærer i Sør-Odal.
|
|-
|[[Sigrid Aaberg]] (1889-1966)
|1911
|Lærerinne i Aker 1911-17, i Larvik 1917-20 og i Hamar 1920-22. I 1922 ble hun ansatt ved Rollsløkken skole i Vang ved Hamar. Aaberg arbeidde også som lærerinne ved Hamar lærerskoles øvingsskole.
|
|-
|[[Eivind Aalborg]]
|1890 (ca.)
|Lærer i [[Tolga kommune|Tolga]] 1890 til 1896, [[Fredheim skole (Tjøme)|Fredheim skole]] på [[Tjøme kommune|Tjøme]] 1896-1911, deretter på [[Ljan]] i [[Aker herred]]. Avanserte til overlærer.
|Medlem av formannskapet, skolestyret, fattigstyret m.m. på Tjøme.
|-
|[[Halvdan Aamot]] (1903-86)
|1923
|Lærer ved [[Myrvåg skule]] i [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)|Herøy]] på [[Sunnmøre]] fra 1924.
|
|-
|[[Hans Christian Aas]] (1867-1929)
|1890
|Lærer på blant annet Toten og Øvre Eiker.
|
|-
|-
| [[Syver Aasen]] (1854-1929)
| [[Syver Aasen]] (1854-1929)
| Uteks. 1885
| 1885
| Lærer i [[Vestre Toten]] 1886-96, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]] 1897-1922.
| Lærer i [[Vestre Toten]] 1886-96, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole]] i [[Kolbu]] 1897-1922.
|
|
|-
|}
|}


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f00401&gardpostnr=431&personpostnr=2293&merk=2293#ovre Folketellinga i 1900 for Hamar]
*{{folketelling|pf01037046002293|Jørgen Jørgensen|1900|Hamar kjøpstad}}
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036393003552/ Folketellinga i 1910 for Hamar]
*{{WP-lenke|Hamar lærerhøgskole|nb}} (lest 30/3 2011)]
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Hamar_l%C3%A6rerh%C3%B8gskole "Hamar lærerhøgskole" på Wikipedia på bokmål og riksmål (lest 30/3 2011)]
*''Hamar lærerskole 100 år'', Hamar 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007051401075}}
*''Hamar lærerskole 100 år'', Hamar 1967.
*''I forandringens tegn: Hamar lærerskole 1967-1977'', Hamar 1977.
*''I forandringens tegn: Hamar lærerskole 1967-1977'', Hamar 1977.
*[http://www.regjeringen.no/upload/KD/Hoeringsdok/2010/201001140/110_Hoegskolen_i_Hedmark_Hamar_laerer.pdf Regjeringen.no: Høringsdokument om fredning/vern av Høgskolen i Hedmark]
*[http://www.regjeringen.no/upload/KD/Hoeringsdok/2010/201001140/110_Hoegskolen_i_Hedmark_Hamar_laerer.pdf Regjeringen.no: Høringsdokument om fredning/vern av Høgskolen i Hedmark]


{{F1}}
{{F1}}{{bm}}
 
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1867]]
[[Kategori:Etableringer i 1867]]
[[Kategori:Opphør i 1994]]
{{artikkelkoord|60.79625|N|11.07473|Ø}}