Hamarkrøniken: Forskjell mellom sideversjoner

Utfyllende tekst
(Ref.)
(Utfyllende tekst)
Linje 2: Linje 2:


==Forfatteren==
==Forfatteren==
Det er rimelig å anta at vi aldri vil få vite helt sikkert hvem som har skrevet Hamarkrøniken. Men det kan være mulig å sirkle inn miljøet forfatteren (eller forfatterne) kom fra. For det første virker det åpenbart at den eller de som skrev teksten har hatt stor lokalkunnskap. Videre framstår det også som sannsynlig at forfatteren har tilhørt et skrivekyndig og lærd miljø.


Den ukjente forfatteren har en lokalpatriotisk tendens. Språket antyder at han er fra [[Hedmarken]], kanskje fra selve Hamar.
Spekulasjonene ellers har vært mange. En av de fremste kandidatene er [[Thure Olavsson Hummer]], som etnologen [[Ragnar Pedersen]] peker på som mulig forfatter. Thure var født omkring 1530 og hadde studert ved universitetet i Rostock. I kildene opptrer han som [[kannik]], [[prost]] og leder av domkirkens skole, og han omtales som «en from lerder persone» av biskopen i Bergen, [[Absalon Pederssøn Beyer]], som han besøkte sommeren 1563. Thure tilhørte slekten Hummer, som i flere generasjoner hadde stått sentralt i det kirkelige miljøet på Hamar. En rekke andre medlemmer av familien Hummer er også trukket inn i diskusjonen om forfatterskapet. Den eldste av dem er [[Trugels kantor]], som var Thures bestefar og en framtredende representant for domkapitlet i Hamar. Litteraturhistorikeren [[Francis Bull]] gjetter på at Trugels kan ha vært forfatter, men holder det som mer sannsynlig at andre og yngre medlemmer av Hummer-familien førte krøniken i pennen. Trugels – som var født allerede i midten av 1450-åra og nærmet seg 100 år på den tida krøniken ble skrevet – må snarere ha hatt en rolle som muntlig kilde, fabulerer Bull. Hans fremste kandidater er derimot Trugels’ sønn, Olav – som var bestyrer av bispegården – eller sønnesønn Lars – som var den trofaste drengen til Hamars siste katolske biskop, Mogens, som han også ledsaget i fangenskap. Olavs yngre sønn Thure, bror av Lars, nevner ikke Bull.  


Innholdet er fortalt til forfatteren av flere mennesker, hvorav noen er navngitt. Det er mulig at det var [[Trugels kantor]], kirkesangeren, som fortalte historiene om [[jærtegn]] og om den siste biskopens kamp.
Ved siden av Hummer-slektens mange medlemmer er det primært i kretsen rundt [[lensherre|lensherren]] [[Christiern Munk|Christen Munk]] og blant [[domkapitel|domkapitlets]] prelater at forskere har funnet fram til mer eller mindre troverdige kandidater til forfatterskapet. Et viktig utgangspunkt for spekulasjonene som har gått i disse retningene, er å finne i innledningen til skriftet, der det vises til et representativt møte som fant sted på lensherrens initiativ sommeren 1553. I tillegg til lensherren og Trugels kantor deltok følgende personer på møtet: «[…] mester Torbjørn av [[Toten]], mester Amund Ellingsen av Hadeland, herr Bård Rolfssøn av Stange […]. Videre Bernt Hård lagmann, Christoffer Mogenssøn til Vie, Hans Krukov til Tjerne []» Blant alle disse er det vel rimeligst å tenke på en eller flere av de geistlige som mulige kandidater, hvis vi skal holde oss til kriteriene ovenfor. Men for øvrig blir dette nærmest ren spekulasjon.


De som er nevnt er:
* [[Christiern Munck]], lensherre.
* [[Trugels kantor]], kirkesanger ved Hamar domkapitel.
* Mester Torbjørn fra Toten, «en mand ved hundrede aar».
* Mester Amund Ellingsen fra Hadeland.
* Herr [[Bård Rolfssøn (prest)|Bård Rolfssøn]], sokneprest til [[Stange prestegjeld|Stange]].
* Flere ikke navngitte geistlige i følge med Bård Rolfssøn.
* Lagmann Bendt Haar.
* Christopher Mogenssøn til Vie.
* Hans Kruchou til Tjerne.
* Flere ikke navngitte odelsbønder og «andre forstandige mænd».


==Skriftets formål og bakgrunn==
==Skriftets formål og bakgrunn==
Veiledere, Administratorer
2 301

redigeringer